Fresjeborgen i Larvik.

"Under 7 års krigen fra 1563 til 1570, sikret befestningen på Fresjehøyden over Larvik sammen med andre tiltak," skriver Odvar Schrøder Jensen i kveldens innlegg. 


Dette bildet av Allert van Everdingen kan være inspirert av hans besøk i Larvik.Vi ser husene på Bergeløkka mens steinhusene lå lenger  ned og ut mot Farriselva.Til høyre for bebyggelsen på Farris eidet skimtes Larviks fjorden.

Fresjeborgen i Larvik.

Da dansken Iver Jensen Jernskjegg kom til Larvik med sin norske familie for å drive sagbruk og trelasthandel, var han også vel kjent i landet, og med det han skal beskjeftige seg med. Han kom til Norge som væpner i 1527, da han sammen med Mogens Gyldenstjerne kom til hit og overtok Akershus festning, og med det makten i Norge for Danskekongen. Han ble lensherre over Gimsøy klostergods, men mistet det i kongestriden fem år senere.

Han kom siden til Østfold, som lensherre i Smålenene, hvor han giftet seg med Karen Olavsdatter Galle. En ung dame fra en av Norges betygeligste adelsleker. Hennes far Olav, som var den siste norske kommandant på Akershus, var død, og ved hjelp av hennes arv og økonomisk støtte fra Galle familien, kunne han etablere seg i Larvik.

 I området ved Larviksfjorden mellom Lågen og Farris lå det tre gårder på ra ryggen som var selvdrenerende, Hovland, Nannaseter (Nanset) og Fresje (Fritzøe). Iver Jensen makeskiftet med kongen og overtok Fresje som var gammelt kirkegods, siden Nanset og fikk da kontroll over Farriselva (Nannarå), hvor han fikk rettigheter til det rike laksefiske og mulighet til å sette opp oppgangssager som ikke fantes i Nannarå (Farriselva).

Familien flyttet fra Hovin ved Mjøsa til Larvik i 1540, etter at han hadde startet opp sin virksomhet ved Farriselva noen år før, og de bosatte seg i de lafta husene på Fresje, som nok ble utvidet og modernisert med skorstein, grue. Dette var i en urolig tid i Norden med krig, statskupp og sjørøveri, så Iver Jenssen måtte sikre sin virksomhet mot overfall og ran. Han hadde også en voksende familie å ta hensyn til, og da hans kones familie hadde opplevd at deres gård Hovin var blitt brent i urolighetene 1523, så Iver Jenssen valgte å bygge et hus i stein på Fresje (Fritzøe) for å sikre seg at det ikke kan settes i brann.

Det ville trygge familien der det lå på høyden over Farriselva og Larviksfjorden. Han kunne også sikre sine interesser med å plassere kanoner på høyden for å ta kaprere og sjørøvere under ild. Kanonene hadde den gang en rekkevidde på 500 meter, men det ville være en stor fordel å plassere dem i høyden for å øke rekkevidden. Han hadde nok også i tillegg befestet havna ved elva og stranda som fremdeles heter Batteristranda. Steinhuset som også ble brukt som gårdskirke, ble på folkemunne kalt «Borgen», og da sønnen Peder etter farens død i 1570 overtok Fresje, bygde han et steinhus til. Der storsalen  sto ferdig til den «Store festen» i 1593, hvor hans sønn Iver, som allerede var døpt, ble kristnet av biskop Jens Nilssønn. De to husene er avbildet på sjøkart fra 1585 hvor de figurer som et sjømerke.

På 1400 tallet fikk Europa gevær som kunne skyte gjennom en tykk rusting, men de var veldig upraktiske, og måtte settes på stativ og avfyres med en lang lunte.

På midten av 1500 tallet kom de første muskettene. Disse kunne avfyres uten stativ og hadde flintelås, men det er lite sannsynlig at de hadde funnet veien til Larvik på den tiden, så her var det nok armbrøst som ble brukt som skytevåpen, sammen med sverd og andre slagvåpen.

Under 7 års krigen fra 1563 til 1570, sikret befestningen på Fresjehøyden over Larvik sammen med andre tiltak, at svenskene ikke fikk gjort noen skade her.

Skien ble brent sammen med Istre kapell i Tjølling, gårdene Auli i Sem og Skjærsnes i Stokke hvor datteren til Iver bodde. De ble nedbrent sammen mange andre gårder, men det verste var at svenskene plyndret og brant domkirken i Hamar.

Historiker, filosof, professor Gunnar Christie Wasberg som lanserte Fresje/Trudvang teorien, mente at den hollandske maleren Allart van Everdingen besøkte Fritzøe og den daværende eier Nils Lange. Lange var under Hanibalfeiden i 1644 landets finansminister, og gift med datteren til riksadmiral Ove Gjedde.

Everdingen var kommet til Norge sommeren samme år, da vinden slo seg vrang, og skipet han var på reise med til Baltikum havnet i Risør. 
Der tegnet han en akvarell som blir regnet som det første landskapsbilde fra Norge. Ifølge Marius Hauge kom Everdingen også til Risørtraktene, og et motiv fra Langesund gir også et sikkert holdepunkt på at han var i Norge, og det at han kalte sine tegninger og malerier, Norsk fjord, Norsk foss, Ensomhet i Norge og Norsk fjell landskap også videre, beviser hans på tur i Norge.

Wasberg mente at Everdingens reise her i landet også gikk videre fra Langesund over Helgeroa til Fritzøe i Larvik, hvor han traff Nils Lange, og vi mener at to av hans malerier er inspirert av bebyggelsen på Fritzøe. Allert van Everdingen var veldig fasinert av norsk bebyggelse, som var så forskjellig fra Nederlandsk, og han var en romantiker. Nils Lange bygde to år senere i 1646 Farrisdemningen, som økte vannstanden i Farris med over fire meter, og Farris ble et basseng.

Byggingen stred imot Magnus Lagabøters landslov, som danskekongen hadde lovet å styre Norge etter, men Nils Lange som nå var finansminister og god venn av stattholder og kongens svigersønn Hannibal Sehested fikk tillatelse til dette første store naturinngrep i Norge. Grunnen kan være at de to ifølge lokalhistoriker Lorents Berg hadde et homoseksuelt forhold.

Demningen på Farriseidet brast i et forferdelig regnvær i 1653, mens Nils Lange døde året før. Flodbølgen medførte at steinhusene ble undergravd av flommen, og raste ut i dalen ved Farriselva eller Nannarå, som elva het før demningen ble bygd. Det har gått mange ras der gjennom tidene, senest for noen få år siden. Naturinngrepet ved bygging av demning gjorde at hele landskapet ved vassdraget endret seg i 1646. Det var også en forferdelig kuldeperiode på den tiden, så bassenget lå islagt store deler av året, og transporten over Bøkeskogen til Eidet gikk over isen eller far - isen.

Før demningen het vannet Lysa. Bøkeskogen eksiterte heller ikke den gangen, bare enkeltstående bøketrær. Skogen oppsto for 150 år siden, som et resultat av snauhogst og trekullbrenning, men for å felle en bøk måtte en ha kongelig tillatelse. Det gjorde at bøk overtok der «skogen var uthogd til kull». 

Det at elva og vannet har samme navn har ført til misforståelsen om at steinhusene eller «Fresjeborgen» lå ved Farrisvannet. Steinrestene etter de to hus lå i skråningen i Hammerdalen. Da Gyldenløve overtok Fritzøe og opprettet Laurvig Grevskap 18 år senere i 1671. Brukte han restene av «Fresjeborgen» i sine bygninger Herregården, Kirken og Steinhuset, men før det hadde sikkert Larviks innbyggere hentet stein der til trapper, skorsteiner og grunnmurer. Vi har et bevis på det i grunnmuren i Larvik kirke, som har en stein med et halvt Olavskors, som vi mener har prydet steinhuset på Fresje, som var Larviks første kirke i katolsk tid. Ellers har kirken en kistemur av stein, men er kledd med hollandsk klinkers.

Står vi på festplassen i Bøkeskogen befinner vi oss på Larviks første veikryss. Her møtte raveien fra Nanset veien fra Vestmarka, som gikk ned Gårdsbakken til havna. Veien til Fresje gikk forbi gamle gravhauger gjennom steingjerdet til Bergeløkka hvor Fresje lå. Navnet Fresje kommer av berg knatter som stikker opp i terrenget. Gården ble senere brukt til beiteområde for jernverkets hester, og ble da kalt Bergeløkka. Nede ved Farris ved Roklubben var det det fergested (Jan W. Kroon Holm), og her lå det på 1800 tallet tre hus (Fritzøe Eng). Området ble også tidvis brukt som avfallsplass, og området er fullt av jernslagg fra jernverket, bygningsdeler og annet skrot.

Hva bygger så Østlands Posten, Larvik Museum, Larvik kommune og andre autoriteter sitt syn om plassering av Fresjeborgen på. Først og fremst folkelig tradisjon. Borgen raste ut i Farris. Problemet er at både elva og vannet har samme navn etter byggingen av Farrisdemningen. 
Så mens Lars Knutsen på Yttersø gård Larvik en 2. og 3. september 1653. skrev, i sin bibel.
« Da utgikk de mektige stenhus, som var hans velbyrdige Niels Langes, formedelst det gruelige vann som kom av Farris med den langvarige regn som falt samme tid, dessuten bakken og de skjønne gårder og hus, og også prestegården samt blokkhuset og halve kirkegården.», 
så mister folketradisjonen grepet om plasseringen. Det ble til at Borgen som raste ut i elva etter hvert som årene gikk ble til den raste ut i vannet, og over 250 år senere kommer de første historikerne med sine hypoteser. Den første er topografen Jens Edvard Kraft. Han var den første som etter danskeveldet, på faglig grunnlag i 1820 - 35, fastslo Fresjeborgens beliggenhet ved Farrisvannet i sitt monumentalverk «Topografisk - Statistisk Beskrivelse af Kongeriket Norge».

Denne teorien virket forvirrende på historikerne, og ser vi litt nærmere på den, så forteller den at da Farrisdammen sprang, kom det en flom som rev med seg hovedbygningen som skal ha stått på en tange i Farris, og som også ble revet vekk av flommen. Problemet var bare at denne plasseringen av hovedbygningen - var på oversiden av demningen!

Da kom det inn en hjelpende hånd av forrige århundrets historikere, en berømt historiker - professor Amund Theodor Helland. «Han tvilte på riktigheten av at et dambrudd kunne ha den følgen at tangen med Fresjar hovedgård som lå ved Farrisvannet kunne rase ut på grunn av et dambrudd.» 
Helland lanserte da en annen forklaring, nemlig at det omvendte synes å ha skjedd. Fresje på sin tange hadde rast ut ved et leirfall på denne tangen, og at dette så voldte en flom så demningen brast, og elven tok sagene. Til det kan sies at tradisjonen sier at Borgen seg ut langsomt, så det var mulig å redde møbler og inventar. Det motsier hans teori om dambrudd på grunn av et leirfall og flodbølge, men hans teori ble godtatt. Problemet var løst og siden har mange prominente historikere sluttet seg til denne teorien sammen med lokalavisa Østlands Posten, (som opererer som et slags lokalt historielag), Larvik kommune, Larvik Museum og Larvik Historielag.

Hvem er nå denne Amund Theodor Helland som over 250 år etter katastrofen med dambrudd i Larvik kan, skal vi si, på stående fot lanserte denne hypotesen om et leir ras på tangen i Farris, og som har satt sitt preg på Larvikshistorien med sin fikse ide` helt opp til vår tid. 
Han var geolog og politiker (venstre), og ble cand. min. i 1868, og ble i 1885 tilsatt i et ekstraordinært professorat i bergbyggingslære og geologi ved det Kongelige Frederiks Universitet i København. Et embete han beholdt til han døde.
Helland var en allsidig person. I dag er han best husket som kultur geograf, og det omfattende verket hans «Norges land og folk» er topografisk-statistisk beskrevet i 42 tykke bind, som i format og omfang er en unik kilde til landet i denne tida. Verket inneholder skildringer av landskap, samfunn og folk. Karakteristikkene hans av samer var at han mente at de befant seg på et laverestående utviklingstrinn enn nordmenn. Noe han også til en viss grad gjaldt kvinner. Han omtalte sin kollega Thekla Resvoll som; 
«Hon er en meget betydelig vitenskapsmann, men jeg hadde aldri trodd at et kvinnfolk kunde nå så langt». 

I tillegg til dette hadde han æren for teorien av leir raset i Farris natten mellom 2. og 3. september i 1653, noe som medførte at Farrisdammen sprang.
En teori han lanserte over 250 år etter hendelsen, mens en samtidig kilde (Jens Knutsen på Yttersø gård i 1653) gir en annen fremstilling, mens botaniker, vegetasjonshistoriker og pollenanalytiker Helge Irgens Høeg er svært tvilende til teorien om leirras. Da ville det ikke vært rester igjen på land!

Odvar Schrøder Jensen
Lokalhistoriker.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Kultur, ukultur og strategi.

"Erkjenn at Larvik Kommune har et ledelsesproblem og ta det derfra! " skriver Thore Brastein i kveldens innlegg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kultur, ukultur og strategi.

Assisterende rådmann Ingvild Aartun instruerte oss innbyggere i ØP 7. juli om etikk og utdypet sin fortvilelse over lokale "skribenter". For å sitere: "Personer som gjennom en spekulativ fremtoning utelukkende har som formål å spre negative omtale av Larvik - både kommunen og enkeltaktører".

Litt av en påstand fra en jurist?

Etter å ha summet seg i 3 uker kom selveste rådmann Jan Arvid Kristengård på banen med en lang og utfyllende kommentar hvor han tok for seg "Bøkebloggens digitale gapestokk" i ØP 26.juli.

Mener Kristengård og Aartun, som ansatte toppledere i "konsernet" Larvik Kommune at disse såkalte "spekulative skribenter som sprer negativ omtale" er en anonym gjeng med skrivekløe, kun har som formål å sverte kommunen sin, ikke tør å stå fram med navn og samtidig være de som må ta ansvaret for det som går galt? Så vidt meg erfart blir alle, både positive og kritiske? meninger og innlegg i ØP og Bøkebloggen signert med navn?

Mener Kristengård og Aartun at dere som ledere av kommunens administrasjon, sammen med kommunens politiske styrer er så suverene at vi "spekulative skribenter som sprer negativitet" snarest må slutte med vår "negative omtale"? Da nærmer vi oss vel det motsatte av demokrati og ytringsfrihet - gjør vi ikke det da Aartun?

"Ække du jurist`a"

Mener Kristengård og Aartun for alvor at kommunens innbyggere stilltiende skal akseptere tvilsomme ansettelser og avgjørelser både administrativt og politisk uten at noen på vegne av de mange tør å ytre seg.

Da skjønner jeg hvorfor ØP i sin tid var kritisk til betingelser vår rådmann stilte for å ta jobben som rådmann.

Aftenposten hadde torsdag 26. juli en interessant kronikk av kommunikasjonssjef og tidligere journalist Frode Nakkim. Bakgrunn for kronikken var Rosenborg som sparket treneren sin og Nakkim tok til orde for forskjellen og sammenhengen med kultur og strategi. At kultur spiser strategi til frokost er en anerkjent sannhet i næringslivet, en påstand som er brakt til torgs av professor Peter Drucker og gjort mest kjent av Ford-sjefen Mark Fields. Av mange veldokumenterte grunner blir spesielt fire grunner trukket fram:

* Folk er lojale til kultur, ikke til strategi.

* God kultur gjør organisasjonen fleksibel, ikke minst når det butter.

* God kultur skaper entusiasme og energi.

* Kultur som støtter retning og mål, fremmer prestasjon.

I beste og mest positive mening og hensikt - kunne det passet i Larvik kommune? 

Litt populistisk: "Passær´e".

Da assisterende rådmann Ingvild Aartun hadde sin totale utblåsning om etiske grenser og hva vi skal akseptere, slo det meg å se på hva etikk dreier seg om. Uten å utdype det, dreier det seg om noe så enkelt som:

Hvordan vi mennesker bør handle!

Overført til administrativ og politisk etikk i Larvik Kommune kan vi kanskje tørre å løfte fram mange av kommunes administrative og politiske avgjørelser gjennom de senere år. 

Politikere som setter grenser, bestemmer regler, fatter vedtak og legger byplaner - og som dagen etter avgjørelser og signeringer er de første til å gå på akkord med seg selv.

Jeg tror det handler om etikk Aartun!

Erfaringene er vel også at administrasjonen for ofte lett lar seg presse og gå på akkord med byggeetikk, regler, vedtak og byplaner.

Jeg tror det handler om etikk Aartun!

Nevner med "gru" dokumentet fra kommunen i forbindelse med avvik til et nytt sentrumsbygg hvor kommunen til slutt måtte konkludere med at nå hadde utbygger fått tillatelse til så mange avvik fra vedtak, regler og lover at strek måtte settes.

Hvis konklusjonen da blir at professor Peter Drucker har rett i at kultur spiser strategi til frokost, vel så har rådmann og assisterende rådmann en oppgave å løse. Tror det kan være smart å starte innad i egen organisasjon før dere lettvint prøver med "Forsvar er det beste angrep".

"Passæ`ke bestandi" Aartun!

Eller mener dere at det er "de spekulative fremtoninger som utelukkende har som formål å spre negativ omtale" som skal bære "børa" for alt det ØP graver og presenterer på print?

Det er ikke lett å sitte i glasshus Aartun?

Erkjenn at Larvik Kommune har et ledelsesproblem og ta det derfra!

Be om hjelp!

Som en god bekjent sa til meg i fjor sommer: "Larvik kommer ikke videre uten en ny, samlende og entusiastisk ordfører og en kraftfull, dyktig og kreativ rådmann".

Fortsatt god sommer!

NB! Dette er ikke noe forsvarsskrift for Bøkebloggen eller dens redaktør, men som et uttrykk for den frustrasjon mange innbyggere sitter inne med.

Thore Brastein

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Lørdag 28 juli 2018 følger deLillos opp sin lange tradisjon med utekonsert i Kjerringvik. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Festivalen arrangeres her på Fornet i Kjerringvik.

Årets deLillos konsert i Kjerringvik.​

De akustiske konsertene er et konsept som deLillos har laget for en spesiell setting i blant annet i Kjerringvik, dørene åpnes kl 1700.

 

deLillos skriver følgende på bandets Facebook side: 

"Da vi ga ut albumet "La oss bli fri for all nostalgi" i 2017, som har et akustisk lydbilde, fikk vi lyst til å ta med oss dette ut på konserter. 
Så etter fjorårets forsiktige start, med akustisk konsert bl.a. i Kjerringvik, har vi denne vinteren og våren spilt mange flotte akustiske konserter i kulturhus og teatre rundt i landet - Dette har vært til glede ikke bare for oss selv og publikum, men også for sangene i seg selv, hvor spesielt tekstene får en annen innramning. 
Vi har derfor lyst til å gjøre noen få slike konserter utendørs nå i sommer, og siden Kjerringvik har en helt spesiell plass i vårt hjerte er det naturlig å legge en av dem dit! "
Velkommen, hilsen deLillos

Billetter til konserten kan kjøpes her på Ticketmaster eller på Hemgrillen i Tjodalyng.

Ta også en titt innom hjemmesiden til Kjerringvik Vel&Båthavnforening på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere ikke ønsker å kommentere på blogg eller Facebook.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik kommune droppet korrupsjonforebygging.

Rådmann i Larvik på direkten på NRK Vestfold.


foto:larvik.kommune.no

Larvik kommune droppet korrupsjonforebygging. 

NRK Vestfold har i dag en sak hvor de setter fokus på Telemark kommunerevisjon sin gransking av Byggesak i Larvik kommune. Både forvaltningsrevisor Anne Sæterdal fra Telemark kommunerevisjon og rådmann Jan Arvid Kristengård har uttalt seg i saken. 

Du kan høre hele saken fra NRK Vestfold på denne linken. 

Telemark kommunerevisjon påpekte alvorlige funn i rapporten. Men administrasjonen svarte opp med at tilsyn ikke lenger skal fatte vedtak om ferdigattest. Se utklipp fra rapporten under. 

Rådmannen bekrefter til NRK Vestfold at disse rutinene ikke følges i dag. Tilsynsavdelingen har så langt i år skrevet ut ca 70 ferdigattester. 

Rådmannen hadde frist til 1 juli om å legge fram sin rapport til Kontrollkomiteen 1. juli om kommunenes oppfølging av Telemarks kommunerevisjons rapport. 

Hva mener Larviks politikere nå når administrasjonen ga lovnader i oktober 2017 som ikke følges ? Og hva mener Kontrollutvalget  ?

 

Arne Sandnes

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hvor er politikerne nå når det stormer i Fram ?

2 mai 2018 behandlet Larvik kommunestyre en søknad fra Fram IF.

Hvor er politikerne nå når det stormer i Fram ?​

2 mai 2018 behandlet Larvik kommunestyre en søknad fra Fram IF. I møtet fremmet ordfører Rune Høiseth, Ap, følgende alternative forslag:

  1. Larvik kommune går i dialog med Fram IF og Vestfold fylkeskommune som eier av THVGS, for å sikre arealer til fremtidige idrettslige formål. 

  2. Larvik kommunes medfinansiering av idrettsanlegg økes fra 2 mill til 5 mill årlig. Prioritering i henhold til Vedtatte tiltak etter anbefaling fra idrettsrådet. Kommunestyret gjør denne vurderingen i forbindelse ved disponeringen av årsregnskapet for 2017 eller i en samlet vurdering ved behandling av tertialrapporten i kommunestyrets møte 13. Juni 2018.

Tormod Knutsen, MDG, fremmet følgende alternative forslag:

Viser til tidligere forslag da Fram trengte 7 mill for å beholde plassen i tippemiddelkøen.

  • Larvik kommune tilbyr å kjøpe det aktuelle arealet for 7 mill. kroner.

  • Fram tilbys å leie arealet for en symbolsk sum per år i 50 år.

  • Det forutsettes at overskuddsenergi fra fremtidig kunstfossen bane benyttes til oppvarming av skoleanlegg og Boligmappa Arena.

Det er viktig å sikre arealet for fremtidige idrettsformål.

Alle dokumenter i saken kan dere lese på denne linken. 

Votering:

Det ble først votert over Knutsens forslag, som kun fikk støtte fra MDGs 2 stemmer og falt.
Det ble deretter votert over pkt. 1 i forslaget fra ordfører, som ble enstemmig vedtatt.

 

Hva nå politikere ? 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Dør laksen i Lågen nå på grunn av mangel på oksygen ?

"Dette har vi opplevd tidligere den gang jeg arbeidet i Lardal kommune, " skriver tidligere teknisk sjef Lars Solheim i en kommentar på Bøkebloggen.

Licensed from: DCChefAnna pixabay.com

Dør laksen i Lågen nå på grunn av mangel på oksygen ?

Fiskere ved Brufoss i Numedalslågen ser stadig død laks som flyter i elva. Mangel på oksygen på grunn av langvarig varme kan være årsaken. Les saken på NRK Vestfold på denne linken. 

Bøkebloggen delte denne saken sist uke og tidligere teknisk sjef Lars Solheim i Lardal kommune la igjen denne meldingen på saken. 

"Dette har vi opplevd tidligere den gang jeg arbeidet i Lardal kommune. Etter en varm periode startet laksen å dø og sykdommer slo til i stort omfang. En beredskapsgruppe ble etablert og vi konkluderte den gang at magasinene måtte slippe vann for å kjøle ned elva."

"Dette koster selvsagt penger for regulanten og takket være rask og bestemt innsats fra daværende fylkesmann Mona Røkke imøtekom regulanten henstillingen fra Vestfold. Etter en snau uke var krisen over og etterhvert kom det også nedbør. Dette var dengang opplagt rett medisin."

"Men det var altså rask avklaring av hva som var under utvikling og derpå bred oppslutning fra Vestfold, -inklusive politisk nivå, - formidlet av fylkesmann Mona Røkke som gav effekt. Dersom det blir omfattende utbrudd av fiskesykdommer har Mattilsynet ansvar for oppfølging."

Det blir spennende å se om nåværende fylkesmann kommer med de samme henstillingene til kraftselskapene om å slippe på mer vann. Hvis det da finnes mer vann i magasinene 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Bøkebloggens redaktøransvar.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bøkebloggens redaktøransvar.

2 mars 2016 startet jeg Bøkebloggen og det er lagt ut over 500 saker så langt. Under er litt av det jeg skrev i første innlegget. 

Bøkebloggen er en ny blogg som kommer til å skrive om saker som kanskje engasjerer folket. Siden navnet ble Bøkebloggen så vil nok mange saker handle om hva som skjer i Larvik. Men Bøkebloggen tror at mange saker også kan engasjere folket i resten av landet. 

Larvik har som kjent kun én lokalavis. Dessverre så har dette medført et media monopol hvor ikke alle saker og leserbrev kommer på trykk.Men på denne bloggen vil det både komme gladsaker og saker som dere kanskje ikke vil finne i avisene. 

Jeg vil også gjerne ha innspill og tips om saker leserne brenner for. Og det vil være muligheter for gjeste bloggere :-) Kommentarfeltene både på bloggen og på Facebook-siden kan benyttes. Hvis en heller vil kommunisere på mail så er adressen : bokebloggen@gmail.com

Jeg har stått som eier og ansvarlig redaktør for det som er skrevet og jeg har hatt flere som har bidratt med innlegg. Stor takk til alle dere. 

Samtidig ser jeg nå at jeg burde gått ut tidligere med denne info for å unngå alle spekulasjoner og kommentarer. 

Bøkebloggen vil fortsette å sette fokus på rettferdighet og likebehandling i samfunnet. Og gjestebloggere er fortsatt hjertelig velkommen !

Tusen takk til alle dere som har lest Bøkebloggen og jeg håper dere fortsatt vil være med videre. 

 

Arne Sandnes 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hvorfor går du til ØP assisterende rådmann Ingvild Aartun?

Hvorfor tar du ikke kontakt med Bøkebloggen for å få mere info om torsdagens innlegg?

Hvorfor går du til ØP assisterende rådmann Ingvild Aartun?

Bøkebloggen ble i dag ca kl 1730 oppringt på hemmelig nummer fra en journalist i ØP. Hun jobbet med en sak om innlegget BB la ut torsdag kveld. Det viste seg at assisterende rådmann Ingvild Aartun hadde sendt inn et leserbrev som skulle på trykk. 

BB ønsket ikke å komme med ytterligere informasjon til ØP før vi hadde fått snakket med Ingvild Aartun. Vi ønsket å informere henne om hvilke dokumentasjon vi sitter på. Mye av denne dokumentasjonen er også oversendt til Kontrollutvalget høsten 2017.

Ingvild Aartun ble oppringt ca kl 1830, men valgte å sende denne meldingen tilbake : "Hei. Jeg er litt opptatt. Send melding. VH Ingvild Aartun."

BB sendte denne meldingen tilbake umiddelbart: "Fint hvis du ringer oss opp angående Bøkebloggens sak i går. Litt rart at vi blir kontaktet av ØP . Lurt at du vet hva vi sitter på av dokumentasjon før du setter fokus på BB i Øp."

Ingvild Aartun har dessverre ikke ringt oss opp igjen. 

 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik kommunes bygningskontrollør fikser tilsynsrapporter på bestilling.

Kommunalsjef Hilde Bøkestad, nå må du rydde opp. 


foto: nyelarvikkommune.no/ pd.no

Larvik kommunes bygningsinspektør fikser tilsynsrapporter på bestilling.

Larvik kommune faller kraftig på årets kommunebarometer.  " Dette skal vi snu," sier ordfører i dagens lokalavis. En av grunnene til det kraftige fallet tror vi skyldes all støyen i Byggesak det siste året. 

Bøkebloggen har fulgt byggesak tett de siste tre årene. Samtidig har vi også mottatt titalls mailer fra fortvilte innbyggere som har fortalt historier om hvordan bygningsinspektør Tom Mangelrød i byggesak forskjellsbehandler kommunens innbyggere. 

Tom Mangelrød drev sitt eget byggmester firma tidlig på 2000 tallet. Firma gikk konkurs og han ble så ansatt i Larvik kommune som bygningsinspektør.  Se denne saken fra 2006. 

Som bygningsinspektør i Larvik kommune har Tom Mangelrød de siste 10 årene vært en person med stor makt. Men han har dessverre bygd opp en avdeling hvor han "ordner opp" for nære venner og noen utbyggere , mens andre personer har fått "svi". 

Byggesak ble gransket av Telemark kommunerevisjon høsten 2017. Her påpekte revisjonen at tilsynsavdelingen i Larvik kommune led av meget store mangler og ledelsen hadde ikke kontroll med virksomheten. Les saken på denne linken. 

Kommunalsjef Hilde Bøkestad, nå må du rydde opp i dette. Larvik kommune kan ikke ha en bygningsinspektør som holder tilsyn og lager tilsynsrapporter på bestilling. 

 

Les tidligere  sak "Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?" på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Seilskuta Aleksander Von Humbolt på plass i Larvik.

 


foto: Larvik Sjømmansforening

Seilskuta Aleksander Von Humbolt på plass i Larvik.

Nå er seilskuten på plass i indre havn i Larvik. Dere finner mer info om Aleksander Von Humbolt på denne linken. 

I følge Larvik Sjømannsforening så blir det omvisning på skuten i helgen. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Angrer du på hva du har sagt ja til Turid Løsnæs ?

Megler Knut Leinæs blir i et leserinnlegg kritisert for at han gir et tydelig politisk signal hvor han indirekte sier noe om nåværende politiske ledelse.


foto:nye.larvik.kommune.no

Angrer du på hva du har sagt ja til Turid Løsnæs ?​

Som kjent så har Larvik kommune solgt Nanset skole til LABO for 21,1 mill. Det var megler Knut Leinæs som hadde oppdraget for kommunen. Etter harde budrunder var det Labo vant og prisen ble ca 5 mill over prisantydning. 

Etter oppslag i lokalavisen så går nå gruppeleder i AP ut med sterk kritikk mot megler Leinæs sine uttalelser. "Megler Knut Leinæs som har hatt salgsoppgaven på vegne av Larvik kommune, han vil imidlertid også ha et ord med i laget. Megler Knut Leinæs mener at her må det tenkes høyder, og det har han tydeligvis et godt håp om skal ordne seg."

Hva ønsker Turid Løsnæs å oppnå med dette ? 

Bøkebloggen har fulgt med på hva Turid Løsnæs har stemt ja til i Planutvalget de siste årene. Vi nevner Kvartal 9 og Brannstasjonen i sentrum. Er det slik at noen utbyggere får særbehandling ?

Er dagens leserinnlegg et forsøk på å fortelle innbyggerne at hun fremover mot valget i 2019 skal følge lover og regler slik at dispensasjoner ikke gis ? Eller er hun skremt over å se resultatet av byggene hun har godkjent de siste årene ?

" Det som er erfaringa i dag i forbindelse med plan- og byggesaker i Larvik kommune, er at det stadig søkes om dispensasjoner i disse sakene," uttaler Turid Løsnæs i lokalavisa. 

Angrer du på hva du har sagt ja til Turid Løsnæs eller er det valgflesk du prøver å formidle ?

 

Se Kjell Ronald Hansen sitt innlegg "Utbyggere, investorer og støttespillere." på denne link. 

Se tidligere sak "Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?" på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Utbyggere, investorer og støttespillere.

"Det er nå på tide med utskiftning av en rekke politikere," skriver Kjell Ronald Hansen i kveldens innlegg. 


foto:krf.no/larvik.kommune.no

Utbyggere, investorer og støttespillere.

Nye og spektakulære byggeprosjekter, det ene større enn det andre, dukker stadig opp i Larvik kommune. Og i byggesaksavdelingen hoper søknadene og sakspapirer seg opp, i hvert fall fram til i våres. Administrasjonen forklarer det med høyt sykefravær; det ene virker selvfølgelig inn på det andre og motsatt vil jeg tro. Men det er innlysende at den viktigste årsaken er alle dispensasjonene. Dispensasjoner betyr i praksis merarbeid og omkamper. I 2012 ble det ifølge Telemark Kommunerevisjon gitt 37,4% dispensasjoner i byggesaksavdelingen og av rådmannen, og når sakene kom til planavdelingen, var dispensasjonene hele 64,7%. Tilsvarende tall foreligger merkelig nok ikke for 2013 og 2017. Forholdene har antagelig ikke bedret seg nevneverdig de siste årene.

Nå senest foreligger det et utkast og en søknad om et gigantprosjekt på Vadskjæret. Innledningsvis må jeg innrømme at jeg ble fasinert første gang jeg så prosjektet, - før jeg fikk vurdert det ordentlig i forhold til omgivelsene og tenkt over konsekvensene. Dette prosjektet er ment å være et såkalt «signalbygg», ifølge utbyggerne, i trappetrinnformasjoner som vil overstige Tårngården, Larviks høyeste bygg med sine 42 meter. Det vil omfatte mellom 15.000 og 20.000 kvadratmeter, av disse 10.000 kvadratmeter boligflate og tilsvarende med beboere. - Men prosjektet, trøkt inn på det lille Vadskjæret, kan jo på ingen måte sies å være tilpasset stedet, småhusbebyggelsen og området omkring med kirken og de historiske bygningene.

Det hele virker nærmest som en provokasjon, siden Sverre Sundsten for et par, tre år siden søkte om å oppføre et tårnbygg her på 8 etasjer/ 24 meter. Som vi husker fikk han avslag av kommunen og solgte seg deretter ut. De nye eierne av tomta kjenner selvfølgelig til forhistorien. Likevel forsøker de seg på noe som er nesten dobbelt så høyt. De tar tydeligvis sjanser i «Dispensasjonenes By» og kalkulerer med at det ordner seg.

I ØP dukker så en av utbyggernes og investorenes trofaste støttespillere, Stig Hatlo, opp. Han ber oss om å tenke større og høyere, og gjør narr av dem han påstår er imot alt som er annerledes, stort og høyt. Hans diagnose er at vi har høydeskrekk og at vi representerer stagnasjon og en fare for utviklingen. Mens han er i farta, gjør han oss like godt, uten forbehold, ansvarlig for alt som er galt i Larvik med sine «Trangvikshistorier». I fleng ramser han opp Sylvette og Sivbåten Ra som Larvik sa nei til, puslete Heyerdahl-monumenter på Revet og Bommestad, motstand mot Farris Bad Hotell, motstand mot høyhusene i Grandkvartalet og motstand mot ny båthavn ved Tollerodden. - Er det mulig å sause det mer sammen? Eller har han mer på hjertet? Mener han virkelig at vi utgjør en slik homogen masse som er ansvarlig for alt sammen?

Han er glad i byen vår, men han blir trist og lei seg når vi andre sabler ned alt som vi synes er utilpasset og for høyt. Derimot omtaler han arkitektenes og utbyggernes prosjekter som geniale. - At folk applauderer en slik argumentasjon forteller mye om bevissthetsnivået hos hans meningsfeller.

I forrige uke fikk Sverre Sundsten avslag på sitt nye prosjekt på Risøya. Og straks var Per Manvik, FrP, som alltid på pletten. Her presiserer han riktignok at politikerne ikke har en juridisk plikt til å legge Risøya-planene ut på høring, men derimot en moralsk plikt! Plikt fordi planene er så spenstige og kreative og at det er brukt så mye penger, tid og krefter på å utvikle dem. At planutvalget kommer og sier at de vet bedre enn arkitektene og utviklerne bak disse planen, synes han er meningsløst. - Og her er vi ved byggesakenes kjerne og ukultur i Larvik. 

Så vidt jeg vet er det ikke en eneste politiker som er på flere planutvalgsmøter, befaringer og formannskapsmøter enn nettopp Per Manvik. Hva gjør han egentlig der, Manvik? Bortsett fra å komme tiltakshavere og utbyggere i møte og anbefale dispensasjoner og omkamper til fordel for de kjøpesterke og deres advokater? - Jeg forstår det slik at planutvalget og byggesaksavdelingen i Larvik skal forholde seg til avtalte rammebetingelser og retningslinjer vedtatt av et flertall i kommunestyret, dessuten lov og rett fastsatt av statlige myndigheter. Det gjelder byplaner, kommuneplaner, kommunedelsplaner og bestemmelser om fortetning, gesimshøyder osv. og om avstand fra strandlinja. Dessuten forpliktelser som gjelder naturvern, truede arter, forurensning osv. Alt dette med tanke på kommunens innbyggere, deres rettigheter og velferd. - I stedet ønsker altså Manvik at private utviklere, kapitalforetak og deres arkitekter skal styre det hele uten innsigelser og motforestillinger. De vet best, ifølge Manvik. 

Med slike politikere i Larvik kommune er det helt nødvendig med kompetente saksbehandlere og ledere som har faglig tyngde og dømmekraft. Ansatte som kan stå imot et eventuelt press fra pågående og uhederlige investorer og utbyggere. - Det må kreves at leder for byggesaksavdelingen skal være sivilarkitekt (ark. med høyskoleutdannelse). Den samme utdannelsen bør også saksbehandlerne ha, eventuelt med inngående kjennskap og forståelse for arkitektur, byggeteknikk osv. og som kan vurdere bygningsmasser i relasjon til omkringliggende bebyggelse og omgivelser.  

All offentlig virksomhet forutsetter klare og entydige rammebetingelser og retningslinjer for en sunn utvikling og vekst. Da vet også investorene og utbyggerne hva de har å holde seg til. Da vil heller ikke dispensasjonsregimet kunne florere. - Og jeg er temmelig sikker på at også etter en slik klargjøring vil nye investorer og utbyggere komme til å melde sin interesse i Larvik, selv med mindre inntjening og overskudd. 

Det er nå på tide med utskiftning av en rekke politikere. Vi trenger kort og godt uavhengige, uhildete, og rettskafne personer som er sitt ansvar bevisst. Ja, i Larvik kommune er det faktisk så kritikkverdig at ikke engang oppnevnte kontrollutvalg fungerer! - Manvik alene er selvfølgelig ikke ansvarlig for alle dispensasjonene, men han og FrP har i en årrekke vært selve drivkraften i systemet. Spesielt oppsiktsvekkende er også at Krf i Larvik med sine to representanter mer og mer har blitt et haleheng til FrP. Jeg trodde faktisk dette partiet sto for helt andre verdier. 

 

Kjell Ronald Hansen     

 

Se tidligere sak "Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?" på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Er det nye Havnas hjerte i ferd med å stoppe?

Dessverre har samarbeidet mellom aktørene ikke vært optimalt, og spesielt mellom lokalt næringsliv og kommunen.

Er det nye Havnas hjerte i ferd med å stoppe?

Gjestgiveriet i Nevlunghavn er lagt ut for salg og vi som har tilbragt ledige stunder på stedet de siste 15 årene er urolige. Hva kommer ut av et eventuelt eier skifte og hvor lenge kan vi håpe på helårsdrift slik, vi har hatt det de siste 10 åra?

20 mai 2018 kunne vi lese følgende uttalelser i lokalavisa: "? Jeg gir meg siden Larvik kommune ikke er av de letteste å ha med å gjøre. Vi har Larviks dyreste parkeringsplasser, og de blir aldri ferdige med graving der ute.I tillegg blir vi sperret inne når det er konsert her ute på sommeren," forklarer Tor Erling Andersen. 

Vi snakker om det nye Havnas hjerte, hvor lokalbefolkningen har sitt vanningshull. Her har vi etterhvert fått «Mat for mannfolk», «Havna pikene», Fredagsklubb, Søndagsmiddagen, konserter og mye mer! Tor Erling og Eli med betjening har sørget godt for oss hele veien og vi er takknemlige. Hva dette stedet betyr for lokalsamfunnet kan ikke forklares, det må oppleves. Det har bidratt til færre «mørke vinduer» i store deler av året, med økt bruk av fritidseiendommer. Det har også bidratt til at folk med røtter og eiendom her, har meldt flytting og da forstår vi hva «det nye Havna» betyr. Langt mere enn Boplikten, har bolysten blitt stimulert og ført til nye tiltak i Havna.

Så til «unntakstilstanden» som har pågått det siste året i forbindelse med det omfattende Vann og Avløpsprosjektet (VA) regi av Larvik kommune. Etter en lovende start på Gjestgiveriet med alt som kunne krype og gå, har vi nå kommet til mål i på den andre entreprisen av tre. Dessverre har samarbeidet mellom aktørene ikke vært optimalt, og spesielt mellom lokalt næringsliv og kommunen. Her ligger årsaken til den sørgelige meldingen om salget av Gjestgiveriet, en til tider arrogant kommune, med en nærmest næringsfiendtlig holdning har fått råde. Det ville vært langt å foretrekke at kommunen hadde kompensert de næringsdrivende for de tap som er påført dem av VA prosjektet.

Da er det opp til de lokale politikere om de ønsker en fortsettelse av det som nå er i ferd med å skje, eller komme på banen å utøve ledeskap.
Vi ønsker naturligvis det siste.

 

Se tidligere sak "Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?" på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Eiendomsutvikler Sundsten er igjen i riksdekkende media.

Kanaltoget til Sverre Rye Sundsten stoppet i tirsdagens Planutvalg (PU) i Larvik.


foto: linkedin.com/larviksadvokatene.no

Eiendomsutvikler Sundsten var også i riksdekkende media 2006.

I tirsdagens Planutvalg (PU) i Larvik støttet politikerne rådmannens forslag hvor saken avvises og ikke sendes ut på offentlig høring. Det var kun Per Manvik FRP og Laila Eliassen KRF som stemte mot forslaget til rådmann. Les saken om "Er det miljøutfordringer som nå kommer til å stoppe prosjekt Stavern Kanal ?".

Det gikk lettere for Sverre Sundsten sist han ble omtalt i riksdekkende media. Det var i forbindelse med kjøpet av en fritidseiendom på Vikerøya i Larvik i 2002.
I perioden 2002-2005 fikk investor Sverre Rye Sundsten endret bruksendring to ganger og sikret seg gevinst på mange millioner kroner.

Her fikk han bruksendring fra hytte til helårsbolig for sin eiendom i 2002/2003. Hytta ble revet og erstattet av en helårsbolig.I februar 2005 ga Larvik kommune tillatelse til at eiendommen på Vikerøya fikk bruksendring. Denne gangen tilbake til fritidseiendom.

Eiendommen med egen strandlinje og utsikt ble så solgt for 20 millioner kroner sommeren 2005 til mangemillionæren John Niclas Hage.

"- Saken er veldig uheldig," uttalte Thorleif Krøgli, som var saksbehandler for boplikt i kommunen. 

Larvik kommune var skeptiske da søknaden om bruksendring dukket opp for andre gang. Likevel ga de sin velsignelse til omgjøringen. 

"-Administrasjonen har gjort en vurdering og lagt vekt på særlige grunner," opplyste RE-leder for plan og bygg, Lars W. Solheim.

De særlige grunnene som Solheim refererte til kom fram i et brev fra Sundstens advokat Steinar Sørlie. I brevet ble økonomiske grunner og krypdyrfobi (huggorm som var observert på tomten) nevnt som årsaker til at familien ikke kunne benytte eiendommen som helårsbolig. Kommunen valgte å se bort fra de økonomiske grunnene, men valgte å høre på grunnen om huggorm-skrekk.

RE-leder Solheim ville ikke uttale seg om han mente saken var uheldig. 

"- Jeg forholder meg til sakens historikk. Administrasjonen har gjort en vurdering og fylkesmannen har akseptert vilkårene," påpekte Solheim, som la til at plan og byggesak alltid prøvde å finne gode løsninger for allmennheten i alle saker.  Saken ble omtalt i Finnansavisen, "En kule i hyttemarkedet" 

 

Bøkebloggen observerer nå i 2018 etter kommunesammenslåingen at det har blitt vanskeligere å få "fikset" slike ting i Larvik kommune. Det er bra at riksdekkende media "slår på lyset" og setter fokus på all galskapen som "hele Larvik" snakker om på byen. 

Hvorfor tar ikke ledelsen og politikere i Larvik kommune tak i dette før det blåses i media ?

 

Se fredagens sak "Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?" på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Er det miljøutfordringer som kommer til å stoppe Stavern Kanal ?

Reguleringsplan for Kanal Stavern ved Risøya i Stavern avvises og legges ikke ut til offentlig ettersyn og høring, er rådmannens vedtak.


Kart hentet fra Miljødirektoratets nettside.

Er det miljøutfordringer som nå kommer til å stoppe prosjekt Stavern Kanal ?

Tirsdag 19 juni skal politikerne i planutvalget i Larvik behandle Stavern Kanal. Prosjektet inneholder cirka 160 planlagte boliger med pris fra 3,8 mill til 13,9 mill for de største og dyreste. I følge utbygger har folk skrevet seg på lister og er klare til å kjøpe leiligheter for over 150 millioner kroner.

Rådmannen mener forøvrig at omsøkt plan bør avvises fullstendig og ikke sendes ut på offentlig høring.

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Forslag til reguleringsplan for Kanal Stavern - gbnr.5001/407, gbnr.5001/495 mfl. ved Risøya i Stavern, avvises og legges ikke ut til offentlig ettersyn og høring.

Planforslaget, slik det foreligger, utfordrer:

  • -  Vedtatte byggehøyder og Staverns historiske silhuett.

  • -  Mudringsforbudet etter forurensningsforskriftens § 22.. 

  • -  Agnesbukta med viktige naturtyper og rødlistearter.

  • -  Forbudet mot landskapsinngrep/utfylling i sjø og forbudet mot utbygging i 100-metersbeltet (SPR for forvaltning av strandsonen).

  • -  Kommunedelplanens krav til arealer for uteopphold og lek.

  • -  Vedtatt grønnstruktur.

    Tiltakshaver må forholde seg til rammene i vedtatte planer, formannskapets råd i sak 050/17 og vurderingene i foreliggende sak.

    Tiltakshaver kan ikke planlegge kvartalslekeplass og nærmiljøpark på kommunens grunn gbnr. 5001/693.

Du finner hele dokumentet fra rådmannen på denne linken. Og her er link til alle dokumentene i saken. og tillegsdokumenter. 

 

Ta en titt på "Grunnforurensning,Miljødirektoratet" på denne linken.  

Se fredagens sak "Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?" på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Vet ikke venstre hånda hva høyre hånda gjør i Larvik kommune?

Nå må rådmann Kristengård ta tak i korrupsjons mistankene i kommunen.


foto:larvik.kommune.no

Vet ikke venstre hånda hva høyre hånda gjør i Larvik kommune?

NRK meldte torsdag at en byggesaksbehandler i Larvik kommune skulle ha godkjent saker for aktører han selv var kompanjong med via andre firmaer.

I forkant av avsløringen sendte kommunalsjef Hilde Bøkestad ut en epost til formannskapets medlemmer:

"Kort oppsummert handler saken om en saksbehandler i byggesaksavdelingen som hadde eierinteresser i et selskap som drev med eiendomsutvikling. Denne koblingen ble også gjort kjent gjennom en sak til planutvalget i  2011. Det ble i etterkant inngått en muntlig avtale med saksbehandler om at denne koblingen ikke ble akseptert. Saksbehandler har forholdt seg til avtalen. På bakgrunn av økonomiske forpliktelser trådte saksbehandler først formelt ut av firma i 2017, men det var ikke aktivitet i selskapet i Larvik i denne perioden, som avtalt," skriver Bøkestad i eposten.

Østlands Posten er raskt ute med en kopi av NRK sin sak på sin nettavis torsdag kveld. Her opplyser assisterende rådmann Ingvild Aartun at saksbehandleren IKKE har behandlet prosjekter han har hatt interesser i.

"- Nei, han har vært søker, og det ble det reagert på. Men han har ikke behandlet egne prosjekter, og det er veldig rart at NRK opplyser om dette, sier Aartun.

Fredag ettermiddag kommer Østlands Posten med nye opplysninger i en ny artikkel på nettet etter at kommunalsjef Hilde Bøkestad har gått grundig inn i sakene som NRK omtalte i sin reportasje på NRK Østafjells på torsdag. 

Bøkebloggen er forundret over hvordan Larvik kommune har svart opp media i denne saken. Assisterende rådmann Ingvild Aartun feilinformerer media på torsdag og så bekrefter kommunalsjef Hilde Bøkestad på fredag at saksbehandleren har behandlet flere prosjekter hvor hans kompanjonger har bygd ut. 

Nå er det virkelig på tide at "skipperen" Jan Arvid Kristengård står frem, han er Larviks øverste leder for kommunens administrasjon, og også øverste ansvarlig for all kommunikasjon fra kommunen. Se  "Kommunikasjonsstrategi 2018-2020" på  denne link.

 

Se fredagens sak "Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?" på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Tirsdag godkjennes antagelig byggestart av Grandkvartalet i Larvik.

Tirsdag skal Larviks politikere behandle" Rammesøknad - Rive eksisterende bygninger og oppføring av Grandkvartalet"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tirsdag godkjennes antagelig byggestart av Grandkvartalet i Larvik. 

Planutvalget skal tirsdag 19 juni vurdere søknad datert 23.11.2017, med etterfølgende dokumentasjon, om tillatelse til riving av de fleste eksisterende bygg innenfor Grandkvartalet, samt rammetillatelse til oppføring av nye bygg. Planutvalget skal også ta stilling til søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen, samt vurdere om fremlagt materialbeskrivelse kan godkjennes.

Det er søkt om tillatelse til riving av eksisterende bygninger i Grandkvartalet. Dette innbefatter eiendommen Romberggata 3, Prinsegata 10, 12, 14 og 20. Rådmannen mener riving vil være i tråd med reguleringsplanen og innstiller på at tillatelse til riving gis. Det er videre søkt om rammetillatelse til oppføring av boliger, kontor, hotell, bevertning, offentlig- og privat tjenesteyting, uteopphold og parkeringsanlegg.

Det er søkt to dispensasjoner fra reguleringsplanen. Første dispensasjon er knyttet til forbindelsen mellom det eksisterende hotellet og den nye konferansedelen (GP1). Søker ønsker å bygge én bro mellom byggene heller enn de to som er regulert inn, i tillegg til at søker ønsker å knytte byggene sammen i et nyprosjektert bygg. Dette siste går ut på at de to bygningene knyttes sammen i et bygg som går over to etasjer fra Grandpassasjen og inn til bro mellom hotellet og konferansedelen. Innregulert byggehøyde er her 9 meter, mens det nye bygget vil få en gesimshøyde på 14,5 meter. Begge forholdene krever dispensasjon fra regulert byggehøyde. Rådmannen innstiller på at dispensasjon gis som omsøkt.

Den andre dispensasjonssøknaden er knyttet til rekkefølgekrav i reguleringsplanen, der det før rammetillatelse gis skal godkjennes en plan for oppgradering av de tilhørende kommunaltekniske anlegg og tilgrensende offentlige trafikkområder. Rådmannen innstiller på at dispensasjon gis som omsøkt.

Det følger av reguleringsplan for Grandkvartalet at det før rammetillatelse gis skal redegjøres detaljert for materialbruk på fasader og uterom. Redegjørelse skal inneholde en beskrivelse av hvordan materialpaletten og det arkitektoniske uttrykket forholder seg til omkringliggende bebyggelse og omgivelser. Materialpaletten og redegjørelsen skal godkjenne av Larvik kommune. Rådmannen innstiller på at materialpaletten og redegjørelsen godkjennes, under forutsetning om at det før igangsettingstillatelse kan gis, skal foreligge en mer detaljert og konkret palett for material- og fargebruk med konkrete material- og fargeprøver spesifikt knyttet til prosjektets ulike bygningsdeler og byrom.

Du kan lese hele rådmannens forslag til vedtak på denne linken. 

Hvis du ønsker å titte på alle dokumenter i saken (94 stk) så finner du dette på denne linken. 

Mange i Larvik venter på at de falleferdige byggene i området skal bli revet. Vi håper dette vil skje i løpet av 2018 og det blir spennende å se hvilket år de første leilighetene står klare i det nye kvartalet. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?

Nå må du stå frem Jan Arvid Kristengård.


foto:nyelarvik kommune

Hvor er rådmannen i Larvik når det stormer i media?

Kommunestyret i Larvik godkjente onsdag rådmannens nye forslag til kommunikasjonsstrategi. "Kommunikasjonsstrategi 2018?2020". Se denne link. 

"Kommunikasjonsstrategien gir retning for hvordan Larvik kommune skal kommunisere internt og med sine omgivelser i perioden 2018- 2020."

"Rådmannen er øverste leder for kommunens administra- sjon, og også øverste ansvarlig for all kommunikasjon fra kommunen. Rådmannens ledergruppe er ansvarlig for at kommunikasjon brukes som et strategisk virkemiddel, og at kommunikasjonsstrategien brukes aktivt i sine tjenesteom- råder."

"Kommunikasjon er aldri et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå kommunens mål og løse oppgaver på en effektiv og god måte."
JAN ARVIK KRISTENGÅRD, RÅDMANN

 

Rådmann Jan Arvid Kristengård er den i toppledelsen som nå har vært ansatt lengst i Larvik kommune. Han har jobbet som assisterende rådmann, vært konstituert rådmann og tidligere vært ansatt i roller meget tett på ledelsen. 

Det er derfor merkelig at han nå sender sin nyansatte kommunalsjef Hilde Bøkestad foran seg for å fronte media i gårsdagens innslag i NRK Østafjells. Se hele innslaget på denne linken

Bøkestad har kun jobbet i Larvik siden 1. januar i år. Jan Arvid Kristengård har vært rådmann og assisterende rådmann de siste årene. Han har ikke svart på spørsmålene til NRK, og sier det er ansvarlig kommunalsjef for dette saksområdet som skal svare. Les hele saken på NRK Vestfold. 

" Skipperen skal stå til rors når det stormer." 

Og skipperen i Larvik kommune det er nå Jan Arvid Kristengård.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Håper Padlehytta får godkjent videre drift med en løsning slik den blir drevet i dag. 

Kunne det holdt med å investere i et nytt elektrisk toalett til 30 000 kroner ?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utredning av ny do på Padlehytta har kostet Larvik kommune så langt 100 tusen kroner.

Larvik kommune har fått konsulentbistand på et forprosjekt for etablering av vann- og avløpsløsning for Dalheimbukta/Framnesodden i Farris.

Kostnadsramme inntil kr 100.000,-, alle kostnader inkludert.

Oppdraget skal ble levert 1. februar 2018. 

Les hele dokumentet " Forprosjektet Dalheimbukta/Framnesodden -vann- og avløpsløsning" på denne linken.

En slik løsning betyr at halvøya raseres av gravemaskiner som skal grave kloakk. Og kostnadene er nå stipulert til ca 4 millioner kroner. 

Kunne det holdt med å investere i et nytt elektrisk toalett på Padlehytta til 30 000 kroner ? For eksempel dette fra Cinderella. 

Denne saken startet med at Larvik kommune /v saksbehandler (avgått kommunalsjef )Tom Henning Ruud  ikke anbefalte videre drift av Padlehytta  i sin innstilling til Mattilsynet og Fylket. Les hele saken på denne linken fra februar 2017. 

Turistforeningen bruker Padlehytta kun i sommerhalvåret  og det bør holde med et nytt elektrisk toalett.

Hvordan kan Larvik kommune med en gjeld på 4 milliarder bekoste et nytt kloakkanlegg stipulert til 4 millioner kroner til Naturskolen ?

Vi håper Padlehytta får godkjent videre drift med en løsning slik den blir drevet i dag. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Du har en oppgave her,ordfører, bistå nå Magnar Pedersen

"Vi kan ikke være med på en stille nedleggelse av Larvik politistasjon," skriver tidligere overlege Kjell O. Skavdal


foto:utdanning.no

Du har en oppgave her,ordfører, bistå nå Magnar Pedersen

Hør nå på en erfaren politiinspektør som har vært på sin post i Larvik i en årrekke. Han peker på en rekke konsekvenser av sentraliseringsraseriet innen politietaten og mulige følger av dette. Til Larvik, men ikke lenger,var et munnhell både blant politifolk og forbrytere for 50 år siden da jeg hadde tett kontakt med Larvik Politikammer. Det var et uttrykk for godt politiarbeid og dermed liten sannsynlighet for at tyven på flukt kom lenger enn hit. Tryggheten var til å føle på og politiet var til stede både i byens gater og på kammeret. Kjennskapet til de lokale forhold var uvurderlig. Det å vite for publikum at politiet var her for deg var noe vi satte stor pris på.

Nå blir alt så fjernt, alt skal styres fra Tønsberg enten det er politipatruljer,etterforskning eller påtale. Ikke måtte på hvor bra alt skal bli i det store poltidistriktet Sør Øst ifølge vår nye kvinnelige politisjef Fossens innlegg i avisene forleden.

Magnar Pedersen har i dagens ØP pekt på bakdeler og mangler ved den reformiver politisjefen legger for dagen med hensyn til politijuristenes plassering. Nærheten til den enkelte poltitjenesteperson «på gølvet» og etterforskeren som trenger juridisk støtte er nødvendig i det daglige og sikrer kvalitet i etterforsknings- og påtalekjeden. Det er viktig å merke seg det reverseringstiltak som ble gjort i Oslo for å desentralisere og Majorstua politistasjon igjen fikk sin påtalejurist. Det er høyst aktuelt også her.

Vi kan ikke være med på en stille nedleggelse av Larvik politistasjon og jeg oppfordrer politikerne til å komme på banen mens det enda er tid.

Du har en oppgave her,ordfører, bistå nå Magnar Pedersen i hans vettuge argumentasjon basert på politifaglig kunnskap og juridisk påtaleerfaring gjennom mange år. Vi er ikke tjent med kun en politipost i Larvik for fremtiden eller bilpatruljer i full fart forbi.

Det er på høy tid med aksjon,politikere!


Kjell O. Skavdal

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Borgere: "Ikke tilgi dem - de vet hva de gjør når de kjører Larvik konkurs!"

Hvorfor fortsetter den politiske ledelsen, med ordfører Rune Høiseth (Ap) i spissen å låne til Larvik kommune mister sin økonomiske frihet?


foto: larvik.kommune.no/stortinget.no

Borgere: "Ikke tilgi dem - de vet hva de gjør når de kjører Larvik konkurs!"

En kommune kan ikke gå konkurs. Dette fordi en kommunes forpliktelser alltid vil bli betalt. Derfor kan en kommune med allerede alt for høy gjeld, som Larvik, fortsette å låne, helt til kommunen blir satt under offentlig administrasjon av fylkesmannen, og blir en ROBEK kommune. Etter dette må fylkesmannen godkjenne alle kjøp helt fra toalett papir og såpe til nye investeringer. Som ROBEK kommune er den økonomiske handlefriheten og selvbestemmelsen opphevet. Dette som en konsekvens av uansvarlighet.

Hvorfor fortsetter den politiske ledelsen, med ordfører Rune Høiseth (Ap) i spissen å låne til Larvik kommune mister sin økonomiske frihet?

Det mangler ikke på advarsler fra rådmannen om å redusere låneopptak. Rådmannen anbefalte, senest i mai, å avvente restaurering av Festiviteten, men lånekameratene i Ap, anført av kulturelskeren Bast (V) i spissen, denne gangen, mente han at kommunens innbyggere glatt kunne betjene ytterligere noen titalls millioner i gjeld.

Tenkes det innad i posisjonen at de er ute når gildet skal betales?

Men det spiller vel egentlig ingen rolle for Larvik Ap når de mister makten etter valget i september 2019 om det er feks. 4000 mill. eller 4020 mill. i gjeld?
Godt anført av moderpartiets Jonas Gahr Støre, faller Ap, med Larvik Ap som en sten mot bunn. Med en politisk ledelse som kjører kommunen i grøfta med å låne til langt over pipa, vil det gå galt til slutt. Hvem skal så rydde opp etter «lånekameratene?»

Flere forsøk fra opposisjonen med H i spissen på å stoppe vanviddet, og fra det nye partiet Bedre Larvik, som også har foreslått tiltak og måtehold, får ikke gehør. Det blir som å skvette vann på gåsa eller som å tale for døve ører.

Det er nesten så en skulle tro at målet er å kjøre kommunen i grøfta. For på denne måten gjøre det økonomisk svært utfordrende for skifte som kommer og de som tar over etter september 2019. Det vil bli en stor utfordring å rette opp alle feila fra i går.

Det må nødvendigvis bli en massiv snuoperasjon med en helt ny kurs. Hold ut og hold fast!

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Den fremtidige argumentasjonen rundt utbyggingen av SIKA tomta.

Oppgraderingen av sporet til Sika tomta er et skoleeksempel på en irreversibel kostnad.

Den fremtidige argumentasjonen rundt utbyggingen av SIKA tomta

I noen kontroversielle saker er argumentasjonen mer forutsigbar enn i andre. Og i denne saken kan man på forhånd gjette hvilke argumenter som sannsynligvis vil dukke opp. At debatten blir forutsigbar er i seg selv ikke noe stort problem. Det reduserer bare underholdningsverdien. Langt mer alvorlig er det dersom argumentene bygger på feil premisser. Det er i alles interesse at avgjørelser i slike saker blir avgjort på rett beslutningsgrunnlag. I visse posisjoner og verv er grunnleggende økonomisk forståelse dessuten en viktig forutsetning. Det føles derfor naturlig avklare ett slikt argument som kan komme til å dukke opp i fremtiden.

Irreversible kostnader

Selv for økonomer kan begrepet irreversible kostnader være vanskelig å forstå, selv om det er avgjørende når det handler om å ta rasjonelle beslutninger. Kort sagt betyr det at det kun er fremtidige kostnader som skal være med i vurderingsgrunnlaget når beslutninger tas.

La oss si at man har kjøpt en ikke-refunderbar billett, men at en annen prioritering vil gi større nytte enn å reise. Da vil det ikke være rasjonelt å reise, selv om man føler at billetten da er bortkastede penger. Et annet eksempel er dersom man stopper å se en dårlig film, for å ta en avgjørelse om man skal se videre eller ikke. Dersom man fortsetter å se filmen bare fordi man allerede har sett halvparten, mens man egentlig kunne ha hatt større nytte av å avslutte og å gjøre eller se noe annet, tar man en ikke-rasjonell beslutning. En rasjonell beslutning vil være å avslutte selv om man har investert tid og/eller penger i å se den første halvdelen.

Eller, som i SIKA saken, hvor man har lagt ned tid og penger på å «oppgradere» ett jernbanespor som foreløpig ikke synes å ha en annen funksjon enn å fungere som et fremtidig argument for byggingen av en containerterminal. Dette er et skoleeksempel på en irreversibel kostnad. Ingen kostnader knyttet til oppgraderingen av sporet kan brukes som argument for utbygging av containerterminal når beslutningen skal tas. 

Skulle jernbanesporet allikevel bli brukt som argument, vitner det om manglende økonomisk forståelse. Det finnes utallige forklaringer og eksempler på nett om irreversible kostnader («sunk cost) og hvordan man lar seg lure av følelser og argumenter.

Dette er anbefalt lesning for både debattanter og folkevalgte som er aktive i SIKA debatten.

 

Les også et tidligere innlegg som omhandler byggesaksbehandling "Er det mulig at Byggesak i Larvik kommune forskjellsbehandler "kundene" sine?"

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Om 15 måneder skal Larvik velge ny ordfører.

Valgekspert tror Arbeiderpartiet mister 80 ordførere i 2019. 


Foto: nyelarvik.no og venstre.no

Om 15 måneder skal Larvik kommune velge ny ordfører. 

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg har avholdt partiets kampanjesamling på Gardermoen i helgen. 

"Vi skal vinne byene. Vi skal vinne bygdene. Kort sagt skal vi vinne valget neste år," sa Solberg til de flere hundre partimedlemmene. Budskapet til partimedlemmene var at Høyre skal sørge for bedre skole, bedre eldreomsorg og bærekraftige velferdskommuner.

Hva med Larvik ? Thore Brastein skrev lørdag dette i et innlegg på Bøkebloggen:

 "2019 må nødvendigvis bli et kommunevalg med storrengjøring av folkevalgte og politiske partier. Hvem som skal bekle posisjonsrollen og hvem som skal være i opposisjon bør bli spesielt spennende.
Om det blir Bedre Larvik eller om et kraftfullt Høyre som skal innta førersetet og ordførerrollen gjenstår å se. Hvem klarer å skape et troverdig og fremtidsrettet program for folk flest og som er til å stole på. Et program som forteller innbyggerne hvem som bestemmer utviklingen av Larvik by, sentrum og resten av kommunen. 
Bedre Larvik har Erik Sørensen og Høyre har en utmerket kandidat i Marie Offenberg. Hun er en modig, klar, troverdig og en fremtidsrettet kvinne - det er på tide med en helt ny kurs."

Eller seiler Halstein Bast opp som ordfører kandidat igjen ? Han mistet jo sin tidligere leder Kjetil Vold for noen dager siden og uttalte følgende: " For meg personlig ser jeg for meg et begrenset sorgarbeid i denne sammenheng, for Kjetil har vist ganske klare tegn på at han var usikker på om Venstre var den rette plassen for ham. Men for all del, jeg ønsker ham selvfølgelig lykke til i Høyre.

Samtidig blir han ønsket hjertelig velkommen i Høyre av Bjarne Steen hvor han uttalte følgende : "Der vil han bli godt tatt imot, lover Bjarne Steen, som leder Høyres kommunestyregruppe i Larvik.- Jeg kjenner ikke Kjetil veldig godt, men det er alltid hyggelig å få inn nye medlemmer. Jeg ønsker ham velkommen, sier Steen til ØP. "

Hvem av disse fire ønsker du som Larviks neste ordfører ? Eller har du andre kandidater ? 

 

Les også Thore Brasteins innlegg "Larvik by. Lider vi av inkompetanse, korrupsjon eller en kombinasjon?" på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

Larvik by. Lider vi av inkompetanse, korrupsjon eller en kombinasjon?

"Om det blir Bedre Larvik eller om et kraftfullt Høyre som skal innta førersetet og ordførerrollen gjenstår å se," skriver Thore Brastein i dagens innlegg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Larvik by. Lider vi av inkompetanse, korrupsjon eller en kombinasjon?

I ØP 9. desember 2017 står, plansjef i Larvik, Hege Eick og arkitekt Hilde Hanson i Vestfold Fylkeskommune, fram og sammen om og med et byregnskap for utvikling av byer i Vestfold. Regnskapet gjør det klart at folk i seg selv er attraktivt og at varierte aktiviteter bør samles i sentrum. "De erkjenner at det er viktig å forstå byen". Det er utrolig viktig og gledelig med slike regnskap og veiledere - hadde de bare blitt kjent og fulgt av kommunens administrasjon og ikke minst våre folkevalgte - og plansjef Hege Eick.

Var det derfor (et byregnskap?) en variert styringsgruppe og et samlet Larvik kommunestyre i september 2011 valgte å stille seg bak "Formingsveileder for Larvik sentrum". I så fall har det vært totalt mislykket og som vanlig tomme ord.

Tidligere har også ordfører Rune Høiseth og andre kommunepolitikere stått fram med innlegg i ØP om hvor viktig byen og sentrum er for alle innbyggere. Bare tomme løfter og ord!

 I ØP 22. mars 2018 hadde Andreas Lohne et fantastisk flott innlegg med tittelen "Jeg vil ha en ny kurs ikke et nytt brand" og han skriver "Hva vil vi med byen?."

14. april etterlyser Tore Tønder "Trivsel i Larvik by" i et innlegg i ØP om byutvikling og mener at sentrum bør utvikles med hjelp av fagfolk som arkitekter, byutviklere og andre. Men mulig du ikke vet det Tønder, men det er akkurat det Larvik har gjort gjennom den svært illustrative, instruerende og forklarende formingsveilederen! 

Skapt av en kompetent styringsgruppe, arbeidsgruppe og referansegruppe. Satt sammen av representanter både innafor og utafor det etablerte og verifisert av kommunestyre 2. september 2011.      

Og ikke minst den fantastiske rapporten arkitekt Jan Gehl og hans Gehl Architects i Danmark leverte i forbindelse med utvikling av Larvik og Grandkvartalet. Som til de grader ble neglisjert av, - nettopp plansjef Hege Eick.

Problemet for Larvik sentrum og byen er ikke verktøyet, tankene, visjonene(?) og positive innspill. Problemet er de som er satt til å håndtere verktøyet. Problemet er alle gode tanker og ideer nedtegnet på gule post-it lapper og rapporter fra titalls møter og konferanser og gruppearbeid. Det som ligger som verdier i skuffer og skap på kommunekontorene. Gjemt unna av rådgiver og sekretærer, byplanleggere, enhetsledere og andre i kommunens administrasjon. Hvor er alle de gode tankene og ideene som kom fram da to fantastiske arkitekter/byutviklere fra Gehl Architects guidet oss gjennom muligheter for byen vår. Hvor unge og gamle interesserte skapte fremtidens Larvik. Hvor blir det av tankene fremarbeidet av det "prisbelønte" prosjektet til ØP og Kjersti Backe og en psykolog som samlet unge fremtidige kommuneledere og politikere og som skapte forventninger om å bli hørt og tatt med inn i fremtiden?  Alt ligger i en skuff på kommunekontoret. Problemet er kommunens rådmann med sin stab og kommunens ordfører og hans kommunestyre. Vi har de senere år hatt sterk kritikk av for eksempel administrasjon og styre i Larvik Håndballklubb, men er det noe bedre i ledelse og styring av kommunen vår?

Senest den 19. mai hadde Olav Bergene Holm en særdeles velskrevet og tankevekkende kommentar i ØP hvor han etterlyser "Hvor er visjonene?". Han skriver innledningsvis: "En kommunes ordfører og dens kommunestyremedlemmer har en særskilt oppgave og et privilegium. De skal se til at kommunens skattepenger blir forvaltet på den optimale måte og samtidig være visjonære(?) og nytenkende. Deres privilegium er at de har en rekke faste møteplasser for drøftelser".

For byens spesielt interesserte og generelt hele Larviks befolkning foreslår jeg at de går inn på op.no for 19. mai og leser hele innlegget til Bergene Holm.

Hovedgrunnen til at jeg nok en gang orker å ta pc-en fatt og lar meg engasjere er innlegget i ØP 9. mai hvor en stor reportasje om boligutviklingsplaner i Brannvaktsgate. Den åpne passasjen fra byens torg og fram mot Brannvaktsgate og Larviks perle "Bøkkern" skal stenges og utbygges. Den absolutte siste mulighet til å skape et intimt og sentrumsnært område hvor byens unge og gamle innbyggere kan få sitt eldorado med småbutikker, park og servering - i tillegg til det som allerede er der. Skal dette arealet bygges ut som planlagt vil det for evig og alltid legge denne oase i evig skygge. Slik Prinsegata og Grandpassasjen fra Storgaten og opp til Prinsegata vil bli. Heia Larvik!

Les hva Larvik og kommunestyret legger til grunn i formingsveilederen for utviklingsprosjekter i sentrum og spesielt området det er snakk om:

"Fra sjøsiden er Bøkkerfjellet et markant landemerke og fremtredende landskapselement i bybildet. Fra bysiden er den med sin sentrumsnære beliggenhet en luftig og åpen park i forlengelsen av sentrum og som med sitt unike utsyn forbinder fjorden og byen visuelt. Til tross for dette, likevel lite brukt som friområde (det eneste igjen, min merknad) og ligger der som en uutnyttet ressurs for byen. For fremtiden vil Bøkkerfjellet i kraft av sin beliggenhet og landskapelige kvaliteter, vil Bøkkerfjellet ha et potensial til å bli en meget attraktiv bypark i tilknytning til sentrum. Utnyttet på en riktig måte kan det derfor være med å styrke sentrums posisjon i byen samtidig som den kan og bør bli et viktig bindeledd mellom øvre og nedre bydel. For å kunne oppnå dette er det viktig og nødvendig å forsterke forbindelsen mellom Torget og Bøkkerfjellet, både med tanke på lesbarhet og fremkommelighet."

Å tenk, her - i hjerte av Larvik by og sentrum kommer nå noen og eventuelt overkjører og "lurer" unna en mulighet - tenk i Larvik, mens administrasjonen sover sin Tornerosesøvn og kommunepolitikere ikke engang våkner over sin uvitenhet og sine muligheter. Det er jo nettopp i Larvik slike fantastiske opplevelser oppleves. Heia Larvk!

Gjennom de rundt 30 siste årene har administrasjonen og våre lokale politikere klart å omgjøre et levende sentrum til et "folketomt" område. Alt fra motbøren familien Thommassen opplevde fra politikerne når de ønsket å utvikle et bysentralt "Nordbyen". Butikk etter butikk har måttet avslutte og legge ned og byens sentrum skriker i vekslende styrke med tomme lokaler. I den senere tids utgaver av ØP og op.no skriker titler mot oss vedrørende alle tomme kontor og butikklokaler. Hvor er visjonene? Siden Petter Watne for en del år siden begynte på noe spennende med stor entusiasme og ungdommelig pågangsmot, har den ene lederen etter den andre i Larvik By AS stanget hode i veggen. Veggene til Kvartal 8 og 9 og veggene til kvartal 13 og 14. Kvartaler som er uten siktlinjer og møteplasser. Uten områder miljø for barn og unge og hvor næringsutviklere og butikkeiere skyr område og sentrum som pesten. Ikke en kvadratmeter grønn lunge er det mellom Badeparken og Storgata eller mellom Bøkeskogen og Sykehuset. Dette til tross for at Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis representanter og andre snakker varmt om miljø og grønn framtid. Slipp Sikatomta fri! Heia Larvik! Lenge leve et dødt, asfaltert og steinbelagt bysentrum! Heia Larvik!

Om det er korrupsjon, udugelighet eller en kombinasjon som belaster Larvik er ikke godt å si. Noe alvorlig galt er det.

Slik går det når andre enn de folkevalgte bestemmer dagsorden og rådmann og ordfører enten sover eller mangler kraft og visjoner. Vi nærmer oss 8 år med en Arbeiderpartiordfører som i beste fall kan bruke det militære uttrykket "På stedet hvil, - hvil" og selv kan og bør erkjenne - tre av!

2019 må nødvendigvis bli et kommunevalg med storrengjøring av folkevalgte og politiske partier. Hvem som skal bekle posisjonsrollen og hvem som skal være i opposisjon bør bli spesielt spennende.

Om det blir Bedre Larvik eller om et kraftfullt Høyre som skal innta førersetet og ordførerrollen gjenstår å se. Hvem klarer å skape et troverdig og fremtidsrettet program for folk flest og som er til å stole på. Et program som forteller innbyggerne hvem som bestemmer utviklingen av Larvik by, sentrum og resten av kommunen. 

Bedre Larvik har Erik Sørensen og Høyre har en utmerket kandidat i Marie Offenberg. Hun er en modig, klar, troverdig og en fremtidsrettet kvinne - det er på tide med en helt ny kurs.

Hva som belaster Larvik og henger over oss er ikke godt å si. Noe alvorlig galt er det. La oss i hvert fall håpe at spøkelse som korrupsjon ikke dukker opp i Larvik kommune.

 

Thore Brastein

Tidligere leder av Larvik Bys Vel

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Er det mulig at Byggesak i Larvik kommune forskjellsbehandler "kundene" sine?

Advokatene NORMAN&CO.ANS v/ advokat Julie Høydal Davik har nå påklaget Larvik kommunes avvisning av Flatstrand velforenings klage.

Er det mulig at Byggesak i Larvik kommune forskjellsbehandler "kundene" sine?

Kokkersvold AS sendte 20 desember 2017 på vegne av Larvik Havn inn søknad om å rive og gjennoppføre deler av eksisterende kai på Revet, samt at kaien skal forlenges. Eksisternde kai har en lengde på ca. 263 meter, den delen av kaien som skal rives og gjenoppbygges utgjør 72 meter av dette. Forlengelsen vil bli på 35 meter. Søknaden fra Kokkersvold AS kan du lese på denne linken. 

Larvik kommune behandlet og godkjente saken allerede 12 februar 2018. Saksbehandler (jurist) Magne Sundby i Byggesak godkjente saken på delegasjon fra Planutvalget og la ved disse begrunnelsen i vedtaket:

"Tiltaket er i tråd med gjeldende regulering og det foreligger ikke naboboprotester.
Søker har vurdert tiltaket til tiltaksklasse 3 for prosjektering, og klasse 2 for utførelse, og i tråd med dette er det satt opp uavhengig kontroll.
Det skal opereres i tidligere bearbeidet grunn, og det er derfor ikke stilt krav til marine/historiske undersøkelser.
Kommunen har ingen vesentlige kommentarer til tiltaket som således kan iverksettes." 
Hele godkjenningen kan du lese på denne linken.

Tor Alfred Lundh som representerer Flatstrand velforening klaget inn saken 15 februar 2018 med disse begrunnelsene:

1. Mangelfull involvering av Miljørettet Helsevern avd. i byggesaken. (ref. veileder forskrift om Miljørettet helsevern)
2. T-1442 Punkt 3.5.2 Utvidelse og/eller endringer av eksisterende virksomhet, vi mener dette gjelder byggesaken.
3. Vi har tidligere etterspurt Larvik kommune om å bli involvert i saker vedrørende støy utfordringer på Revet/ Sika tomta.
Vi har ikke fått info om denne byggesaken før den var vedtatt.

Klagen fra Flatstrand velforening ble behandlet av saksbehandler (jurist) Magne Sundby i Byggesak 7 mai 2018 og klagen ble avslått med denne begrunnelse:

Klagen gjelder bekymring for økt støybelastning som følge av tiltaket.
I vedtaket ble det gitt tillatelse til utskifting av en eksisterende kaifront, samt utvidelse av lengden med 35 meter.
Tiltaket er i tråd med gjeldende reguleringsplan for Larvik havn, Revet, godkjent av kommunestyret 16.06.06. Iht. planens §§ 2,3, g) og 2,4 er det fastsatt rammer for intensitet og tidsrammer for støyende virksomhet innenfor området.
En utvidelse av kaifronten innebærer ingen tillatelse til å gå ut over allerede fastsatte rammer for støyende virksomhet. Klagens begrunnelse omhandler derfor forhold som tidligere er bindende avgjort ved reguleringsplanen, og som ikke har, eller skulle vært gjenstand for behandling i det påklagede vedtaket.
Hele avslaget kan du lese på denne linken. 

Advokatene NORMAN&CO.ANS v/ advokat Julie Høydal Davik har 24 mai 2018  påklaget Larvik kommunes avvisning av Flatstrand velforenings klage.

Du kan lese hele klagen fra advokat Julie Høydal Davik på denne linken. 

29 mai 2018 skal Kontrollutvalget i Larvik kommune godkjenne Telemark kommunerevisjons prosjektplan for ny gransking av Larvik Havn.
Derfor er også klagen fra advokaten sendt over til leder Gjert Gjertsen som også bør ta med dette i prosjektplanen. 

Dere kan lese hele saken på denne linken på side 26 "PROSJEKTPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET "LARVIK HAVN KF"

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Har Larvik Havn opptrådt i samsvar med fullmakter og føringer som kommunestyret har gitt?

29 mai skal Kontrollutvalget i Larvik kommune godkjenne Telemark kommunerevisjons prosjektplan for ny gransking.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Har Larvik Havn opptrådt i samsvar med fullmakter og føringer som kommunestyret har gitt?​

Kontrollutvalget vedtok i sak 31/18 at det skal gjennomføres ny forvaltningsrevisjon om Larvik Havn KF.

Kommunale foretak har eget styre og egen daglig leder. Foretaket er en del av kommunen og kommunestyret er foretakets øverste organ. Rådmannen har ikke instruksjonsrett over foretaket. Organisasjonsformen kan være krevende bl.a. når det gjelder fullmakter og informasjon mellom foretaket, rådmannen og kommunestyret.

Kontrollutvalget har fått henvendelser fra innbyggere og politikere om Larvik havn.

Henvendelsene gjelder: 

  • -  Bygging av containerterminal på Sika-tomta 
  • -  Manglende støymåling 
  • -  Utlysning og inngåelse av 15-årig kontrakt om drift av containerterminal med en anslått verdi på 300 mill.kr. 

Det er stilt spørsmål om foretaket har forholdt seg til kommunestyrets vedtak, kommunens planer og egne vedtekter i disse sakene. 

Dere kan lese hele saken på denne linken på side 26 "PROSJEKTPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET "LARVIK HAVN KF"

Bøkebloggen savner en viktig ting i den nye granskingen av Larvik Havn. Som kjent ble Larvik Havn gransket av Telemark Kommunerevisjon i 2013.

Bør ikke resultatet av denne rapporten gjennomgås på nytt ? Hvilke tiltak ble iverksatt ? Dere kan lese hele rapporten fra 2013 på denne linken. 

 

Les også en tidligere sak på Bøkebloggen "Larvik Havn ble allerede gransket i 2013." på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Full gransking av Larvik Havn

29 mai skal Kontrollutvalget i Larvik kommune godkjenne Telemark kommunerevisjons prosjektplan for ny gransking.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Full gransking av Larvik Havn

Kontrollutvalget vedtok i sak 31/18 at det skal gjennomføres ny forvaltningsrevisjon om Larvik Havn KF.

Kommunale foretak har eget styre og egen daglig leder. Foretaket er en del av kommunen og kommunestyret er foretakets øverste organ. Rådmannen har ikke instruksjonsrett over foretaket. Organisasjonsformen kan være krevende bl.a. når det gjelder fullmakter og informasjon mellom foretaket, rådmannen og kommunestyret.

Kontrollutvalget har fått henvendelser fra innbyggere og politikere om Larvik havn.

Henvendelsene gjelder: 

  • -  Bygging av containerterminal på Sika-tomta 
  • -  Manglende støymåling 
  • -  Utlysning og inngåelse av 15-årig kontrakt om drift av containerterminal med en anslått verdi på 300 mill.kr. 

Det er stilt spørsmål om foretaket har forholdt seg til kommunestyrets vedtak, kommunens planer og egne vedtekter i disse sakene. 

Dere kan lese hele saken på denne linken på side 26 "PROSJEKTPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET "LARVIK HAVN KF"

Bøkebloggen savner en viktig ting i den nye granskingen av Larvik Havn. Som kjent ble Larvik Havn gransket av Telemark Kommunerevisjon i 2013.

Bør ikke resultatet av denne rapporten gjennomgås på nytt ? Hvilke tiltak ble iverksatt ? Dere kan lese hele rapporten fra 2013 på denne linken. 

 

Les også en tidligere sak på Bøkebloggen "Larvik Havn ble allerede gransket i 2013." på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik kommune er nå en av de fattigste kommunene i Norge.

Hvordan kan de rødgrønne allikevel bevilge 60 millioner til Festiviteten i Larvik ?

Larvik kommune er nå en av de fattigste kommunene i Norge. 

 Kommunaldepartementet (KMD) har nå lagt frem en tabell som viser kommunenes korrigerte inntekt, justert for hvor dyrt det vil være å gi et standard tjenestetilbud i kommunen. Dermed er reiseavstander og ulik alderssammensetning tatt hensyn til.

Her havner Larvik kommune som nummer tre fra bunnen over de fattigste kommunene i landet. Les hele saken på Kommunal Rapport på denne linken.

Larvik kommune skal de neste 4 årene øke gjelda med over en halv million (500.000,-) kroner hver eneste dag! Samlet gjeld vil da være 4,4 mrd. kroner. 

Hvordan kan de rødgrønne allikevel bevilge 60 millioner til Festiviteten i Larvik ?

Er det på tide at vår kommune nå endrer kurs og kultur og ta på langt større alvor mulig renteoppgang og kommunens økonomiske utfordringer ?

Vi kan ikke låne og låne helt til vi står i fare for å drukne i gjeld og renter og Robek (offentlig administrasjon) kan bli det neste.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *