Inter City-Valgets kvaler

"Av disse 3 alternativene, er det kun Indre havn-alternativet, høy løsning som jeg kan gå for," skriver Finn W. Fjellanger i dagens innlegg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

INTER CITY - VALGETS KVALER

Valget av jernbanekorridor med mer detaljert jernbanetrase og tilhørende stasjonsplassering, vil uansett løsning foreslått av Bane Nor få store konsekvenser for Larvik. Og konsekvensene kan bli både positive og negative for byutviklingen i Larvik.

Sentralt i Larvik er det i praksis 3 alternative trasevalg: Indre havn med høy eller lav løsning, begge med stasjonen plassert i nærheten av der den ligger i dag. Og med dobbeltspor som kommer ut gjennom fjelltunnel ved Herregården og fortsetter på bru (høy løsning med viadukt) langs Indre havn. Det tredje er Kongegata-alternativet som planlegges å gå i tunnel bl.a. gjennom sentrum av Larvik og med stasjon i nedre deler av Bøkelia.

La oss se litt på Kongegata-alternativet først. Dette alternativet innebærer dessverre at man p.g.a. høytliggende tunnel gjennom sentrum med for lite overdekning (masser over tunnelen) og dessuten svært dårlige grunnforhold, ikke kan etablere tunnelen gjennom sentrum av Larvik ved bruk av tunnelboremaskin (TBM). Men må grave seksjonsvis og åpent i dagen (åpen grøft) etter at man har revet bygninger i traseen, likeledes selvfølgelig også i stasjonsområdet i Bøkelia. ----- I tilknytning til jernbanestasjonen her skal det heller ikke opparbeides parkeringsplasser for privatbiler. Et forhold som i praksis virker svært lite gjennomtenkt.

Tiltakene når det gjelder dette alternativet vil få svært store konsekvenser for sentrumsutviklingen over en lang tidsperiode, både gjennom båndlegging av arealer frem mot realisering av anleggsgjennomføringen. Og ikke minst i anleggsperioden og i mange år etter at selve anleggsperioden er over, da man skal forsøke å revitalisere sentrum.

Foruten alle bygningene som må rives i sentrum av Larvik, vil også en stor del av infrastrukturen (veier, vann- og avløpsledninger etc.) måtte rives. Både forretningseiendommer, boligbebyggelse m.m. vil medgå i prosessen. En mager trøst for de som blir berørt, er at de vil få erstatninger slik at de skal kunne kjøpe seg en eiendom/bolig etc. tilsvarende den verdien eiendommen har. 

Men det er ingen tvil om at Larvik sentrum vil få store utfordringer både etter at tiltaket er vedtatt, under anleggsperioden og i lang tid etter at anleggsperioden er over. Fra før av står det mange ledige butikklokaler i sentrum av Larvik. I forbindelse med overnevnte prosess i sentrum, vil mange butikker og virksomheter måtte nedlegges. Enkelte livsverk vil forsvinne. Nye virksomheter vil ha store betenkeligheter med å etablere seg i Larvik i denne perioden. Eksisterende butikker og virksomheter vil trolig også flytte ut av byen. Handelen i Larvik sentrum vil i denne perioden lide, flere vil sannsynligvis gå konkurs og Larvik risikerer også en omfattende handelslekkasje til nærliggende byer. 

Å bygge opp igjen bykjernen som får unngjelde i form av omfattende riving av bebyggelse m.m., vil ta mange år. Og selve tunnelen gjennom sentrum vil by på begrensninger når det gjelder hva som kan bygges over tunnelen med et tunneltak som vil bli liggende med relativ liten avstand opp til terrengnivå.  

Hva så med Indre havn-alternativet?Den lave løsningen bør vi umiddelbart velge bort. Den vil i for stor grad virke som en barriere mot sjøfronten og Indre havn. Jeg tror mange inkl. meg selv ble positivt overrasket, når vi fikk en gjennomgang med tegninger inkl. perspektivtegninger av høy løsning av Indre havn-alternativet på et informasjonsmøte i regi av Bane Nor på Sliperiet for en tid tilbake. Med høy løsning mener man her en linjetrase som går 9-10 m på en viadukt over bakkenivå langs Indre havn, der det er fri ferdsel under og utsyn over og under viadukten/togtrasèen. Utfordringene i form av fremføring av traseen er minimal i forhold til en togtrasè gjennom sentrumskjernen. Få - om noen - bygninger vil måtte rives ved dette alternativet dersom man detaljplanlegger dette med tanke på å unngå riving av bebyggelse.  Ved å utvide/flytte traseen litt mot nord slik at den evt. kan etableres over eller delvis over Møllergata med biltrafikk gående under, bør man bl.a. kunne unngå å rive deler av Mølla m.m. og la traseen/viadukten føres videre inn over øvre del av Farriselva og Hammerdalen m.m.   ---- I forbindelse med Indre Havn-alternativet, høy løsning, vil det også kunne opparbeides parkeringsplasser for privatbiler.

Velger man Indre havn-alternativet med høy løsning, bortfaller også (heldigvis) muligheten for evt. å beholde dagens jernbanespor over Torstrand for godstransport til Larvik Havn.  Å beholde eksisterende gamle jernbanespor over Torstrand (for godstransport) er uansett ikke ønskelig.

Et av motargumentene når det gjelder Indre havn-alternativet, har vært at den skaper en barriere mot Indre havn og sjøfronten. Ved den høye luftige viaduktløsningen bør denne ikke virke som en barriere.

Det jeg derimot er mer engstelig for, er hva en fremtidig utbygging av Indre havn kan føre til når det gjelder å danne en barriere og sperre for siktlinjer ut mot sjøen. Flere husker sikkert arkitektkonkurransen for utbygging av Indre havn i 2008. Vinnerforslaget fra Dark Arkitekter (samme arkitekt som for Grandkvartalet), viste en kompakt utbygging av Indre havn og som i hvert fall vil danne en stor barriere ut mot sjøen/Larviksfjorden. En skal også huske på at planprogrammet for Indre havn som ble vedtatt i 2015, er basert på det samme vinnerforslaget i arkitektkonkurransen. Dette fremgår også av det nye forslaget til planprogram for kommunedelplan for Larvik by 2020-2032.

Konklusjon:Ingen av forslagene er absolutt ideelle. Men konklusjonen min er helt klar. Av disse 3 alternativene, er det kun Indre havn-alternativet, høy løsning som jeg kan gå for. 

Larvik 18.10.2018

Finn W. Fjellanger 

 

Les også innlegget "Vil vi virkelig ha sentrum her ?" på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Rasering rundt Naturskolen og Padlehytta

"Det er til å gråte av at kommunen har utredet disse planene," skriver Kjell Ronald Hansen i dagens innlegg. 

Rasering rundt Naturskolen og Padlehytta

I ØP 9. 10. hadde Øystein Tomter, æresmedlem i Larvik og Omegn Turistforening, et åpent brev til rette vedkommende i Larvik kommune i forbindelse med planlagte arbeider ved Larvik Naturskole og Padlehytta. Uansett hva kommunen bestemmer seg for, så forventet, og forventer, han et svar på dette brevet. - Også jeg finner det nødvendig å uttrykke dyp bekymring for disse planene.

Dersom Turistforeningen i Larvik mener noe med sitt forhold til naturen, bør den med øyeblikkelig virkning trekke seg ut av Padlehytta-prosjektet og området ved Framnes og Naturskolen. Saken er den at kommunen vil grave grøfter, lage fyllinger av pukkstein og valse ned store deler av området med anleggsmaskiner. Dette for å legge ut rør og kummer for vann og kloakk til Naturskolen og Padlehytta, og for å oppgradere bygningene.

Bruken av Naturskolen, Padlehytta og området i sin helhet er etterhvert blitt så omfattende at kommunen nå har sett seg nødt til å bygge skikkelige sanitæranlegg, dessuten dusjanlegg på Naturskolen. Mattilsynet har også presset på for en slik løsning som en følge av forurensningen til Farrisvannet, vår drikkevannskilde.

Dette er jo fullstendig galmannsverk! Området ved enden av Dalheimveien, våtmarksområdet med den vidunderlige lukta av myr og pors, kanalen og øya med Kattestranda. Hele denne enestående biotopen vil jo bli ødelagt! Det blir som å sage over den greinen vi sitter på. Hvilke andre byer har en slik biotop i gangavstand fra sentrum? Med slike inngrep kan «Naturskolen» like gjerne ligge et annet sted.

Det er til å gråte av at kommunen har utredet disse planene. Administrasjonen burde jo uten videre innsett at planene er fullstendig i strid med de naturgitte forholdene. At kommunen i tillegg engasjerer utenforstående ekspertise og betaler 100.000 kroner for utredningen, er som å kaste penger ut av vinduet. Enda verre er det at planene nå er i ferd med å realiseres med en kostnadsramme på 4 millioner kroner. Dette må stoppes!

«Over sumpen der det i dag går trebruer, foreslåes det å fylle opp med stein og etablere tursti på fast grunn», heter det i en artikkel signert journalist Nils-Erik Kvamme i ØP som har hatt kontakt med Sune Hansen i Larvik kommune. - Men fri å bevare! Det vil jo ødelegge hele gjennomstrømningen i kanalen som også er en biotop for bever.

I samme artikkel blir også leder av Larvik og Omegn Turistforening, Ola Leinæs, intervjuet. Og utrolig nok er han positiv til oppgraderingene! På vegne av foreningen er han spesielt opptatt av å bevare Padlehytta og forlenge festekontrakten med tanke på fortsatt drift. Leinæs avslutter intervjuet med å si at dette blir veldig bra for Naturskolen.

Min mening er at Turistforeningen må trekke seg ut av hele området med øyeblikkelig virkning, få stoppet iverksetting av planene og forhindre at uerstattelige naturverdier blir ødelagt. Og Naturskolen for sin del bør redusere virksomheten til et slik nivå at det ikke er nødvendig å bygge sanitæranlegg med vannklosett og dusjer.

Dette bør vel også være en sak for Bøkeskogen- og Kilens Venner? Det hele ligger jo i forlengelsen av Kilenområdet.

 

Kjell Ronald Hansen

 

Les også innlegget "Vil vi virkelig ha sentrum her ?" på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Larvik som framtidsby.

"Jeg mener at Larvik bør gjøre mer ut av sine æresborgere og andre kjente bysbarn," skriver Morten Bakkeli i dagens innlegg. 


Foto: Digitalt Museum.
Gjennom å rive bygningene på Farris Bad, inkludert Societetsbygningen, skuslet kommunen bort en sjanse.

Larvik som framtidsby. 

Jeg var en tur innom Larvik kommunes Facebook-side og leste dette: Hva er din drøm for Larvik sentrum? Nå ønsker vi dine innspill til utviklingen av Larvik sentrum. Hvordan skal vi gjøre området mer attraktivt og levende? Vi skal finne gode løsninger for hvordan sentrum skal utvikles mot 2040 og vi vil ha med deg på laget.

Det toget har forlengst gått, kjære politikere. Dere har aldri forstått at det er bygningene som utgjør byens sjel. Dersom man fjerner den eldre bygningsmassen, fjerner man også byens identitet - og en del av vår identitet. Før i tiden var bygningsvern lite aktuelt, men det er det nå. Turistene reiser ikke for å se anonyme og "masseproduserte" betongkolosser. Det har de sett tilstrekkelig av i sine hjembyer. De ønsker å se noe estetisk, vakkert og historisk. Å tro at Larvik vil toppe turist-statistikken gjennom å omgjøre den til en miniatyrkopi av verdens storbyer, er en dum idé. Alle innspill til utviklingen av Larvik sentrum skulle ha kommet tidligere. Hvordan skal vi gjøre området mer attraktivt og levende? Mitt svar er: Har noen klart å skape et akvarium av fiskesuppe?

Jeg er også konstruktiv og tenker: "Redde det som reddes kan". Vi kan ikke ha jernbanestasjon i Kongegata. Det er bare å ta en titt på topografien, så skjønner man hvorfor. Kongegata ligger i den bratteste delen av byen. Mange kjente og kjære sentrumsbygninger må vike plass. Det er også enkelte som frykter at mer perifere bygninger vil bli ofret, fordi selve byggearbeidet vil kreve deres plass. Når en skal lage omelett, må en knuse noen egg, ikke sant?

Det beste ville jo være å ha jernbanestasjonen der den er i dag, men jeg synes også at Bergeløkka er et godt alternativ. En må regne med at flere av togpassasjerene som stiger av på Larvik stasjon skal videre til Brunlanes, Hedrum, Stavern og Tjølling i biler. Allerede tidlig på 1970-tallet ble de små bygatene, som dengang utgjorde E18, betraktet som uegnet for større gjennomgangstrafikk. Det var derfor den nye og tidsriktige E18 ble anlagt utenfor byen. Å påføre de samme bygatene en økt gjennomgangstrafikk til frakt av togpassasjerer, er vanvittig. Det er ikke en framtidsrettet, men en fortidsrettet tanke.

Bergeløkka ligger sentralt. Derfra kan man lett finne veien til E18 samt til Fylkesveiene 301, 302 og 303. Bane NOR kom med en rekke motforestillinger til en jernbanestasjon på Bergeløkka. Disse måtte nesten virke som manna fra himmelen for Fritzøe Eiendom, fordi en slik stasjon ville ha forpurret dens planer å omgjøre Bergeløkka til et område med 300-400 boliger samt kjøpesenter.

Jeg synes heller at Fritzøe Eiendom burde ha vurdert å gjenoppbygge bondegården Bergeløkka, selv om den kanskje ikke ville ha innbrakt så mange penger i kassen. I Oslo har vi eksempler på bondegårder midt i sentrum (blant annet Losæter og Kampen barnebondegård). Jeg hadde sett for meg skoleklasser og turister som hadde besøkt en sentrumsnær Bergeløkka gård, slik at bysbarn kunne se hvordan dyra har det. Så kunne det bli servert geitemelk, geitost og retter basert på gårdens egne produkter.

Jeg mener også at Larvik bør gjøre mer ut av sine æresborgere og andre kjente bysbarn. Grafitti-maleriene på husveggene er et steg i riktig retning. Larvik kalles for "Heyerdahl-byen", men bortsett fra barndomshjemmet i Steingata, hvor mye er det turistene ser av Heyerdahls virke? Kon-Tiki og Ra II befinner seg på Bygdøy. Hva med å oppføre en miniatyr-kopi av én av Påskeøyas moaier (statuer) i Larvik? Larvik ville da ha blitt det eneste stedet i Europa der turister kunne få sett en slik statue.

I andre land henger souvenirindustrien tett sammen med turistindustrien. Hvorfor ikke produsere miniatyrer av Kon-Tiki, Ra II, Tigris og moaiene som turistene kan kjøpe og ta med seg hjem. De vil ha med seg minner om at de har vært i Heyerdahls fødeby.

Jeg synes også at kommunen burde kontakte byens restauranter for å sette opp "lokale" retter på menyen. Kanskje det hadde vært en idé å spørre æresborgerne (eller deres nærmeste pårørende) om favorittretter? Jeg tror turistene hadde satt pris på å bli servert retter som "oksestek a la Nordheim", "kjøttgryte a la Ambjørnsen" eller "pasta a la Bibalo". Når de overfor sine venner på hjemstedet forteller at de har spist favorittrettene til Larviks æresborgere, kan det inspirere dem til å besøke vår by og gjøre det samme. Apropos Heyerdahl: Hvorfor ikke inkludere tradisjonsretter fra Påskeøya eller Peru på menyen?

Jeg mener altså at Larvik burde nyttiggjøre seg mer av sine kjente bysbarn. Jeg har registrert en rekke store personligheter som i dag er gjemt og glemt hos den større delen av lokalbefolkningen. Problemet er nok at disse kun er kjent blant medlemmene av en mindre krets.

Larvik har flere kjente krimforfattere. I Storbritannia finnes det flere hoteller der det settes opp kriminal-skuespill og gjestene oppfordres til å delta aktivt i å finne morderen. Hvorfor ikke gjøre noe tilsvarende i Larvik, kanskje med Frode Eie-Larsen, Anne Holt eller Jørn Lier Horst som ciceroner? Eller hva med å oppleve en byvandring med Ingvar Ambjørnsen der han viser turistene de stedene som inspirerte hans romaner? Jeg har også foreslått at kommunen kunne låne én av De hvite bussene, som larvikingen Niels Christian Ditleff var opphavsmannen til.

Noen vil kanskje oppfatte disse idéene som utradisjonelle og litt originale, men når det gjelder å trekke til seg turister, må en tenke i nye baner.

Morten Bakkeli

 

Les også innlegget "Vil vi virkelig ha sentrum her ?" på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Vil vi virkelig ha sentrum her ? ØP mener nei...

"Hvilke kunder ønsker å gå i en by der store deler er en byggegrop, der lufta er full av leirstøv og bråk?,"skriver Ole-R Kjendlie Felumb i dagens innlegg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vil vi virkelig ha sentrum her ? ØP mener nei...

Det mangler ikke på engasjement om togstajonsplassering fra lokalavisa, både gjennom kommentarer fra leder og journalister og også gjennom viljen til å trykke leserinnlegg som samsvarer med Østlandspostens meninger om saken.

Nå sist gjennom lederkommentar fra Terje Svendsen.

Det er ikke vanskelig å finne de positive argumentene for at jernbanen skal fjernes fra indre havn, det er nok alle i Larvik enige i. Ingen av de som ytret dette i ØP nevner noe om konsekvensene, og de er for store til at vi kan velge Kongegata som stasjonsplassering. Det er ikke vanskelig velge et alternativ når man kun ser på de positive sidene, og glemmer alle de negative. 

Kongegata som stasjonsplassering krever ifølge Bane Nor en stor rasering av Larvik sentrum. I en periode på 3-5 år vil sentrum være en byggeplass når togtraseen bygges, som etterfølges av en periode der sentrum skal gjenoppbygges. Hvor lang tid vil det ta? 5 år til? Hvordan vil det påvirke handelen i sentrum?

Under byggeperioden av jernbanen og gjenoppbyggingen av sentrum må berørte forretninger /bedrifter enten flytte midlertidig eller permanent. Hvor skal de flytte? Hva skjer med de bedriftene som ikke direkte blir berørt av byggeperioden? Hvilke kunder ønsker å gå i en by der store deler er en byggegrop, der lufta er full av leirstøv og bråk?

Jeg har ikke noen undersøkelser som støtter min teori, kun erfaringer fra tidligere arbeider i sentrum. Vi har tidligere sett at vi har mistet så mye som 50% av omsetningen i kortere byggeperioder, og at handelen har tatt lang tid i etterkant for å nå gamle nivåer.

Under slike lange byggeperioder vi her snakker om så tror jeg at kunder endrer sine handlemønster, noe som vil ta lang tid å reversere.

Jeg tror ikke en allerede hardt prøvet sentrumshandel overlever en byggeperiode over så lang tid. Hvor mange av byens butikker tror du overlever en lang periode med vesentlig færre kunder?

Valget av togstasjon er derfor også et valg på hvor vi ønsker sentrum. Velges Kongegata vil butikker/bedrifter måtte flytte, og jeg tipper eiendomsinvestorer står klare med planer og lokaler i Hammerdalen, Sanden og langs storgata slik at vi i prinsippet flytter byen. De butikkene som overlever byggeperioden får lov til å være med.

Utvikling i Indre havn brukes også som et poeng. Hvis vi går for Kongegata vil vi ikke bare ha en langvarig byggeplass i sentrum, men vi vil både med riving av nåværende togtrase´og utviklingen av indre havn ha 2 langvarige byggeplasser i Larvik. 

Ved å velge en stasjonsplassering i Indre havn vil området kunne utvikles som en del av togstasjonen, og dermed vil det kunne utvikles raskere som et attraktivt sted med en helhetlig profil og tanke, istedet for å la mange private investorer med forskjellige tanker og ideer prøve å utvikle det. (ref Grandkvartalet som har tatt 10(?) år bare for å få godkjent planene.

Terje Svendsen skriver at man ikke må la kortvarige utfordringer i forhold til bygninger og virksomheter styre valget. Det han så lettvint beskriver som kortvarige utfordringer det handler om meg, min familie og alle som jobber i sentrum sitt livsgrunnlag. 

Det er ikke vanskelig å se hva ØP sitt syn er på saken , og etter det jeg har fått med meg så virker det som de fleste lokalpolitikerne, de som til sist skal bestemme lokasjon, også ønsker Kongegata som stasjonsplassering.

Hvor ønsker du at Larvik sentrum skal være i fremtiden? 

Ole-R Kjendlie Felumb

 

Les også den tidligere saken som omhandler "Havnestyret inngikk ulovlig storkontrakt " på denne linken. 

Les også innslaget fra NRK  som omhandler den samme saken på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

Forslag til handlingsplan mot korrupsjon

I dagens formannskapsmøte i Larvik skal politikerne godkjenne administrasjonens forslag til handlingsplan mot korrupsjon. 

Licensed from: sajinka2 pixabay.com


 

Forslag til handlingsplan mot korrupsjon

I 2013 fikk Larvik kommune / v ordfører invitasjon fra Transparency International som skulle videreføre et prosjekt som het «Åpenhet, integritet og antikorrupsjon i kommunesektoren». De sendte ut  en invitasjon til alle landets kommuner og håpet å sette sammen flere nettverk av kommuner hvor hovedmålet var  å skjerpe kommunenes overvåkenhet. Hele saken ble omtalt i ØP 14 februar 2013. 

Transparency International er en internasjonal organisasjon som kjemper mot korrupsjon. Transparency International Norge (TI-Norge) er en medlemsbasert forening, etablert i Norge i 1999. Foreningen er en selvstendig akkreditert avdeling av den verdensomspennende organisasjonen. TI-Norge har opparbeidet betydelig kompetanse i arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet og integritet i alle virksomheter, Transparency International driver koalisjonsbygging mot korrupsjon, og har et nasjonalt og internasjonalt regelverk av eksperter innenfor ulike felt. TI-Norge er partipolitisk uavhengig. Sekretariatet har kontor i Oslo.
Transparency International  Norge har en flott hjemmeside med mye stoff om korrupsjon. Ta en titt på hjemmesiden her. 

Transparency International  Norge har laget en 40 siders håndbok i antikorrupsjon, "Beskytt kommunen". Ta en titt på denne linken. 

Bøkebloggen har fått informasjon om at både kommuneadvokat, assisterende rådmann og økonomisjef var med på seminaret i 2013. Vi har ikke noe informasjon om hvilke tiltak som ble iverksatt av ledelsen etter dette seminaret.

Siden Kontrollutvalget på nytt i 2017 bestiller en ny forvaltningsrevisjon av Telemark kommunerevisjon IKS med fokus på korrupsjon, "I hvilken grad har Larvik kommune iverksatt korrupsjonsforebyggende tiltak? " så har ledelsen satt i gang tiltak. 
 

I dagens formannskapsmøte i Larvik skal politikerne godkjenne administrasjonens forslag til handlingsplan mot korrupsjon. 
"Arbeidet med å sikre en høy etisk standard og forebygge korrupsjon krever kontinuerlig oppmerksomhet. Larvik skal jobbe aktivt med å forebygge korrupsjon på alle nivåer i organisasjonen og på tvers av virksomheter og enheter, og arbeidet skal involvere folkevalgte, ledere og medarbeidere."
Hele forslaget kan leses på denne linken. 

I forkant av dagens behandling er forslaget sendt til høring hos Telemark kommunerevisjon. Hele høringssvaret kan dere lese på denne linken.

Siden handlingsplanen mot korrupsjon omfatter både ansatte og politikere i kommunen så er det undertegnet av både rådmann og ordfører. 
"Korrupsjonsforebyggende arbeid skal foregå både på tvers av og innen enheter og fagområder, og skal involvere både folkevalgte, ledere og medarbeidere. Både folkevalgte og ansatte i Larvik kommune er omfattet av denne handlingsplanen." Hele handlingsplanen kan leses på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik havn - en gjeldsbombe.

"Gjelden til Larvik Havn er altså over 3 ganger så stor som deres omsetning på 64,7millioner i 2017," skriver Anna Hansen i dagens innlegg. 

DCIM\100MEDIA\DJI_0291.JPG

Larvik havn - en gjeldsbombe.

I ei tid hvor det har framkommet mye og ny informasjon om den dårlige økonomien i Larvik kommune, preget av stor gjeld og utfordringer knyttet til f eks helse- og omsorgsektoren, er det interessant å se på hvordan den økonomiske situasjonen til havna er. Den er tross alt et heleid kommunalt selskap.

Regnskapet for 2017 viser da at gjelda er på hele 222,7 mill. Dette kan umulig være forsvarlig, siden omsetningen i 2017 bare var på 64,7 mill. Gjelden til Larvik Havn er altså over 3 ganger så stor som deres omsetning på 64,7millioner i 2017.

Regnskapet til Larvik Havn , note 6 viser oversikt over gjeld til kredittinstitusjoner:

«All langsiktig gjeld er tatt opp med kommunal risiko og er ikke sikret ved pant eller liknende sikkerhet i eiendeler o.l. Andel rentesikret gjeld utgjør kr. 204.862.069 av samlet lånegjeld på kr. 222.711.628 pr. 31.12.17 «

Til sammenlikning omsetter f eks disse Larviksbedriftene for:

Asko 5,1mld (152 ansatte)

Bergene Holm AS 1,4mld (524 ansatte) Bama AS 865,7mill (32)

Lundhs AS 476,3mill (131) Jotron 446,4mill (188) Lett Takk Systemer AS 254.7mill (154)

Farris Bad 133.5mill (214)  Vestfold Blomst 102,1mill (46)

Helge Klyve 113mill  (51) Bjerke Spekemat & Delikatesse AS 78.9mill (43) ,

Men det viktigste er : Gjeldsposten overstiger ikke 30% av omsetningen hos noen av de nevnte bedriftene.

Et annet overraskende forhold er følgende: 29,5 mill, nesten halvparten av inntektene til LH, kommer fra utleie av eiendom. Flere av Eiendommene som leies ut av LH er ikke havnerelatert f eks. Pakkhuset, Skotta, Risøya-Sundsten tomta, Pica Pica, Losen ,Vadskjæret , Kaikanten (ingen gyldige kontrakt) og mange flere.

L.H innrømmer selv at flere av kontraktene er gamle og ikke samsvarer med nåværende markedspriser, eller at mellommenn tjener mere på framleie en LH:

«Vi sitter i dag på mange festekontrakter og utleieforhold hvor våre leiepriser er svært lave. Mange av våre eiendommer er i dag i fremleieforhold, hvor våre leietakere har høy fortjeneste på å fremleie eiendommene videre til driftsselskaper. Dette er ikke i samsvar med vårt ønske om utvikling av gjestehavnsområdene.» svar til Rådmannen av 27.04.2017

Larvik kommune burde overta ansvar for utleie av disse eiendommene og få inn ekstra inntekter (markedspris) til en kommunekasse, som sliter.

Men hva skal Larvik Havn leve av da ?

Allerede nå er soliditeten til Larvik Havn på bare 39,4%

35,2 mill av omsetningen kommer fra følgende : Varevederlag 11,1 mill ,Kaivederlag 2.2 mil, lAnløpsavgift 2,8 mill, Havnetjenester 14,1 mill , Andre salgsinntekter 4,7mill

Et betimelig spørsmål å stille er da :  Hvor mye tjener en egentlig pr container, 250-300 kr?  Høres ikke mye ut miljøbelastninger og investeringer tatt i betraktning.

DET FORLANGER JEG Å VITE !!!! FORDI JEG ER SKATTEBETALER OG ER ANSVARLIG FOR  GJELDEN TIL LARVIK HAVN på 222.7 millioner.

I tillegg vil jeg vite:

- hvorfor har Larvik Havn så høye lønnsutgifter på 18.056 mill, når det er registrert bare 15,5 årsverk i bedriften. Det høres urimelig mye ut. (Daglig leders lønn er på kr 1. 225. 188 kr, slik at årsaken ligger ikke her )

-har styreleder like høy honorar som de andre styremedlemmene på 141 129 kr eller høyere?

-hvorfor er det ikke stilt spørsmål /kommentar til regnskapet for 2017 av hverken styret, revisor, politikere eller Rådmannen, når soliditeten i bedriften er så lav - 39,4 %?

-hvor mye betaler Larvik Havn for disponering av kommunal grunn /eiendom til Larvik Kommune?

«Larvik havns områder: 50 dekar terminal- og kaiareal, 60 dekar terminalareal for Color Line (inklusive 5.700 kvadratmeter terminalbygg), 29 dekar Kanalkaia, 6 dekar Svarte bukt.

Larvik Havn har også småbåthavner ved Skottebrygga, Vadskjæret, Helgeroa, Nevlunghavn, Stavern, Nedre og Øvre Lågen, Vestre Hølen, Ula og Kjerringvik. Gjestehavner: Helgeroa, Nevlunghavn og Stavern.»

Eller disponerer LH så store og mest attraktive kommunale områder vederlagsfritt?
Har ikke funnet noe dokumentasjon på dette i regnskapet

-hvorfor forlanger ikke kommunestyrer at styret i Larvik Havn går av etter så mange tabber og etter all kritikken fra Telemark kommunerevisjon?

Til syvende og sist er det Larvik kommune og oss skattebetalere , som må betale dette havnekalaset om det skulle sprekke. Dermed vil økonomien til kommunen bli enda mer anstrengende , og gå utover de primære tjenestene kommunen skal yte til beste for fellesskapet.

Anna Hansen

P.S Alle tall er hentet fra Larvik Havn sitt regnskap for 2017

 

Les også den tidligere saken som omhandler "Havnestyret inngikk ulovlig storkontrakt " på denne linken. 

Les også innslaget fra NRK  som omhandler den samme saken på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

En epoke i Larviks og Norges historie er over med Mille Marie Treschows bortgang.

"En epoke i Larviks og Norges historie er over med Mille Marie Treschows bortgang," skriver Odvar Schrøder i kveldens innlegg. 

 

I 1982 fikk jeg en oppfordring fra brukseier Gerhard Aage Treschow om å reise til Danmark og lage reportasjer for ØP om danske Treschowslott, etter at jeg og min kone hadde besøkt de svenske og Fritzøehus.

Jeg brukte to kameraer. Et med svart/hvit film for ØP, og et med fargefilm, som jeg brukte for og ha fremvisning i foreninger og i Folkeakademiet.

Den første Treschow som overtok Fritzøe i 1835 kaller vi Etatsråden mens den neste som bygde Fritzøehus var Jernverkseieren.

Så kom Kammerherren men han hadde ikke barn, så det var hans nevø Fritz eller Godseieren som bodde i Sverige, og overtok etter hans død.

Den neste var Brukseieren eller Gerhard Aage som overtok, da hans eldre bror Fritz omkom i en rasulykke påsken 1947.

Den neste i rekken ble hans datter Mille Marie, da hennes bror døde i en tragisk skyteulykke.

Under følger en serie bilder fra 1982 og litt tekst. Jeg hadde den gang en del reportasjer om Treschowene og syns det kunne være på sin plass å orientere Larviks innbyggere om denne viktige familien i Larviks historie. Nå er denne epoken over ved Mille Maries og Nannas død.

 


Palæet ved Fredriksholms kanal.

Etatsråd Fredrik Wilhelm Treschow ble født i København 1786. Han valgte den juridiske bane og tok sin embetseksamen med utmerkelse som 20 åring, og skapte seg ry som jurist. Hans juridiske praksis vokste stadig, og han nøt en enestående tillit som formues forvalter og forretningsmann, og ble på kort tid en av Danmarks rikeste menn. Han giftet seg i 1812 med Palæmona Rosenkilde som var enke og hadde tre barn fra før. Hennes mann døde bare et halvt år før bryllupet av brystkrampe, Treschow var gudfar for hennes sønn som han adopterte etter giftemålet. Gutten kom til å hete Fredrik Wilhelm Rosenkilde Threschow, mens etatsråden ble far til to egne barn Lise og Michael. De fem barna vokste opp i København først i Fredrikbergsgate og senere i det prektige palæ på hjørnet ved Fredriksholms kanal og Ny Kongensgate som Treschow kjøpte i 1825.

 


Brahesborg

Etter landbrukskrisen i 1818 ble godset Brahesborg på Fyn overtatt av staten (eller kongen). Godset som hadde fått sitt navn etter Jørgen Brahe, som var sønn av den berømte vitenskapsmannen Tygo Brahes bror Jørgen. Han overtok i 1638 eiendommene og ga godset sitt navn. Etter mange års forfall kjøpte etatsråd Treschow godset av staten sammen med en dyktig bonde fra Fyn i 1828. De var kompanjonger i fem år til 1833, da overtok Treschow hele godset, og forærte det til sin eldste sønn Fredrik Wilhelm Treschow. Han flyttet inn der etter å ha giftet seg med Andrea Rothe i 1835.

 


Fritzøehus.

Etatsråd Fredrik Wilhelm Treschow som bodde København hadde nå plassert den ene sønnen sin på godset Brahesborg på Fyn, og etter at han hadde overtatt Laurvig Grevskap og Fritzøebedriften i Larvik sendte han sin andre sønn Michael til Norge, hvor han fikk opplæring på Nes Jernverk. Han skulle overta eiendommene og industrien i Larvik, som foreløpig ble drevet av Jacob Sverdrup, far til den senere så berømte Johan Sverdrup. Michael ledet bedriften og jernverket sammen med Sverdrup til Sverups død i 1841, da fikk Michael Treschow eneansvaret. 
Michael Treschow bygde Fritzøehus, et slott etter engelsk mønster med svakt skrånede plener ned mot en dam, og han flyttet inn med sin familie der i 1863. Slottet og Fritzøe ble senere overtatt av hans brors barn som bodde på Målhammar i Sverige Fritz Michael eller godseier Treschow. Hans eldste sønn Fritz omkom i en skredulykke påsken 1947, så det ble hans yngste sønn Brukseier Gerhard Aage, som overtok i Larvik etter Godseierens død i 1952. Den neste generasjons mannlige arving fikk en tragisk død, og det ble den eldste datter som overtok driften av Treschow  Fritzøe i 1987.

 


Thorbenfeldt.

Den neste generasjon Treschower som handlet gods i Danmark var  Christian Treschow. Han var sønn av Fredrik Wilhelm Rosenkilde Treschow til Brahesborg og var utdannet til jurist. Han hadde vært atasje ved den danske legasjon i London, og nå kastet han seg over arbeidet med godset Thorbenfeldt med stor iver etter at han overtok i 1873.

 


Karsholm

Jernverkseier Michael Treschow drev Norges største jernverk i Larvik fram til 1870, da han overlot ansvaret til sin eldste sønn Fredrik Wilhelm som ble kalt Kammerherren. Jernverkseieren ville tilbringe sine siste år i København, men han hadde samme år kjøpt opp Karsholm i Skåne, for å ha et landlig gods å hvile ut på, hvis bylivet skulle bli for anstrengende. Det ble datteren Marie Frederikke Palæmona som overtok Karsholm etter farens død. Hun fikk økonomiske problemer da driften av godset gikk med underskudd, og hun måtte låne penger av sin rike nevø godseier Treschow i Larvik. Han arvet henne og overtok godset etter hennes død i 1913. Han hadde giftet seg med Anna Faye i 1911, og nå tok han med familien med barna Fritz, Marie og Gerhard Aage til Karsholm hver sommer.
Ulykker rammet familien datteren Marie ble lam etter en stupeulykke i 1931. Den eldste sønnen Fritz ble tatt av et skred påsken 1947. Hans sønn Peder fikk overdratt Karsholm i 1952, mens Gerhard Aage skulle arve Fritzøe i Larvik.

 


Målhammar.

Godseier Treschow far Oluf Brønstedt Treschow var født i Larvik i 1843. Han giftet seg med Sophie Gripenstedt som var datter av Sveriges finansminister, og arbeidet som finans rådgiver på Fritzøe. Det var farens ønske at han skulle overta Lågen Dampsag, mens broren Kammerherren ville holde bedriften som en samlet enhet. Det resulterte i at Oluf flyttet til Sverige med sin familie, hvor han kjøpte Tidø slott. Etter hans død i 1881 flyttet enken med sine barn Eva, August, Palomæna og Fritz Michael (Godseier Treschow) til Målhammar i Västmanland. På bildet sitter Marianne og Johan Treschow som er sønn til August Treschow forran de to fløyer til Målhammar slott . Slottet sto mellom husene, men det er revet. Marianne var hoffdame hos kongemoren Sibylla mens Johan var kammerherre. Dette er Godseier Treschows barndommshjem.

 


Sannarp i Halland.

I 1872 ble Sannarp i Halland solgt til Jernverkseier Michael til Fritzøe i Larvik. Han ga det siden videre til sin yngste sønn Michael Aagaard Treschow. På bildet ser vi tredje generasjon Treschow  Hans Mogens Treschow foran Sannarp i 1982.

 

Larvik har mye å takke denne fine, kultiverte og dyktige familien for.

 

Odvar Schrøder

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Liker ikke Jan Kristengård innspill og kritiske kommentarer?

"Ser at  Larviks rådmann Jan Kristengård er ute av kurs igjen og febrilsk prøver å seile mot vinden," skriver Thore Brastein i dagens innlegg. 

Sail boat against sea sunset
Licensed from: vapi / yayimages.com


 

Liker ikke Jan Kristengård innspill og kritiske kommentarer?

Ser at  Larviks rådmann Jan Kristengård er ute av kurs igjen og febrilsk prøver å seile mot vinden og iler oftere og oftere ut med såre forsvarskommandoer. Siste som prøver seg med positive meninger og kommentarer var Hilde Damsgaard Larsen i ØP mandag 8. oktober vedrørende kommunale tjenester.

Hvis man er skipper, båtvant og har gjennomført båtførerprøven har man lært at hvis man seiler rett mot vinden vil skuta/båten i beste fall bli værende i samme nautiske posisjon. I verste fall går skuta akterover. Båten står stille og seilene bare blafrer hit og dit. De aller, aller fleste skjønner at det kan lønne seg å være skipper med vinden (les gjerne folket) med seg. Det nest beste er å få vinden (les gjerne folket, med eller uten innspill) inn fra styrbord eller babord side og korrigere kursen..

Det morsomste jeg lærte på båtførerkurset (eller kanskje det viktigste) var skipsførerloven:

Paragraf 1 Skippern har alltid rett.

Paragraf 2 Hvis skippern har feil, - gjelder paragraf 1.

Når man har vært skipper en stund lærer man (de fleste, men dessverre ikke alle) at tauet ikke skal i propellen, at det er skjær i sjøen (både synlige og usynlige), å lytte til værmelding og ta det rolig inn mot havn. At svarte staker varsler fare og røde og grønne staker viser riktig valg til babord eller styrbord, fortøye som mot storm og sågar noen ganger ta det rolig uten alltid full fart. Ikke minst lytt til andre og innse at man ikke alltid har rett selv.

 

Thore Brastein 

 

Les også den tidligere saken som omhandler "Havnestyret inngikk ulovlig storkontrakt " på denne linken. 

Les også innslaget fra NRK  som omhandler den samme saken på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Nå skal det bygges på en av de flotteste tomtene i Larvik sentrum.

4 mannsbolig med parkeringsanlegg - Sverresgate - 3020/1231

Larvik kommune har nå mottatt søknad på en 4 mannsbolig i Sverres gate. Dette er en ubebygd tomt rett ved Bøkeskogen. 

Det er byggmester Trulsen AS som har sendt inn søknaden. 

Søknaden kan der se på denne linken.  (Dokumentet er offentlig, men ikke publisert.)

Det blir spennende å se hvordan dette bygget vil passe inn i nabolaget. 

Her er noen bilder fra den flotte tomten. 

 

Les også den tidligere saken som omhandler "Havnestyret inngikk ulovlig storkontrakt " på denne linken. 

Les også innslaget fra NRK  som omhandler den samme saken på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hør NRK innslaget hvor havnesjefen i Larvik og Telemark kommunerevisjon svarer opp funnene i rapporten om Larvik Havn.

 


Kirsti Torbjørnson, Telemark kommunerevisjon                              Havnesjef Jan F. Jonas
foto: Telemark.kommunerevisjon og Larvik Havn

Hør NRK innslaget hvor havnesjefen i Larvik og Telemark kommunerevisjon svarer opp funnene i rapporten om Larvik Havn. 

Du finner hele innslaget på denne linken.  

Les også den tidligere saken som omhandler "Havnestyret inngikk ulovlig storkontrakt " på denne linken. 

 

Les også innlegget skrevet av Kåre Wærnes på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av Kjell R Hansen på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Havnestyret i Larvik inngikk ulovlig stor kontrakt og skulle spurt politikerne først.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 Havnestyret i Larvik inngikk ulovlig stor kontrakt. 

Telemark kommunerevisjon har nå levert sin revisjonsrapport til kontrollutvalget i Larvik kommune. 

Under kan dere lese utdrag fra rapporten som omhandler inngåelse av Kontrakten om drift av containerhavn. Det er anslått at kontrakten har en verdi på 300 mill. kr for operatøren.

Har Larvik Havn opptrådt i samsvar med fullmakter og føringer som kommunestyret har gitt? 

  •   Hvilke fullmakter har foretaket?

  • Har foretaket opptrådt i samsvar med relevante vedtak/regelverk når det gjelder sakene om bygging på Sika-tomta, støymåling og kontrakt om drift av containerterminal?

Kontrakten har en varighet på ti år, med mulighet for fem års forlengelse. Det er anslått at kontrakten har en verdi på 300 mill. kr for operatøren.

Vi mener at konkurransen om konsesjon til drift av containerterminal, så langt vi har sett, er gjennomført i samsvar med lov om offentlige anskaffelser og konsesjons- kontraktforskriften.

Havnestyret kan ikke inngå kontrakter som påfører kommunen forpliktelser som strekker seg over et tidsrom som går utover økonomiplanens virketid, med mindre de har fått særskilt fullmakt til det av kommunestyret. Kontrakten om containerterminal forplikter kommunen til å stille containerhavna til disposisjon for Larvik containerterminal AS i ti år. Forpliktelsen strekker seg ut over økonomiplanperioden.

Beslutningen om å inngå kontrakt med slik varighet, skulle derfor vært behandlet av kommunestyret.

Hele rapporten fra Telemark kommunerevisjon kan leses på denne linken. 

Rapporten skal behandles av kontrollutvalget i Larvik kommune 30. oktober 2018.

 

Les også innlegget skrevet av Kåre Wærnes på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av Kjell R Hansen på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hvorfor legges den nye Kyststien i Larvik utenom flotte Lamøya på Kaupang ?

 

Hvorfor legges den nye Kyststien i Larvik utenom flotte Lamøya på Kaupang ?​

Kommunestyret i Larvik vedtok følgende 19 oktober 2016. " Kommunestyret ber om at arbeidet med å få fullført en kyststi i Tjølling får høy prioritet i kommunen".  Hele vedtaket kan du lese på denne linken. 

Larvik og Omegns Turistforening (LOT) og Larvik kommune samarbeider om å få på plass avtaler med grunneiere og hytteeiere. Det kan tyde på at det har vært en del utfordringer med å få på plass avtaler. Derfor ble saken på nytt løftet opp til politisk behandling i Kommunestyret.  

Kommunestyret i Larvik vedtok så i 2017 en gjennomføringsplan 2018-2021 for kyststien gjennom Tjølling. Strekningen forbi Kaupang er på planen for 2019.
Hele vedtaket kan du lese på denne linken. 

  1. Kommunestyret godkjenner fremdriftsplan for kyststien med tilhørende investeringer og økning i driftsbudsjett.
    Kostnadene innarbeides i økonomiplan/strategidokument 2018-2021.

  2. Kommunen vil ta i bruk lovverket, i første rekke friluftslovens § 35, der man ikke kommer i mål med frivillige avtaler for kyststien.
    Kommunestyret fatter det formelle vedtak i hvert enkelt tilfelle.

  3. Det settes en frist fram til 1.oktober for sluttføring av forhandlinger mellom grunneiere og kommunen vedr Kyststi i Tjølling.

Bøkebloggen har nå i høst blitt kontaktet av flere lesere som har sett forslaget til trase forbi Kaupang til Bjønnes. Både Lamøya og Kaupangholmen er utelatt på kartet som nå er oppdatert. I stedet er traseen lagt langs den trafikkerte Kaupangveien.  Se kartet under. 

 

Kartet over viser dagens forslag til trase. Fiolett stiplinger hovedtrase ,lyseblåstiplinger alternativetraseer. I første omganger det aktuelt å etablereen hovedtrase

Vi leser nå følgende i et dokument som er sendt ut fra Larvik kommune. "Imidlertid er det et ønske om også å ha en merket tursti rundt Lamøya ,men det er noen utfordringer her med valg av trase og skepsis hos enkelte grunneiere." 

Siden kommunestyret vedtok gjennomføringsplanen i 2017 så vedtok de også at de kan bruke friluftsloven § 35 hos "vrange" grunneiere.  Se punkter under. 

Hvis det finnes en alternativ trase, som ikke gir noenlunde lik opplevelseskvalitet, må administrasjonen gjøre en kost/nyttevurdering av om lovverket likevel skal tas i bruk.

Dersom det etter administrasjonens mening ikke foreligger en brukbar, alternativ trase og den aktuelle eiendommen dermed vil stoppe hele fremføringen av en sammenhengende kyststi med nødvendige fasiliteter, bør friluftslovens § 35 tas i bruk - alternativt oreigningsloven/plan- og bygningsloven.

Kommunestyret får framlagt de tilfellene hvor lovverket bør benyttes, og fatter formelt vedtak.

Erfaringer fra etablering av turstier ellers i landet er at man har brukt både frivillige avtaler og lovverket alt etter hvilken situasjon det har vært på den aktuelle eiendom/del av stien.

Bøkebloggen mener nå at administrasjonen må legge saken frem for kommunestyret slik at lovverket kan benyttes for å få Kyststien rundt flotte Lamøya. 

 

Les også innlegget skrevet av Kåre Wærnes på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av Kjell R Hansen på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Bøkeskogens historie.

"Jeg synes noen av opplysningene om skogens historie er litt upresise og gir et feil inntrykk av skogens alder," skriver Odvar Schrøder Jensen. 

Bøkeskogens historie.

På opplysningsskiltene i Bøkeskogen står det følgende: 

« Bøkeskogen bærer på en lang og spennende historie. Med boplasser fra eldre steinalder, vikinggraver, tusen år gamle hulveier, musikkpaviljonger og restauranter, vi snakker om en 8500 års sammenhengende kulturhistorie. Fra 1844 har Bøkeskogens festplass vært byens samlingsted på 17. mai. I dag er området et yndet trim rekreasjonssted for Larviks innbyggere.»

Jeg synes noen av opplysningene om skogens historie er litt upresise og gir et feil inntrykk av skogens alder, som etter min mening ikke er mer enn 150 år. Skogen oppsto tidligst på midten av 1800 tallet. (Henviser til norsk botaniker, vegetasjonshistoriker, pollenanalytiker og statsstipendiat Helge Irgens Høeg).

I Wikipeda står det: 

«Bøk etablerte seg i Norge mellom 500 og 1000 e. Kr, og de norske populasjonene er isolerte både fra hverandre, og fra resten av utbredelsesområdet. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at den norske bøketrærne nærmest er beslektet med dansk bøk. Dette tyder på at bøk er innført av mennesker som en nyttevekst. Bøkenøtter ble brukt til grisefôr, og trevirket var ettertraktet. Flere gjenstander av bøk er funnet i Osebergskipet fra Vestfold. I Larvik finner vi Norges største, ublandede bøkeskog den er på ca. 300 dekar.» 

Bøken kan bli opptil 48 meter høy. Den kan bli 400 år gammel og få en stammediameter på 3 meter, men det finnes ingen eldgamle trær i Bøkeskogen. Den største stammediameteren jeg har målt er en meter og treet kan da ha blitt rundt 150 år.
Vest for festplassen i Bøkeskogen finner vi på et lite berg rester av en gammel utsikt med trapp hvor gjestene fra Farris Bad kunne nyte utsikten mot Farris og Kilen i slutten av 1800 tallet, nå er dette området bevokst med bøketrær, og utsikten er borte, mens skogen her er ganske ny.

Den viktigste grunnen til at Bøkeskogen i Larvik oppsto er at Jernverket på Fritzøe hadde et enormt behov for trekull, noe som resulterte i at skogene rundt Larvik ble uthugd til kull, mens enkeltstående trær eller små grupper av bøk ble stående, da man måtte ha kongelig tillatelse til å felle et bøketre. Disse trærne fikk da fritt spillrom og etablerte skoger på Nanset, i den nåværende Fritzøeparken og i Byskogen.

Da etatsråd Fredrik Wilhelm Treschow i 1835 overtok Frirzøe etter «Grevlingene» måtte han flytte jernproduksjonen til Eidet i Siljan for å skaffe trevirke til kullmilene som leverte trekull til jernverket, og det skapte på en måte Bøkeskogen hvor bøken uhindret kunne formere seg, og denne bøkeskogen ble senere «forært» av Treschow til staten og Larviks befolkning 40 år etter at Larviks befolkning hadde tatt området i bruk til festplass i det første året grunnlovsdagen kunne feires fritt i 1884.

 

Odvar Schrøder Jensen
Lokalhistoriker.

 

Les også innlegget skrevet av Kåre Wærnes på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av Kjell R Hansen på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Ordførerens uteaktivitet.

"Handlekraften må komme fra toppen og vi løser ingen problemer ved å rusle rundt med dress og kjede.", skriver Kåre Wærnes i dagens innlegg. 


foto:larvik.kommune.no

Ordførerens uteaktivitet.

Et gammelt visdomsord sier at «Du har ikke noe ute å gjøre hvis du ikke har orden i eget hus»

I Larvik Kommune synes det ikke å være særlig orden etter snart åtte år med dagens styre.

Bekymringer over kritikk og budsjettsprekk kommer i et hvert fall ikke til syne for innbyggerne.

Mange mumler om dårlig ledelse.

Handlekraften må komme fra toppen og vi løser ingen problemer ved å rusle rundt med dress og kjede.

ØP viser hver dag ordførerens program. Hvis det ikke er mer enn det som fremkommer der, er det ganske tynt for en toppleder og det burde da være plass til mye mer innsats.

I de siste par ukene har vi bl.a. sett av ordførerens kalender:

Reise til Andorra.

Reise til Frederikshavn 200 års jubileum.

Reise med tog Porsgrunn- Larvik.

Reise til Trondheim, to dager konferanse om lokaldemokrati.

Og i dagens program Planlegging av jubileumsseminar, Grønn dal.

I tillegg annonseres møter på fylkes- og kommuneplan for A.partiets partiprogram.

Det siste har vel ingen ting med ordførergjerningen å gjøre?

Det siste vi nå ser av ordførerkalenderen er at det annonseres med høstferie!

Vanlige arbeidsfolk har vel aldri hatt høstferie? 

Allerminst har de som driver en virksomhet, og som må arbeide for at forretningen skal gå rundt, kunnet bevilge seg høstferie?!

For utenforstående synes det ganske klart i nåværende situasjon, at det ville vært mye bedre å bruke tiden til å rydde i eget hus, og heller kutte i reiser og ferier!

 

Kåre Wærnes

 

Les også innlegget skrevet av Kjell R Hansen på denne linken. 

Les også innlegget skrevet av ledelsen i BedreLarvik på denne linken.

Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Manviks politiske råkjør

"Manvik har tidligere kunngjort at han er velgernes ombud. Her må han ha misforstått ombudsmannsrollen fullstendig," skriver Kjell Ronald Hansen i dagens innlegg.


tegning:Kjell Ronald Hansen

Manviks politiske råkjør

Nok en gang fyrer Per Manvik løs på kommunens plan- og byggesaksavdeling. Deretter fastslår redaktør Erik Werner Andersen i ØP 15.9. på debattsiden med store bokstaver: Per Manvik har rett. -Rett i at Larvik kommune har et omdømmeproblem. - Som sannhetsvitne har journalisten og redaktøren i ØP gjennom snart ti år vært i kontakt med utallige entreprenører, arkitekter, eiendomsutviklere og bedriftsledere som kan bekrefte Manviks utsagn.

Hvor skoen trykker er vanskeligere å si, fortsetter Werner Andersen, som samtidig slutter seg til Manviks idé om en uavhengig gjennomgang av byggesaksavdelingen. Han minner likevel om at byggesaksavdelingen nylig har vært gjenstand for en grundig forvaltningsrevisjon i regi av Telemark kommunerevisjon (hvor også Larvik kommune er medeier, en slags «Bokken og havresekken» (min anmerkning.)) Denne revisjonen underbygger noen av påstandene til Manvik. Men, skriver Werner Andersen, en ny gjennomgang bør i større grad ha fokus på avdelingens møte med utbyggere og næringsliv.

For å få et positivt omdømme er jeg enig med redaktøren om å ta tak i utfordringene og fikse problemene, selvfølgelig. Men jeg mener at problemene i kommunen når det gjelder byggesaker er å finne helt andre steder enn der Manvik og eventuelt redaktøren retter søkelyset. Jeg mener at Manvik selv i høy grad er med på å skade omdømmet!

Personer som stiller seg på listene til kommunevalg, har forskjellige agendaer og knytter seg naturligvis til det partiet med mest mulig sammenfallende samfunnsyn. Politikere kan være idealister og/eller pragmatikere til beste for kommunen. Andre arbeider i større grad for særinteresser; det er jo også lovlig i vårt demokrati. En svakhet ved systemet er imidlertid at politikerne ofte trekker seg etter en valgperiode, noe som kan føre til manglende kontinuitet i styringen og utviklingen av kommunen.

Vi har gitt våre folkevalgte tillit. Hva kan vi så forvente av dem som vi har gitt dette mandatet? Selvfølgelig først og fremst lojalitet til det partiet hver især av oss stemmer på, dessuten sunn fornuft og dømmekraft. Og framfor alt at politikerne er uhildet med en plettfri vandel. Ideelle krav, ja vel, men det er virkelig noe å strekke seg etter.

Politikerne er, som det så ofte blir sagt, vanlige mennesker. De fleste har heller ikke spisskompetanse. Da må politikerne, og det er mitt hovedanliggende, støtte seg og lytte til fagkompetansen i kommunen. I plan- og byggesaker er det kommunaldirektør Hilde Bøkestad som har det overordnede ansvar. Under henne er det en plansjef og en byggesaksjef, dessuten en rekke saksbehandlere. Byggesaksavdelingen arbeider ofte på delegasjon, det vil si i direkte kontakt med utbyggere hvor avgjørelsene kan bli tatt av avdelingen uten at politikerne er involvert. Nå det dreier seg om uenighet og ankespørsmål kommer imidlertid politikerne inn i bildet. I plansaker innhenter rådmannen kvalifiserte uttalelser fra plan- og byggesaksavdelingen for så å legge det hele fram for politikerne.

Denne arbeidsdelingen forutsetter selvfølgelig at de ansatte i administrasjonen forholder seg til plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter, og har relevante kvalifikasjoner og spisskompetanse fra høyskoler eller universitet. Med andre ord at de har innsikt i byggetekniske forhold, forstår arkitekttegninger og tekniske tegninger. Dessuten at de har full forståelse for planarbeid, prosesser og konsekvenser. Det er også svært viktig at saksbehandlerne viser søkerne i byggesaker mest mulig imøtekommenhet og forståelse.

At politikerne fraviker eller ser bort fra disse faglig funderte avgjørelsene i form av omkamper og dispensasjoner fører dessverre ofte til gale og sterkt kritikkverdige resultater! Men samtidig skal politikerne prinsipielt alltid stå ansvarlige for avgjørelsene, styringen og utviklingen av kommunen til beste for fellesskapet og innbyggerne.

Hva så med politikeren Per Manvik? Jo, som markedsliberalist ønsker han og FrP uavlatelig å slippe kreftene løs og kjører stort sett sitt eget løp! Dette fører til fullstendig uforutsigbarhet og uro i byggemarkedet. Spesielt avslørende i denne sammenheng er Manviks uttalelser om avslaget på Sverre Sundstens byggeprosjekt på Risøya. Her tar han helt symptomatisk investoren i forsvar uten forbehold og mener at politikerne har en moralsk plikt til å legge prosjektet ut på høring. Det ringreven Manvik selvfølgelig vet, er at i det samme øyeblikk prosjektet blir lagt ut på høring, har kommunen prinsipielt i det store og hele gått god for prosjektet.

Begrunnelsen Manvik bruker for å støtte Sundsten er at planene hans er så spenstige og kreative, og at det er brukt så mye penger, tid og krefter på å utvikle dem. For øvrig synes han det er meningsløst at planutvalget (bestående av politikere. (min anmerkning.)) står fram og sier at de vet bedre enn arkitektene og utviklerne bak disse planene. Dette uttaler Manvik på tross av at investoren og eiendomsutvikleren Sundsten nær sagt har gått på tvers av alle forutsetninger og bestemmelser.

Manvik har tidligere kunngjort at han er velgernes ombud. Her må han ha misforstått ombudsmannsrollen fullstendig. - Et ombud er en person med oppdrag å beskytte den enkelte borgers eller gruppers interesser og rettigheter gjennom juridisk kontroll med forvaltningens virksomhet. Per Manvik er valgt som politiker og som sådan skal han sitte på den andre siden av bordet, og bare der! Likevel bytter han plass og hatt til stadighet. Og så snakker han om omdømmeproblemer? Han er jo i høyeste grad med på å skape dem selv.

11.9. kunngjør B&W Eiendom at de selger flere bygårder i sentrum; - de synes Larvik kommunen har vært litt vanskelig å jobbe med. Dette oppfattes av mange som økonomisk faneflukt fra Larvik som gir omdømmeproblemer. Problemet med eiendomsselskapet er antagelig at de ikke har fått lov til å utvikle eiendommene som de selv ønsker. Jeg mener; det kan da ikke være kritikkverdig hvis kommunen holder seg innenfor selvpålagte rammer vedtatt av politikerne?

Vi må erkjenne at investorer, spekulanter og eiendomsutviklere i byggebransjen stort sett planlegger sitt eget prosjekt framfor å tenke på byplaner, arealplaner og helhetsløsninger i kommunen. Derfor må det snarest innføres maksimalhøyder for bebyggelse i forskjellige byggesoner tilpasset topografi størrelsesforhold. Anbefalte høyder slik som det er nå, er jo helt uforpliktende fordi de jo uten videre kan fravikes. Det må også gjeninnføres maksimale tillatte høyder på bygg i forhold til gatebredden. Da vil gatene ikke virke så smale og i mindre grad ligge «i skyggenes dal». Disse punktene må så absolutt inngå i det nye forslaget til kommunedelplan for Larvik by 2020 - 2032!  

Vedrørende omdømme, bør vi heller ikke glemme Lardalpolitikernes inntreden i Larvik kommune da de nærmest fikk «bakoversveis» på fellesmøtene på grunn av høylytt uenighet og misstemning. Selv var jeg på et formannskapsmøte 3.2.16 hvor hovedsaken var reguleringsplanforslaget for Grandkvartalet. Her opplevde jeg hvordan Manvik (FrP) drev med sin hersketeknikk overfor meningsmotstandere og møteledelsen. Stemningen var i det hele tatt svært amper med uakseptable utfall fra flere hold (jfr. Brasteins debattinnlegg fra møtet).

At Manvik tidligere også har ønsket å bli kommunens mobbeombud er derfor oppsiktsvekkende!

 Avslutningsvis ønsker jeg Larvik kommune og plan- og byggesaksavdelingen til lykke med omdømmebyggingen!

 

Kjell Ronald Hansen

 

Les også innlegget skrevet av ledelsen i BedreLarvik på denne linken.

Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Vi ønsker oss en formann.

"Vi ønsker oss en formann", skriver Kåre Wærnes i dagens innlegg. 

Vi ønsker oss en formann.

Endelig har noen politikere i Larvik tatt bladet fra munnen. Gina Johnsen, Per Manvik og tre representanter fra Bedre Larvik forteller oss hvordan de opplever ordfører Høiseth`s lederskap.

Etter Arbeiderpartiets nominasjon uttalte Høiseth til ØP den 5. september «Jeg føler at jeg har bidratt med noe her i Larvik, og det ønsker jeg å fortsette med også framover», og Dag Terje Andersen følger opp: «Rune var et lett valg. Han startet sin ordførergjerning midt i en vanskelig økonomisk situasjon for kommunen, og har bidratt til å rydde opp i problemene. Han er i gang med å ta grep om de utfordringene som finnes nå.»  
Ja sånn kan det jo også sies, men da er det vel greit å minne om at det er lurere å overlate til andre å finne ut hvor flink du er, for det er nok mange som er veldig uenig i disse utsagnene.

Hadde Larvik Kommunevært et privat eiet selskap, ville Høiseth altså vært styreformann og rådmann Kristengård adm.direktør. Hvis selskapet går dårlig, slik mange innbyggere og næringsaktører  nå synes å mene, må formannen og hans styre ta noen grep! Det er nå mindre enn et år til styret er på valg, og hvis det ikke snarest vises litt handlekraft  for å rydde i problemene, er det nok «game over» for Høiseth & co, og kanskje også noen direktører. Det hjelper nemlig ikke å angripe mannskapet når forretningen går dårlig. Det er toppledelsen, som i samarbeide med mannskapet kan få bedriften på rett kjøl.

Økonomi. Kommunens gjeld er visstnok nå omtrent 4000 millioner kroner. Det blir vel omtrent 80-90 tusen på hver av oss. Vi blir forklart at «vi klarer å betjene gjelden» Men gjeld skal vel betales og hva er planene for det, og hva nå når rentene stiger?I denne situasjonen synes Høiseth det er greit å sende diverse politikere, direktører og sjefer på studieturer til utlandet. Sårt tiltrengte hjelpelærere i skolen og helsepersonell blir kuttet fordi mange penger blir brukt til reiser og kos. Det minner faktisk litt om pampeveldet i Russlands Kreml.

Vi ønsker oss en formann. En slik som vi kjente fra den tiden da det var mange industribedrifter i Larvik. En som tok tak når tingene ikke gikk på skinner. En som ledet og oppmuntret mannskapet, men som også utviste autoritet når det var nødvendig. En slik formann ville utvilsomt markert seg når det stormer inn klager til Byggesaksavdelingen, når Nevlunghavn Gjestgiveri må kaste kortene fordi gravearbeider foran inngangsdøren aldri blir ferdige. Men hvor var formannen da frivillige flinke innbyggere kjempet mot Larvik Kommunes rigide byråkratiske krav overfor Newton rommet på Øya?

Dette er bare noen få eksempler på hvordan en handlekraftig formann kunne markert seg på og kommet innbyggerne i møte.

Kommunens hjemmetjeneste er i dag ute med en invitasjon til politikerne om å delta på et par vakter. Denne invitasjonen synes jeg ordfører Høiseth og rådmann Kristengård burde takke ja til.

Kåre Wærnes 

 

Les også innlegget skrevet av ledelsen i BedreLarvik på denne linken.

Les også innlegget skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Vårt omdømme - lytt, lær og handl!

"Hvetebrødsdagene til vår nye rådmann og til kommunalsjefen innen Plan- og Byggesak, er nå talte," skriver Erik A. Sørensen, Gruppeleder, BedreLarvik, Gry Anette Lie, Kommunestyrerepresentant, BedreLarvik, Ivar Dillan, medlem av Planutvalget, BedreLarvik

 

 

Vårt omdømme - lytt, lær og handl!

ØPs redaktør Andersen omfavner FrP-Manviks opplevelse av at Larvik har omdømmemessig en lang vei å gå. Sist ute med å si takk for seg i Larvik er B&W Eiendom. Overskriftene i ØP er hyppige om mange som er svært utilfreds. Sjelden er det røk uten ild. Det må tas på alvor når innbyggere, tiltakshavere og bedrifter så ofte offentlig uttrykker utilfredshet! Gang på gang skader dette kommunens mulighet til å være den mest foretrukne kommunen i vår region til å bo og etablere seg i.

Etter snart 8 år med Ap med makta og kommunevalg om knapt 1 år, preller kritikken igjen på ordfører Rune Høiseth (Ap) som vann på gåsa. Jovial som han er vender han det døvet øret til og ønsker framsnakking. I det åttende året med makta, sitter det langt inne å erkjenne situasjonen som Larvik nå er i, enda lengre inne sitter det å ta tak.

Med kommunesammenslåing skulle alt bli så meget bedre. Hva opplever vi? Folkevalgte tar ikke gjenvalg og rømmer kommunestyret pga. påstand om ukultur og mangelfull samhandling mellom administrasjon og folkevalgte. Gjelda vokser dag for dag og passerer nå 4 mrd. og skolene sier opp personell for å spare - bare for å nevne noe. Dette mens formannskap og nå sist komitemedlemmer og administrasjon reiser på studietur til København. Prioritering?

Hvorfor kan man ikke ta kritikken på alvor, utvise litt ydmykhet, gå i dialog og lytte istf. bare å gå til angrep og glatt avfeie en hver kritikk? Takhøyde og raushet snakket ordføreren om gang på gang da vi jobbet med kommunesammenslåing i fellesnemnda. Gjaldt dette kun til sammenslåingen var et faktum den 1.1.18? Støy- og konfliktnivået er alt for høyt i vår nye kommune. Det må bli langt bedre. Hvetebrødsdagene til vår nye rådmann og til kommunalsjefen innen Plan- og Byggesak, er nå talte. Nå begynner tiden for å kunne vise resultater.

Samhandlingen, dialogen og kommunikasjonen må bli bedre. Det mumles om kameraderi og om at det er kun Inter Eiendom, Labo og Fritzøe Eiendom som kan få igjennom søknader raskt og smertefritt - de fleste andre må smøre seg med år med tålmodighet? Sånn kan det ikke være og sånn skal det ikke oppleves i fremtiden!

 Både den politiske og administrative ledelse har knappe 12 måneder til å rydde opp i dette før velgerne igjen skal bestemme hvem som skal styre. Nye angrep på dem som opplever forsinkelse og utilfredshet i denne sammenheng er ikke det beste forsvar. Vår oppfordring er å ta all kritikk på alvor. Lytt og lær av det og boikott eller «straff» for all del ikke de som tør å stå fram og kritisere med å komplisere søknadsprosessen - bistå for å komme enda raskere i mål. Tid for endring - lytt, lær og handl!

Erik A. Sørensen, Gruppeleder, BedreLarvik
Gry Anette Lie, Kommunestyrerepresentant, BedreLarvik
Ivar Dillan, medlem av Planutvalget, BedreLarvik

 

Les også lørdagens innlegg skrevet av Frp politiker Gina Johnsen på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Politikk er å prioritere.

"Rune Høiseth og Arbeiderpartiet har ikke bidratt til å rydde opp i noe som helst," skriver Frp politiker Gina Johnsen i kveldens innlegg.


foto:frp.no

Politikk er å prioritere.

«Rune var et lett valg. Han startet sin ordførergjerning midt i en vanskelig økonomisk situasjon for kommunen, og har bidratt til å rydde opp i problemene. Og han er nå i gang med å ta grep om de utfordringene som finnes nå.»

Sitatet er fra Dag Terje Andersen, og kan i beste fall sies å være en grov historieforfalskning. 

Undertegnede har vært med i politikken i 12 år og har aldri opplevd større avstand mellom det politiske flertallets virkelighetsoppfatning og det som faktisk skjer ute i kommunen. 
Som politiker blir jeg innkalt til dagmøter, kveldsmøter og studieturer, alt betalt av Larvik kommune. Det blir utbetalt både møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste. 

Dette står i sterk kontrast til den virkelighet jeg som sykepleier, og andre ansatte i kommunen opplever daglig.
Dårlig økonomi gjør at innleie av vikarer vurderes fortløpende og faglig påfyll må betales selv. 
På lønnsslippen blir det trukket 60.-kroner til kaffe hver måned, enten man drikker det eller ikke. 
Overtid må unngås, selv om tilbudet til pasienten blir dårligere.

Miljø og teknikk-komiteen skal på studietur til København og oppvekst-komiteen planlegger fagdag/studietur, selvsagt betalt av kommunen.

Tilliten til det politiske flertallet og troverdigheten til de politikerne som velger å reise på tur i dagens krevende økonomiske situasjonen, er lik null!

ALLE vet at det blir fler eldre i kommunen og at dette vil utfordre kommunens omsorgssektor.
ALLE vil ha god kvalitet på tjenestene kommunen leverer til innbyggerne.
Da må det prioriteres, ikke bare snakkes!

Det skal selvsagt ikke være en økonomisk belastning å være politiker, men det er ordførers jobb å sørge for få, effektive møter. I dag er det mange og lite effektive møter, noe jeg tror alle som ser opptak av siste kommunestyremøte kan bekrefte. 

Avstanden mellom politikerne og innbyggerne er økende, det samme er frustrasjonen.
Mangel på styring skaper politikerforakt og svekker folks tro på de demokratiske prosessene. 
Stor møteaktivitet og dårlig struktur koster penger.

Rune Høiseth og Arbeiderpartiet har ikke bidratt til å rydde opp i noe som helst. Økonomien er svært anstrengt, noe både innbyggerne og ansatte merker daglig.

 

Gina Johnsen.
Sykepleier og folkevalgt.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hvem er kommunen egentlig for?

"Du har en sak på bordet nå, Kristengård. Jeg forventer at den tas seriøst. Noen ganger må man bare rotfylle," skriver Lars A. Solberg i kveldens innlegg. 

Hvem er kommunen egentlig for?

Det er med stor forundring jeg leser Rådmann Kristengårds innlegg og oppgjør med Bøkebloggen i Østlands-Posten 26. juli i år. Rådmann Kristengård går kraftig ut med påstander om digital gapestokk i dagens ØP. Kristengård avviser alle påstander om urent trav, og proklamerer administrasjonen sunn og ren. Vi kan jo håpe det stemmer, men dessverre finnes det dokumentasjon som motsier den påstanden. Så spørsmålet er, hvem står i gapestokken etter dette leserinnlegget fra rådmannen?

Jeg kan ikke uttale meg konkret om Bøkebloggens sak, men når det gjelder aktiviteten i området rundt havna i Stavern, så finnes det en så stor bunke med dokumenterte, kritikkverdige forhold at jeg forventer at kommunen setter ned et utvalg for å se på hva som har skjedd. Larvik Kommune styres etter prinsipper som favoriserer aktører med gode kontakter, på bekostning av den øvrige befolknings rettigheter. «Den private innbygger får akseptere at noen ganger går det din vei, andre ganger ikke» sier Kristengård. Som om det skulle være et slags lotto-spill. Sånn skal ikke en kommune styres.

Jeg har for øvrig tatt Rådmannen på ordet, der han etterlyser og ønsker velkommen innspill fra publikum.  Han har fått oversendt dokumentasjon, som jeg forventer at han setter seg inn i, før han nok en gang går ut og proklamerer at alt er i skjønneste orden. Det dreier seg om tillatelser som dukker opp, til tross for at det tidligere er fastslått som ulovlig, usannheter fremsatt av kommunens egne ansatte, varsel om tilsyn som ikke blir fulgt opp, konsekvent forfordeling av firmaene med de beste kontaktene, og aller mest alvorlig, kommunal trakassering av privatpersoner som har den frekkhet å påstå at noe er galt.

En anstendig kommuneadministrasjon hadde beskyttet de som prøver å bry seg, dere gjør det motsatte. 

Har dere noen gang tenkt over om det virkelig er slik at alle som drister seg til å protestere er «gale»? Eller er det slik at de som bryr seg om nærmiljøet og reagerer på ulovlige tiltak, stemples av kommunens ansatte som kranglefanter og kverulanter, for å diskreditere og skape legalitet for sine avgjørelser? Hva slags folk skal for eksempel bo nær sjøfronten i Stavern? Hadde det vært best med pensjonister med nedsatt hørsel og uten bil, uten forhold til byen i det hele tatt? Eller kanskje det beste var om alt ble lagt ut som ferieboliger for folk fra Oslogryta? 

Rådmannen anbefaler folk å politianmelde kritikkverdige forhold. Jeg tror ikke han vet hva det innebærer, og hvilke krav til saksinformasjon politiet stiller for å ta opp en slik sak. Hvorfor skal Kommunen fortsette en ulovlig praksis, og blåse kritikken av, fordi ikke politiet kan prioritere saken? Hvem er kommunen egentlig for? Eiendomsbaroner, konkursryttere, fløteskummere? Eller er det innbyggerne, som eier hver sin lille del av kommunen? Hvorfor skal privatpersoner bruke hundrevis av timer på følge opp kommunens uregelmessigheter, og så oppleve at kommunen med all sin makt går i møte istedenfor å se om det er noe i anklagene?

Men aller mest reagerer jeg på at Kristengård påstår at det finnes et antall mennesker som har som sin misjon å rakke ned på sin egen kommune. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste av varslerne langt heller ville foretrukket å bedrive tiden med noe mer meningsfylt og lystbetont. Det er en tung og lite trivelig jobb å ta opp kritikkverdige forhold i kommunen, og det er få som belønner deg for det! Men kommunens manglende evne til å ta kritikk og faktisk gjøre noe med varslene, gjør det til en evig kamp for tilværelsen. 

Jeg tar heller en rotfylling enn å stikke hodet ut i slike saker, men i enkelte tilfeller kan man bare ikke sitte stille og håpe at alt ordner seg. 

Du har en sak på bordet nå, Kristengård. Jeg forventer at den tas seriøst. Noen ganger må man bare rotfylle. 

Lars A Solberg

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Forskjellbehandling av byggesaker

"Vi har i lengre tid vært vitne til flere oppsiktsvekkende og kritikkverdige forhold vedrørende byggesaksbehandlingen i Larvik kommune," skriver Kjell Ronald Hansen i kveldens innlegg.

Forskjellbehandling av byggesaker

Vi har i lengre tid vært vitne til flere oppsiktsvekkende og kritikkverdige forhold vedrørende byggesaksbehandlingen i Larvik kommune. Nå sist gjelder saken Jernbanegata 10 og 11 med Michael Schmidt som utbygger. Etter halvannet år, da svaret omsider kom, opplevde Schmidt som vi vet, å få tommelen ned fra rådmannen. Og det til tross for at han oppfattet det som om han hele tida hadde hatt en overveiende positiv dialog med byggesaksavdelingen.

Det er selvfølgelig svært kritikkverdig å holde på en sak så lenge før svaret foreligger. At utbygger føler fortvilelse og irritasjon er fullt forståelig ut fra hans ståsted. I sin begrunnelse skriver Rådmannen: «De to blokkene bør i større grad tilpasse seg omkringliggende bebyggelse, landskap og høyder.» Og videre skriver Hege Eick, plansjef i Larvik kommune, i en e-post etter henvendelse fra ØP: «Prosjektet i Jernbanegata 10 og 11 må diskuteres opp mot sine bygde omgivelser og rammene som er gitt i gjeldende kommuneplan.»

Slike uttalelser og argumenter fra rådmannen og byggesaksavdelingen er i prinsippet absolutt å bifalle. Det lyder som søt musikk i mine ører. I prinsippet, vel å merke. - Men så innvender eiendomsutvikler Michael Schmidt logisk nok: «Hvorfor skal ikke vi få bygge de ønskede fem etasjene når f.eks. Marius Brygge med seks etasjer rett foran småhusbebyggelsen har fått grønt lys nede ved stranda?». Det er jo dette man kaller presedens; at en avgjørelse får betydning for senere saker ut fra et likhetsprinsipp.

En annen innvending fra rådmannen er mangel på ute- og lekearealer knyttet til det planlagte antall boliger. - Onsdag 22.august ble så saken tatt opp i planutvalget. Her gikk politikerne som vi vet, samlet imot rådmannens innstilling. Og nok en gang innstiller altså planutvalget på dispensasjon. For hvilken gang? Som Liv Grinde (AP) sa: «Det er aldri ideelt når vi går bort fra overordnede planer.» Det er så sant, så sant, vil jeg si. - Men planutvalgets begrunnelser er gode, målbært av Høyres Lars Johan Røsholt: «Dette er et område som helt klart vil ha godt av en transformasjon. Og med plassering nært idrettsanlegg (Framparken) og andre grøntområder (Elefantfjellet).

Personlig synes jeg dette er en riktig avgjørelse med blant annet Elefantfjellet som et bakenforliggende og visuelt hvilende element for blokkene og med større bygg som Framhallen og Arena i umiddelbar nærhet. Det som imidlertid er mitt hovedanliggende i dette debattinnlegget her, er rådmannens og plansjefens argumenter for tilpasning til omkringliggende bebyggelse, landskap, høyder og rammene som er gitt i gjeldende kommuneplan.

Hvorfor ble ikke slike argumenter og retningslinjer brukt om Grandkvartalet, Kvartal 9, «Brannstasjonen», Sanden, Marius Brygge m.m.? Det er jo slike argumenter Gehl Architects og vi andre har brukt for å få endret byggeplanene for Grandkvartalet. For i dette området tilsier jo byplanen 12 m i randsonen av kvartalet langs Prinsegata og Storgata, og 18 m inne i midtsonen av kvartalet. Vi har dessverre argumentert for døve ører, mens Røed/Hansen i Grandkvartalet AS etter å ha presset på i en årrekke har fått gjennomslag for høyder på henholdsvis 26,5 m for østre tårn (+117% økning) og 32,5 m (+87% økning) for vestre tårn. Den øvrige planlagte bebyggelse i kvartalet overskrider også de anbefalte høydebegrensningene med fra 25% til 50%. Dette har Røed/Hansen så til slutt fått enstemmig vedtatt av kommunestyret!

Bøkebloggen har i flere innlegg kritisert kommunen og kommunal saksbehandling, og straks har byggesaksleder og rådmann gått i skyttergravene. Vi er mange som har vært sterkt uenig i en rekke av kommunens og til syvende og sist politikernes avgjørelser og dispensasjoner, og ofte blitt karakterisert som negative og bakstreverske. Og av kommunen stemplet som kranglefanter og kverulanter. 17. mai i Bøkeskogen i fjor ble til og med tre av oss beskylt av dagens festtaler, en herværende journalist fra ØP, for å argumentere på en slik måte at det ødela for den gode samtale. Til det må jeg spørre: Så lenge vi holder oss innenfor anstendige rammer, må det vel være lov å argumentere som best vi kan?      

Det er nå på tide at kommunen og politikerne ordner opp i eget hus. Nå når forslag til ny kommunedelplan Larvik 2020 -2032, inkl. sentrumsplan samt kommuneplanens arealdel skal utarbeides i løpet av høsten.

Avslutningsvis vil jeg takke Lars Solberg for et velformulert og drivende godt debattinnlegg i ØP 23.8.18 og Hans Christian Zeiner Thorbjønsens innlegg «Fortetningshysteriet tar også grep over Larvik» 28.8.18 hvor han klarer å belyse nær sagt alle sider av fortetningshysteriet. To debattinnlegg jeg oppfordrer alle til å lese.

Kjell Ronald Hansen

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

I høst skal politikerne i Larvik behandle klagen til Flatstrand velforening på forlengelsen av kaien på Revet.

Advokatene NORMAN&CO.ANS v/ advokat Julie Høydal Davik har nå påklaget Larvik kommunes avvisning av Flatstrand velforenings klage.

I høst skal politikerne i Larvik behandle klagen til Flatstrand velforening.

Kokkersvold AS sendte 20 desember 2017 på vegne av Larvik Havn inn søknad om å rive og gjennoppføre deler av eksisterende kai på Revet, samt at kaien skal forlenges. Eksisternde kai har en lengde på ca. 263 meter, den delen av kaien som skal rives og gjenoppbygges utgjør 72 meter av dette. Forlengelsen vil bli på 35 meter. Søknaden fra Kokkersvold AS kan du lese på denne linken. 

Larvik kommune behandlet og godkjente saken allerede 12 februar 2018. Saksbehandler (jurist) Magne Sundby i Byggesak godkjente saken på delegasjon fra Planutvalget og la ved disse begrunnelsen i vedtaket:

"Tiltaket er i tråd med gjeldende regulering og det foreligger ikke naboboprotester.
Søker har vurdert tiltaket til tiltaksklasse 3 for prosjektering, og klasse 2 for utførelse, og i tråd med dette er det satt opp uavhengig kontroll.
Det skal opereres i tidligere bearbeidet grunn, og det er derfor ikke stilt krav til marine/historiske undersøkelser.
Kommunen har ingen vesentlige kommentarer til tiltaket som således kan iverksettes." 
Hele godkjenningen kan du lese på denne linken.

Tor Alfred Lundh som representerer Flatstrand velforening klaget inn saken 15 februar 2018 med disse begrunnelsene:

1. Mangelfull involvering av Miljørettet Helsevern avd. i byggesaken. (ref. veileder forskrift om Miljørettet helsevern)
2. T-1442 Punkt 3.5.2 Utvidelse og/eller endringer av eksisterende virksomhet, vi mener dette gjelder byggesaken.
3. Vi har tidligere etterspurt Larvik kommune om å bli involvert i saker vedrørende støy utfordringer på Revet/ Sika tomta.
Vi har ikke fått info om denne byggesaken før den var vedtatt.

Klagen fra Flatstrand velforening ble behandlet av saksbehandler (jurist) Magne Sundby i Byggesak 7 mai 2018 og klagen ble avslått med denne begrunnelse:

Klagen gjelder bekymring for økt støybelastning som følge av tiltaket.
I vedtaket ble det gitt tillatelse til utskifting av en eksisterende kaifront, samt utvidelse av lengden med 35 meter.
Tiltaket er i tråd med gjeldende reguleringsplan for Larvik havn, Revet, godkjent av kommunestyret 16.06.06. Iht. planens §§ 2,3, g) og 2,4 er det fastsatt rammer for intensitet og tidsrammer for støyende virksomhet innenfor området.
En utvidelse av kaifronten innebærer ingen tillatelse til å gå ut over allerede fastsatte rammer for støyende virksomhet. Klagens begrunnelse omhandler derfor forhold som tidligere er bindende avgjort ved reguleringsplanen, og som ikke har, eller skulle vært gjenstand for behandling i det påklagede vedtaket.
Hele avslaget kan du lese på denne linken. 

Tor Alfred Lundh etterlyste dokumenter i saken i mai og fikk dette svaret fra byggesak. Se linken.

Advokatene NORMAN&CO.ANS v/ advokat Julie Høydal Davik har 24 mai 2018  påklaget Larvik kommunes avvisning av Flatstrand velforenings klage.

Du kan lese hele klagen fra advokat Julie Høydal Davik på denne linken. 

29 mai 2018 skal Kontrollutvalget i Larvik kommune godkjenne Telemark kommunerevisjons prosjektplan for ny gransking av Larvik Havn.
Derfor er også klagen fra advokaten sendt over til leder Gjert Gjertsen som også bør ta med dette i prosjektplanen. 

Dere kan lese hele saken på denne linken på side 26 "PROSJEKTPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET "LARVIK HAVN KF"

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Sykehusklovnene. Verdens beste reseptfrie medisin - helt uten bivirkninger!

Even Kirknes fra Larvik er en som har fulgt arbeidet til Sykehusklovnene og sett hva de kan utrette for barna på sykehusene.


foto:privat

Sykehusklovnene. Verdens beste reseptfrie medisin - helt uten bivirkninger!

Mange barn og unge blir rykket ut av sin trygge hverdag og må forholde seg til en sykehusverden. På sykehus er det mye som ikke er frivillig og man kan oppleve både oppturer og nedturer. Det kan være ekstremt belastende for familie og foresatte å være i en slik unntakssituasjon sammen med sine kjære.

Selv om norske sykehus holder et høyt faglig nivå kan Sykehusklovnene bidra med noe viktig. De kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Les mer om Sykehusklovnene på denne linken. 

Even Kirknes fra Larvik er en som har fulgt arbeidet til Sykehusklovnene og sett hva de kan utrette for barna på sykehusene. Even er en ivrig kar som i mange år har samlet på gamle biler. Derfor prøver han nå å samle sine venner i "bilnorge" for å samle inn penger til prosjektet. 

Even bruker sin gamle bil, en gammel VW,  for å få oppmerksomhet til innsamlingen. Visjonen hans er å vise folk at de som driver med bil også bryr seg om de svakeste i samfunnet. Even stiller opp på treff og samlinger i bilmiljøet hvor han profilerer Sykehusklovnene og samler inn penger.

Les mer om Evens prosjekt "På tur med Sykehusklovnene" på denne linken. 

Even håper det er flere som vil være med å bidra i prosjektet hans. Han stiller gjerne opp hvis noen ønsker å bli med på en "cars & coffee" !

Eller kanskje noen vil dra i gang sin egen innsamling ? Mulighetene er mange og tipsene finner dere inne på denne linken. 


foto:privat


foto:privat

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Fresjeborgen i Larvik.

"Under 7 års krigen fra 1563 til 1570, sikret befestningen på Fresjehøyden over Larvik sammen med andre tiltak," skriver Odvar Schrøder Jensen i kveldens innlegg. 


Dette bildet av Allert van Everdingen kan være inspirert av hans besøk i Larvik.Vi ser husene på Bergeløkka mens steinhusene lå lenger  ned og ut mot Farriselva.Til høyre for bebyggelsen på Farris eidet skimtes Larviks fjorden.

Fresjeborgen i Larvik.

Da dansken Iver Jensen Jernskjegg kom til Larvik med sin norske familie for å drive sagbruk og trelasthandel, var han også vel kjent i landet, og med det han skal beskjeftige seg med. Han kom til Norge som væpner i 1527, da han sammen med Mogens Gyldenstjerne kom til hit og overtok Akershus festning, og med det makten i Norge for Danskekongen. Han ble lensherre over Gimsøy klostergods, men mistet det i kongestriden fem år senere.

Han kom siden til Østfold, som lensherre i Smålenene, hvor han giftet seg med Karen Olavsdatter Galle. En ung dame fra en av Norges betygeligste adelsleker. Hennes far Olav, som var den siste norske kommandant på Akershus, var død, og ved hjelp av hennes arv og økonomisk støtte fra Galle familien, kunne han etablere seg i Larvik.

 I området ved Larviksfjorden mellom Lågen og Farris lå det tre gårder på ra ryggen som var selvdrenerende, Hovland, Nannaseter (Nanset) og Fresje (Fritzøe). Iver Jensen makeskiftet med kongen og overtok Fresje som var gammelt kirkegods, siden Nanset og fikk da kontroll over Farriselva (Nannarå), hvor han fikk rettigheter til det rike laksefiske og mulighet til å sette opp oppgangssager som ikke fantes i Nannarå (Farriselva).

Familien flyttet fra Hovin ved Mjøsa til Larvik i 1540, etter at han hadde startet opp sin virksomhet ved Farriselva noen år før, og de bosatte seg i de lafta husene på Fresje, som nok ble utvidet og modernisert med skorstein, grue. Dette var i en urolig tid i Norden med krig, statskupp og sjørøveri, så Iver Jenssen måtte sikre sin virksomhet mot overfall og ran. Han hadde også en voksende familie å ta hensyn til, og da hans kones familie hadde opplevd at deres gård Hovin var blitt brent i urolighetene 1523, så Iver Jenssen valgte å bygge et hus i stein på Fresje (Fritzøe) for å sikre seg at det ikke kan settes i brann.

Det ville trygge familien der det lå på høyden over Farriselva og Larviksfjorden. Han kunne også sikre sine interesser med å plassere kanoner på høyden for å ta kaprere og sjørøvere under ild. Kanonene hadde den gang en rekkevidde på 500 meter, men det ville være en stor fordel å plassere dem i høyden for å øke rekkevidden. Han hadde nok også i tillegg befestet havna ved elva og stranda som fremdeles heter Batteristranda. Steinhuset som også ble brukt som gårdskirke, ble på folkemunne kalt «Borgen», og da sønnen Peder etter farens død i 1570 overtok Fresje, bygde han et steinhus til. Der storsalen  sto ferdig til den «Store festen» i 1593, hvor hans sønn Iver, som allerede var døpt, ble kristnet av biskop Jens Nilssønn. De to husene er avbildet på sjøkart fra 1585 hvor de figurer som et sjømerke.

På 1400 tallet fikk Europa gevær som kunne skyte gjennom en tykk rusting, men de var veldig upraktiske, og måtte settes på stativ og avfyres med en lang lunte.

På midten av 1500 tallet kom de første muskettene. Disse kunne avfyres uten stativ og hadde flintelås, men det er lite sannsynlig at de hadde funnet veien til Larvik på den tiden, så her var det nok armbrøst som ble brukt som skytevåpen, sammen med sverd og andre slagvåpen.

Under 7 års krigen fra 1563 til 1570, sikret befestningen på Fresjehøyden over Larvik sammen med andre tiltak, at svenskene ikke fikk gjort noen skade her.

Skien ble brent sammen med Istre kapell i Tjølling, gårdene Auli i Sem og Skjærsnes i Stokke hvor datteren til Iver bodde. De ble nedbrent sammen mange andre gårder, men det verste var at svenskene plyndret og brant domkirken i Hamar.

Historiker, filosof, professor Gunnar Christie Wasberg som lanserte Fresje/Trudvang teorien, mente at den hollandske maleren Allart van Everdingen besøkte Fritzøe og den daværende eier Nils Lange. Lange var under Hanibalfeiden i 1644 landets finansminister, og gift med datteren til riksadmiral Ove Gjedde.

Everdingen var kommet til Norge sommeren samme år, da vinden slo seg vrang, og skipet han var på reise med til Baltikum havnet i Risør. 
Der tegnet han en akvarell som blir regnet som det første landskapsbilde fra Norge. Ifølge Marius Hauge kom Everdingen også til Risørtraktene, og et motiv fra Langesund gir også et sikkert holdepunkt på at han var i Norge, og det at han kalte sine tegninger og malerier, Norsk fjord, Norsk foss, Ensomhet i Norge og Norsk fjell landskap også videre, beviser hans på tur i Norge.

Wasberg mente at Everdingens reise her i landet også gikk videre fra Langesund over Helgeroa til Fritzøe i Larvik, hvor han traff Nils Lange, og vi mener at to av hans malerier er inspirert av bebyggelsen på Fritzøe. Allert van Everdingen var veldig fasinert av norsk bebyggelse, som var så forskjellig fra Nederlandsk, og han var en romantiker. Nils Lange bygde to år senere i 1646 Farrisdemningen, som økte vannstanden i Farris med over fire meter, og Farris ble et basseng.

Byggingen stred imot Magnus Lagabøters landslov, som danskekongen hadde lovet å styre Norge etter, men Nils Lange som nå var finansminister og god venn av stattholder og kongens svigersønn Hannibal Sehested fikk tillatelse til dette første store naturinngrep i Norge. Grunnen kan være at de to ifølge lokalhistoriker Lorents Berg hadde et homoseksuelt forhold.

Demningen på Farriseidet brast i et forferdelig regnvær i 1653, mens Nils Lange døde året før. Flodbølgen medførte at steinhusene ble undergravd av flommen, og raste ut i dalen ved Farriselva eller Nannarå, som elva het før demningen ble bygd. Det har gått mange ras der gjennom tidene, senest for noen få år siden. Naturinngrepet ved bygging av demning gjorde at hele landskapet ved vassdraget endret seg i 1646. Det var også en forferdelig kuldeperiode på den tiden, så bassenget lå islagt store deler av året, og transporten over Bøkeskogen til Eidet gikk over isen eller far - isen.

Før demningen het vannet Lysa. Bøkeskogen eksiterte heller ikke den gangen, bare enkeltstående bøketrær. Skogen oppsto for 150 år siden, som et resultat av snauhogst og trekullbrenning, men for å felle en bøk måtte en ha kongelig tillatelse. Det gjorde at bøk overtok der «skogen var uthogd til kull». 

Det at elva og vannet har samme navn har ført til misforståelsen om at steinhusene eller «Fresjeborgen» lå ved Farrisvannet. Steinrestene etter de to hus lå i skråningen i Hammerdalen. Da Gyldenløve overtok Fritzøe og opprettet Laurvig Grevskap 18 år senere i 1671. Brukte han restene av «Fresjeborgen» i sine bygninger Herregården, Kirken og Steinhuset, men før det hadde sikkert Larviks innbyggere hentet stein der til trapper, skorsteiner og grunnmurer. Vi har et bevis på det i grunnmuren i Larvik kirke, som har en stein med et halvt Olavskors, som vi mener har prydet steinhuset på Fresje, som var Larviks første kirke i katolsk tid. Ellers har kirken en kistemur av stein, men er kledd med hollandsk klinkers.

Står vi på festplassen i Bøkeskogen befinner vi oss på Larviks første veikryss. Her møtte raveien fra Nanset veien fra Vestmarka, som gikk ned Gårdsbakken til havna. Veien til Fresje gikk forbi gamle gravhauger gjennom steingjerdet til Bergeløkka hvor Fresje lå. Navnet Fresje kommer av berg knatter som stikker opp i terrenget. Gården ble senere brukt til beiteområde for jernverkets hester, og ble da kalt Bergeløkka. Nede ved Farris ved Roklubben var det det fergested (Jan W. Kroon Holm), og her lå det på 1800 tallet tre hus (Fritzøe Eng). Området ble også tidvis brukt som avfallsplass, og området er fullt av jernslagg fra jernverket, bygningsdeler og annet skrot.

Hva bygger så Østlands Posten, Larvik Museum, Larvik kommune og andre autoriteter sitt syn om plassering av Fresjeborgen på. Først og fremst folkelig tradisjon. Borgen raste ut i Farris. Problemet er at både elva og vannet har samme navn etter byggingen av Farrisdemningen. 
Så mens Lars Knutsen på Yttersø gård Larvik en 2. og 3. september 1653. skrev, i sin bibel.
« Da utgikk de mektige stenhus, som var hans velbyrdige Niels Langes, formedelst det gruelige vann som kom av Farris med den langvarige regn som falt samme tid, dessuten bakken og de skjønne gårder og hus, og også prestegården samt blokkhuset og halve kirkegården.», 
så mister folketradisjonen grepet om plasseringen. Det ble til at Borgen som raste ut i elva etter hvert som årene gikk ble til den raste ut i vannet, og over 250 år senere kommer de første historikerne med sine hypoteser. Den første er topografen Jens Edvard Kraft. Han var den første som etter danskeveldet, på faglig grunnlag i 1820 - 35, fastslo Fresjeborgens beliggenhet ved Farrisvannet i sitt monumentalverk «Topografisk - Statistisk Beskrivelse af Kongeriket Norge».

Denne teorien virket forvirrende på historikerne, og ser vi litt nærmere på den, så forteller den at da Farrisdammen sprang, kom det en flom som rev med seg hovedbygningen som skal ha stått på en tange i Farris, og som også ble revet vekk av flommen. Problemet var bare at denne plasseringen av hovedbygningen - var på oversiden av demningen!

Da kom det inn en hjelpende hånd av forrige århundrets historikere, en berømt historiker - professor Amund Theodor Helland. «Han tvilte på riktigheten av at et dambrudd kunne ha den følgen at tangen med Fresjar hovedgård som lå ved Farrisvannet kunne rase ut på grunn av et dambrudd.» 
Helland lanserte da en annen forklaring, nemlig at det omvendte synes å ha skjedd. Fresje på sin tange hadde rast ut ved et leirfall på denne tangen, og at dette så voldte en flom så demningen brast, og elven tok sagene. Til det kan sies at tradisjonen sier at Borgen seg ut langsomt, så det var mulig å redde møbler og inventar. Det motsier hans teori om dambrudd på grunn av et leirfall og flodbølge, men hans teori ble godtatt. Problemet var løst og siden har mange prominente historikere sluttet seg til denne teorien sammen med lokalavisa Østlands Posten, (som opererer som et slags lokalt historielag), Larvik kommune, Larvik Museum og Larvik Historielag.

Hvem er nå denne Amund Theodor Helland som over 250 år etter katastrofen med dambrudd i Larvik kan, skal vi si, på stående fot lanserte denne hypotesen om et leir ras på tangen i Farris, og som har satt sitt preg på Larvikshistorien med sin fikse ide` helt opp til vår tid. 
Han var geolog og politiker (venstre), og ble cand. min. i 1868, og ble i 1885 tilsatt i et ekstraordinært professorat i bergbyggingslære og geologi ved det Kongelige Frederiks Universitet i København. Et embete han beholdt til han døde.
Helland var en allsidig person. I dag er han best husket som kultur geograf, og det omfattende verket hans «Norges land og folk» er topografisk-statistisk beskrevet i 42 tykke bind, som i format og omfang er en unik kilde til landet i denne tida. Verket inneholder skildringer av landskap, samfunn og folk. Karakteristikkene hans av samer var at han mente at de befant seg på et laverestående utviklingstrinn enn nordmenn. Noe han også til en viss grad gjaldt kvinner. Han omtalte sin kollega Thekla Resvoll som; 
«Hon er en meget betydelig vitenskapsmann, men jeg hadde aldri trodd at et kvinnfolk kunde nå så langt». 

I tillegg til dette hadde han æren for teorien av leir raset i Farris natten mellom 2. og 3. september i 1653, noe som medførte at Farrisdammen sprang.
En teori han lanserte over 250 år etter hendelsen, mens en samtidig kilde (Jens Knutsen på Yttersø gård i 1653) gir en annen fremstilling, mens botaniker, vegetasjonshistoriker og pollenanalytiker Helge Irgens Høeg er svært tvilende til teorien om leirras. Da ville det ikke vært rester igjen på land!

Odvar Schrøder Jensen
Lokalhistoriker.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Kultur, ukultur og strategi.

"Erkjenn at Larvik Kommune har et ledelsesproblem og ta det derfra! " skriver Thore Brastein i kveldens innlegg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kultur, ukultur og strategi.

Assisterende rådmann Ingvild Aartun instruerte oss innbyggere i ØP 7. juli om etikk og utdypet sin fortvilelse over lokale "skribenter". For å sitere: "Personer som gjennom en spekulativ fremtoning utelukkende har som formål å spre negative omtale av Larvik - både kommunen og enkeltaktører".

Litt av en påstand fra en jurist?

Etter å ha summet seg i 3 uker kom selveste rådmann Jan Arvid Kristengård på banen med en lang og utfyllende kommentar hvor han tok for seg "Bøkebloggens digitale gapestokk" i ØP 26.juli.

Mener Kristengård og Aartun, som ansatte toppledere i "konsernet" Larvik Kommune at disse såkalte "spekulative skribenter som sprer negativ omtale" er en anonym gjeng med skrivekløe, kun har som formål å sverte kommunen sin, ikke tør å stå fram med navn og samtidig være de som må ta ansvaret for det som går galt? Så vidt meg erfart blir alle, både positive og kritiske? meninger og innlegg i ØP og Bøkebloggen signert med navn?

Mener Kristengård og Aartun at dere som ledere av kommunens administrasjon, sammen med kommunens politiske styrer er så suverene at vi "spekulative skribenter som sprer negativitet" snarest må slutte med vår "negative omtale"? Da nærmer vi oss vel det motsatte av demokrati og ytringsfrihet - gjør vi ikke det da Aartun?

"Ække du jurist`a"

Mener Kristengård og Aartun for alvor at kommunens innbyggere stilltiende skal akseptere tvilsomme ansettelser og avgjørelser både administrativt og politisk uten at noen på vegne av de mange tør å ytre seg.

Da skjønner jeg hvorfor ØP i sin tid var kritisk til betingelser vår rådmann stilte for å ta jobben som rådmann.

Aftenposten hadde torsdag 26. juli en interessant kronikk av kommunikasjonssjef og tidligere journalist Frode Nakkim. Bakgrunn for kronikken var Rosenborg som sparket treneren sin og Nakkim tok til orde for forskjellen og sammenhengen med kultur og strategi. At kultur spiser strategi til frokost er en anerkjent sannhet i næringslivet, en påstand som er brakt til torgs av professor Peter Drucker og gjort mest kjent av Ford-sjefen Mark Fields. Av mange veldokumenterte grunner blir spesielt fire grunner trukket fram:

* Folk er lojale til kultur, ikke til strategi.

* God kultur gjør organisasjonen fleksibel, ikke minst når det butter.

* God kultur skaper entusiasme og energi.

* Kultur som støtter retning og mål, fremmer prestasjon.

I beste og mest positive mening og hensikt - kunne det passet i Larvik kommune? 

Litt populistisk: "Passær´e".

Da assisterende rådmann Ingvild Aartun hadde sin totale utblåsning om etiske grenser og hva vi skal akseptere, slo det meg å se på hva etikk dreier seg om. Uten å utdype det, dreier det seg om noe så enkelt som:

Hvordan vi mennesker bør handle!

Overført til administrativ og politisk etikk i Larvik Kommune kan vi kanskje tørre å løfte fram mange av kommunes administrative og politiske avgjørelser gjennom de senere år. 

Politikere som setter grenser, bestemmer regler, fatter vedtak og legger byplaner - og som dagen etter avgjørelser og signeringer er de første til å gå på akkord med seg selv.

Jeg tror det handler om etikk Aartun!

Erfaringene er vel også at administrasjonen for ofte lett lar seg presse og gå på akkord med byggeetikk, regler, vedtak og byplaner.

Jeg tror det handler om etikk Aartun!

Nevner med "gru" dokumentet fra kommunen i forbindelse med avvik til et nytt sentrumsbygg hvor kommunen til slutt måtte konkludere med at nå hadde utbygger fått tillatelse til så mange avvik fra vedtak, regler og lover at strek måtte settes.

Hvis konklusjonen da blir at professor Peter Drucker har rett i at kultur spiser strategi til frokost, vel så har rådmann og assisterende rådmann en oppgave å løse. Tror det kan være smart å starte innad i egen organisasjon før dere lettvint prøver med "Forsvar er det beste angrep".

"Passæ`ke bestandi" Aartun!

Eller mener dere at det er "de spekulative fremtoninger som utelukkende har som formål å spre negativ omtale" som skal bære "børa" for alt det ØP graver og presenterer på print?

Det er ikke lett å sitte i glasshus Aartun?

Erkjenn at Larvik Kommune har et ledelsesproblem og ta det derfra!

Be om hjelp!

Som en god bekjent sa til meg i fjor sommer: "Larvik kommer ikke videre uten en ny, samlende og entusiastisk ordfører og en kraftfull, dyktig og kreativ rådmann".

Fortsatt god sommer!

NB! Dette er ikke noe forsvarsskrift for Bøkebloggen eller dens redaktør, men som et uttrykk for den frustrasjon mange innbyggere sitter inne med.

Thore Brastein

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Lørdag 28 juli 2018 følger deLillos opp sin lange tradisjon med utekonsert i Kjerringvik. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Festivalen arrangeres her på Fornet i Kjerringvik.

Årets deLillos konsert i Kjerringvik.​

De akustiske konsertene er et konsept som deLillos har laget for en spesiell setting i blant annet i Kjerringvik, dørene åpnes kl 1700.

 

deLillos skriver følgende på bandets Facebook side: 

"Da vi ga ut albumet "La oss bli fri for all nostalgi" i 2017, som har et akustisk lydbilde, fikk vi lyst til å ta med oss dette ut på konserter. 
Så etter fjorårets forsiktige start, med akustisk konsert bl.a. i Kjerringvik, har vi denne vinteren og våren spilt mange flotte akustiske konserter i kulturhus og teatre rundt i landet - Dette har vært til glede ikke bare for oss selv og publikum, men også for sangene i seg selv, hvor spesielt tekstene får en annen innramning. 
Vi har derfor lyst til å gjøre noen få slike konserter utendørs nå i sommer, og siden Kjerringvik har en helt spesiell plass i vårt hjerte er det naturlig å legge en av dem dit! "
Velkommen, hilsen deLillos

Billetter til konserten kan kjøpes her på Ticketmaster eller på Hemgrillen i Tjodalyng.

Ta også en titt innom hjemmesiden til Kjerringvik Vel&Båthavnforening på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere ikke ønsker å kommentere på blogg eller Facebook.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik kommune droppet korrupsjonforebygging.

Rådmann i Larvik på direkten på NRK Vestfold.


foto:larvik.kommune.no

Larvik kommune droppet korrupsjonforebygging. 

NRK Vestfold har i dag en sak hvor de setter fokus på Telemark kommunerevisjon sin gransking av Byggesak i Larvik kommune. Både forvaltningsrevisor Anne Sæterdal fra Telemark kommunerevisjon og rådmann Jan Arvid Kristengård har uttalt seg i saken. 

Du kan høre hele saken fra NRK Vestfold på denne linken. 

Telemark kommunerevisjon påpekte alvorlige funn i rapporten. Men administrasjonen svarte opp med at tilsyn ikke lenger skal fatte vedtak om ferdigattest. Se utklipp fra rapporten under. 

Rådmannen bekrefter til NRK Vestfold at disse rutinene ikke følges i dag. Tilsynsavdelingen har så langt i år skrevet ut ca 70 ferdigattester. 

Rådmannen hadde frist til 1 juli om å legge fram sin rapport til Kontrollkomiteen 1. juli om kommunenes oppfølging av Telemarks kommunerevisjons rapport. 

Hva mener Larviks politikere nå når administrasjonen ga lovnader i oktober 2017 som ikke følges ? Og hva mener Kontrollutvalget  ?

 

Arne Sandnes

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hvor er politikerne nå når det stormer i Fram ?

2 mai 2018 behandlet Larvik kommunestyre en søknad fra Fram IF.

Hvor er politikerne nå når det stormer i Fram ?​

2 mai 2018 behandlet Larvik kommunestyre en søknad fra Fram IF. I møtet fremmet ordfører Rune Høiseth, Ap, følgende alternative forslag:

  1. Larvik kommune går i dialog med Fram IF og Vestfold fylkeskommune som eier av THVGS, for å sikre arealer til fremtidige idrettslige formål. 

  2. Larvik kommunes medfinansiering av idrettsanlegg økes fra 2 mill til 5 mill årlig. Prioritering i henhold til Vedtatte tiltak etter anbefaling fra idrettsrådet. Kommunestyret gjør denne vurderingen i forbindelse ved disponeringen av årsregnskapet for 2017 eller i en samlet vurdering ved behandling av tertialrapporten i kommunestyrets møte 13. Juni 2018.

Tormod Knutsen, MDG, fremmet følgende alternative forslag:

Viser til tidligere forslag da Fram trengte 7 mill for å beholde plassen i tippemiddelkøen.

  • Larvik kommune tilbyr å kjøpe det aktuelle arealet for 7 mill. kroner.

  • Fram tilbys å leie arealet for en symbolsk sum per år i 50 år.

  • Det forutsettes at overskuddsenergi fra fremtidig kunstfossen bane benyttes til oppvarming av skoleanlegg og Boligmappa Arena.

Det er viktig å sikre arealet for fremtidige idrettsformål.

Alle dokumenter i saken kan dere lese på denne linken. 

Votering:

Det ble først votert over Knutsens forslag, som kun fikk støtte fra MDGs 2 stemmer og falt.
Det ble deretter votert over pkt. 1 i forslaget fra ordfører, som ble enstemmig vedtatt.

 

Hva nå politikere ? 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Dør laksen i Lågen nå på grunn av mangel på oksygen ?

"Dette har vi opplevd tidligere den gang jeg arbeidet i Lardal kommune, " skriver tidligere teknisk sjef Lars Solheim i en kommentar på Bøkebloggen.

Licensed from: DCChefAnna pixabay.com

Dør laksen i Lågen nå på grunn av mangel på oksygen ?

Fiskere ved Brufoss i Numedalslågen ser stadig død laks som flyter i elva. Mangel på oksygen på grunn av langvarig varme kan være årsaken. Les saken på NRK Vestfold på denne linken. 

Bøkebloggen delte denne saken sist uke og tidligere teknisk sjef Lars Solheim i Lardal kommune la igjen denne meldingen på saken. 

"Dette har vi opplevd tidligere den gang jeg arbeidet i Lardal kommune. Etter en varm periode startet laksen å dø og sykdommer slo til i stort omfang. En beredskapsgruppe ble etablert og vi konkluderte den gang at magasinene måtte slippe vann for å kjøle ned elva."

"Dette koster selvsagt penger for regulanten og takket være rask og bestemt innsats fra daværende fylkesmann Mona Røkke imøtekom regulanten henstillingen fra Vestfold. Etter en snau uke var krisen over og etterhvert kom det også nedbør. Dette var dengang opplagt rett medisin."

"Men det var altså rask avklaring av hva som var under utvikling og derpå bred oppslutning fra Vestfold, -inklusive politisk nivå, - formidlet av fylkesmann Mona Røkke som gav effekt. Dersom det blir omfattende utbrudd av fiskesykdommer har Mattilsynet ansvar for oppfølging."

Det blir spennende å se om nåværende fylkesmann kommer med de samme henstillingene til kraftselskapene om å slippe på mer vann. Hvis det da finnes mer vann i magasinene 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Bøkebloggens redaktøransvar.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bøkebloggens redaktøransvar.

2 mars 2016 startet jeg Bøkebloggen og det er lagt ut over 500 saker så langt. Under er litt av det jeg skrev i første innlegget. 

Bøkebloggen er en ny blogg som kommer til å skrive om saker som kanskje engasjerer folket. Siden navnet ble Bøkebloggen så vil nok mange saker handle om hva som skjer i Larvik. Men Bøkebloggen tror at mange saker også kan engasjere folket i resten av landet. 

Larvik har som kjent kun én lokalavis. Dessverre så har dette medført et media monopol hvor ikke alle saker og leserbrev kommer på trykk.Men på denne bloggen vil det både komme gladsaker og saker som dere kanskje ikke vil finne i avisene. 

Jeg vil også gjerne ha innspill og tips om saker leserne brenner for. Og det vil være muligheter for gjeste bloggere :-) Kommentarfeltene både på bloggen og på Facebook-siden kan benyttes. Hvis en heller vil kommunisere på mail så er adressen : bokebloggen@gmail.com

Jeg har stått som eier og ansvarlig redaktør for det som er skrevet og jeg har hatt flere som har bidratt med innlegg. Stor takk til alle dere. 

Samtidig ser jeg nå at jeg burde gått ut tidligere med denne info for å unngå alle spekulasjoner og kommentarer. 

Bøkebloggen vil fortsette å sette fokus på rettferdighet og likebehandling i samfunnet. Og gjestebloggere er fortsatt hjertelig velkommen !

Tusen takk til alle dere som har lest Bøkebloggen og jeg håper dere fortsatt vil være med videre. 

 

Arne Sandnes 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *