Jernbane i indre havn bidrar til å ødelegge.

“Det er ikke med lett hjerte vi velsigner rasering av sentrum,” skriver Morten Riis Gjertsen i dagens innlegg.

 

Tegning:Åke Berg Foto:Larvikhøyre.no

Jernbane i indre havn bidrar til å ødelegge.

Grandkvartalets utforming bidrar til å utvikle byen. Jernbane i indre havn bidrar til å ødelegge.

Om noen ikke skjønner forskjellen på ett kvartal som sperrer for utsikt og en massiv utsiktssperre langs hele bysentrums front mot sjøen, får være deres problem.

Når det gjelder valget av hva som bør og hva som ikke bør ut på høring, er ikke det mer komplisert enn at Høyre mener tiden er inne til å åpne byen mot sjøen. Siden 1881 har det vært en fysisk sperre mellom sjø og land. Det må vi få slutt på. Alle andre byer som får muligheten til å knytte sammen byen og sjøen griper denne muligheten med begge hender. Det bør vi også gjøre.
Derfor trenger vi ikke en vurdering av alle mulige aspekter ved indre havn løsningen. VI VIL IKKE HA DET! Det gjelder uansett hvor mange mer eller mindre vettuge argumenter fagfolka i Bane NOR kan komme til å finne på å komme med. For dem er det økonomien som bestemmer. Da blir det jo egentlig unødvendig med ulike vurderingskriterier….

Vi er med på å forme Larvik for de nærmeste 200 åra. Da må vi være oss vårt ansvar bevisst. Larvik vil tiltrekke seg flere nye innbyggere med jernbanen et annet sted enn i indre havn, det er for oss et svært viktig argument.

Det er ikke med lett hjerte vi velsigner rasering av sentrum. Det er ikke vanskelig å forstå at det å miste boligen sin er alvorlig og gjør noe med folk. Det gjelder enten det er i sentrum eller på landsbygda.

Det er allikevel viktig å gi et sentrum mulighet til å utvikle seg inn i en ny tid. Jeg er opptatt av arkitektur, av å bevare og av å ta vare på historie. Det er ikke det samme som å ønske å å bo i et museum. Museer har vi egentlig nok av i Larvik.
Vi kan uansett ikke ta vare på alt. Da kommer vi ikke videre.

Lite positiv byutvikling har skjedd i Larvik sentrum de siste 50 åra. Nå skal det skje. De neste 10-12 åra kan vi skape et nytt sentrum og et nytt havneområde som plasserer byen langt opp på oversikten over attraktive byer ungdommen vil ønske å bosette seg i. Om politikerne velger rett.

Om kommunestyret står samlet, og Bane NOR står på sitt, er det ikke usannsynlig at Samferdselsdepartementet vil overta ansvaret for planprogrammet, på samme måten som uenigheten mellom Tønsberg og Bane NOR har ført til.
Demokrati og lokal selvbestemmelse veier gjerne tyngre der enn i Bane NOR.

Tegningen under av Åke Berg, viser dagens fredede jernbanestasjon med nytt jernbanespor, indre havn høy ved siden av.

Tegning:Åke Berg

 

Morten Riis Gjertsen

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Snakk om dobbelmoral i Larvik Høyre!

“Høyre støttet utbyggingen av Grand kvartalet med sine store høyder,” skriver Egil Lærum i kveldens innlegg.

fotomontasje:banenor.no

 

Snakk om dobbelmoral i Larvik Høyre!

Kjempe fin kommentar fra Bakkeli .Kan støtte han 100 % i det han skriver. Igjen blir det splittelser i folket!

Det merkelige er at Høyre , straks kommunestyremøte var over , sender ut en pressemelding om at det kun var Kongegata alternativet som var brukbart .

Dem om det , men som Bakkeli skriver , det finnes flere alternativer hvis man åpner øynene  !

Høyre støttet utbyggingen av Grand kvartalet med sine store høyder. Så mener de at «høy Indre havn « vil ta fra innbyggerne utsikt !! Snakk om dobbelmoral ! Hva med alle innbyggerne som bor bak Grand kvartalet som kommer til å miste sin fine utsikt ?

Hva med Prinsekvartalet og andre store og fine bygninger som må rives i Larvik sentrum ?

Nei , «rykk tilbake til start « og få frem flere alternativer. Jeg skjønner ikke at Alfred A alternativet blir forkastet. Der er det en stor fin tomt som kan romme togstasjon , bussstasjon , kort vei til Havna og Superspeed , Storskolen ,samt Boligmappa arena .

En annen ting som ikke har kommet frem etter kommunestyret nå onsdag , er et forslag om Bypakke for Larvik. Her ble også kommunestyre delt i to .

Denne fine «julepakka « har ikke blitt nevnt i ØP ennå , men det betyr at det vil måtte komme en stor bomring rundt byen og sentrum . Får man denne «pakka « er jeg redd Larvik sentrum blir dø ! Man mener at det er alt for mange som bruker bilen inn til sentrum i dag.

Hva er alternativet i dag da ? Folk bor jo rundt omkring i distriktene og ska de handle i byen , så trenger de bil . Larvik har kun noe bilkø i rushtiden.

Her er det et nytt forslag som kommer til å bli strid om i valgkampen som vil komme . Og igjen vil Larvik bli en splittet by !

God jul !

Egil Lærum
kommunestyrerepresentant i Larvik

 

Les også tidligere innlegg “Vi ønsker oss en formann” på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Hjelperingen i Larvik arrangerer adventskveld i Bøkeskogen søndag 16 des kl 18.

 

Hjelperingen i Larvik arrangerer adventskveld i Bøkeskogen.

Førstkommende søndag arrangerer vi adventskveld i Bøkeskogen hvor alle er velkommen.
(Ute ved siden av Bøkekroa/lekeplassen / ceneområdet.)

Det blir underholdning av Victoria Hovland, barnekoret Syriana ledet av Hiam Al-Chirout, Line Johannessen og Caspers og Frank Robert Samuelsen som lydtekniker.

Det serveres gratis grøt, pepperkaker, saft, gløgg og kaffe til alle, kunstner Veronika Damira stiller som ansiktsmaler og maler nissefjes til de som ønsker.

Gøy om noen kler seg som nisser !

Det blir sang og gange rundt juletreet. Kl 18.00 – 20.00

 

Unni Elisabeth Fevang Tafjord
Hjelperingen Larvik.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

 

“Look to Hamar !”

“Det er en sterk polarisering i Larvik nå mellom tilhengerne av Indre havn-alternativet og Kongegata-alternativet,” skriver Morten Bakkeli i kveldens innlegg.

foto: banenor.no

 

“Look to Hamar !”

Det er en sterk polarisering i Larvik nå mellom tilhengerne av Indre havn-alternativet og Kongegata-alternativet. Det er splittelser i syn innad i familier, partier og blant venner og naboer. Jeg frykter at dette skaper sår, som det tar lang tid å lege.

Rune Høiseth er ordfører i en splittet kommune. Kommunestyrets vedtak i saken om framtidig jernbanestasjon kan ved høstens kommunevalg gi seg merkelige utslag i kumuleringer, strykninger og hvilket parti man velger. Selv om ordføreren ikke legger skjul på sine preferanser for Kongegata-alternativet, skal en ordfører virke samlende og ikke splittende.

Jeg har vanskeligheter med å tro at Bane NORs to alternativer er de eneste dugelige. Jeg føler at Bane NOR stiller Larviks innbyggere et ultimatum og presser dem til å støtte et alternativ som de egentlig ikke liker.

foto:banenor.no

 

Hvis ordføreren og hans kommunestyre-representanter virkelig hadde tenkt på innbyggernes beste, ville de lagt sine egne preferanser til side og arbeidet for en løsning som de fleste innbyggerne kunne støtte. Det betyr å ha bein i nesa og gjøre som Hamar kommunestyre: Der mente også Bane NOR at man hadde lagt fram de beste alternativene, men politikerne hadde is i magen og forkastet dem. Det betyr altså at Bane NOR ikke er ufeilbarlig. Bane NOR er så skråsikker på de to alternativene for Larvik er de beste, men det er når noen er skråsikre at man har grunn til å være skeptisk.

Bergeløkka-alternativet ble på folkemøtet tilbakevist, men jeg følte at begrunnelsen ikke kom så klart fram. Bane NOR skylder oss innbyggere i Larvik en god forklaring på hvorfor dette alternativet ble ansett som ubrukelig. Jeg vet at mange larvikinger kan samle seg om Bergeløkka-alternativet.
Prosjektlederen fortalte meg at Alfred Andersen-alternativet hadde de samme ulempene som Indre havn- og Kongegata-alternativene. Kanskje noen av de samme, men neppe alle, for jeg tror neppe at Alfred Andersen-alternativet fører til at eldre bygninger i Larvik sentrum blir revet. Hvorfor beholdt Bane NOR Indre Havn-alternativet og Kongegata-alternativet, men ikke Alfred Andersen-alternativet da ulempene var de samme? Hadde det ikke vært opp til oss innbyggere å bedømme dette, når vi blir invitert til å komme med innspill?

Jeg mener at hver stein bør bli snudd i denne saken. Jeg mener at ordfører og kommunestyre bør sende alternativene tilbake til Bane NOR og be om at man går tilbake til begynnelsen. Selv om det kanskje innebærer ett eller to års arbeid ekstra for Bane NORs folk, har dette betydning 100-200 år framover for Larvik. Hvis Bane NOR mener at det ikke er i stand til å finne andre alternativer, burde man hente inn hjelp utenfra. Det er mange selskaper i Norge med stor kompetanse på dette området.

“Look to Norway”, sa president Franklin D. Roosevelt i en berømt tale under krigen. “Look to Hamar” – for der har man modige politikere.

Morten Bakkeli
Mesterfjellveien 8
3257 LARVIK

 

Les også tidligere innlegg “Vi ønsker oss en formann” på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

Fra fjordbyen til konteinerbyen, men vil vi det?

 

“Ikke alle ønsker at Larvik skal gå vekk i fra fjordbyvisjonen til å bli konteinerbyen,” skriver Erik A. Sørensen i dagens innlegg.

Larvik Havn KF 2019 ønsker 60 mill. kr til nye investeringer – fra fjordbyen til konteinerbyen, men vil vi det?

NYE MILLIONER UT AV VINDUET? Larvik Havn tapte 7-8 millioner kr i 2018 pga. kontrakter inngått før kommunestyret hadde sagt ja til det de ønsket å gjøre; Sika prosjektet. 60 mill. kr ønsker Larvik Havn å investere i 2019. Den 12.12.2018 skal kommunestyret ta stilling til om Larvik Havn skal få lov til å kunne investere ytterligere 60 mill. kr i 2019, herav 35 mill. kr. øremerket grunnerverv. Larvik Havn ønsker å øke kapasiteten med ytterligere 35 meter lengre kai for å kunne losse/laste to skip samtidig.

Problemet ved å si ja allerede den 12.12.2018 til 60 mill kr. er store fordi:

Kommunestyret vedtok den 13.12.2017 at “Larvik kommunes strategi for utvikling av LH vedtas sammen kommuneplanens samfunnsdel og arealplan.” (Kst vedtak 082/17).  Kommunestyret stadfestet dette igjen den 21.3.2018 med at utvikling av Sika tomta (containerterminal) skulle inngå i arbeidet sammen med kommuneplanens samfunnsdel og arealplan. (Kst vedtak 028/18).

Ikke alle ønsker at Larvik skal gå vekk i fra fjordbyvisjonen til å bli konteinerbyen. Innbyggerforslag er sendt inn til kommunestyret som ble feid under teppet, dvs. rådmannen skal hensynta innbyggernes ønsker i planprosessen…

BedreLarvik mener det blir totalt feil å gi tilsagn til ytterligere låneopptak av denne størrelsesorden i Larvik Havn før endelig plan og strategi er lagt fast for Larvik Havn. (Det er Larvik Kommune som evt. må punge ut dersom Larvik Havn ikke kan dekke sine forpliktelser – Larvik Havn kan ikke gå konkurs som kommunalt foretak.) Hvorfor skal Larvik Havn kjøpe ytterligere eiendom og investere i en slik størrelsesorden dersom kommunestyret til slutt lander på at man ikke ønsker en tilrettelegging for bl.a. kapasitetsøkning fra dagens 70.000 konteinere og opp i mot 200.000 konteinere i fremtiden?

Vi håper et flertall i kommunestyret ser det totalt ulogiske om å si ja til en slik investering og tilrettelegge for slik vekst, før kommunestyret har behandlet strategi og plansakene.

Kommunestyret kan derfor etter vårt skjønn ikke sa ja til 60. mill. kr i investeringer i Larvik Havn i 2019, FØR det samme kommunestyret har fulgt og etterlevd tidligere vedtak 082/17 og 028/18 på en seriøs og ansvarlig måte. Sier kommunestyret ja til ytterligere investeringer nå, underminerer man tidligere vedtak og det hele kan vel ikke annet enn å betraktes som et narrespill.

Erik A. Sørensen,
Gruppeleder BedreLarvik

 

Les også tidligere innlegg “Vi ønsker oss en formann” på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Har vi glemt noe?

Om ikke lenge legger BaneNor frem sin anbefaling for valg av plassering av jernbanestasjon i Larvik.

Har vi glemt noe?

Om ikke lenge legger BaneNor frem sin anbefaling for valg av plassering av jernbanestasjon i Larvik. I forbindelse med dette har vi fått presentert en sammenstilling over hovedfunn for konsekvens-utredningen. Her rangeres en rekke “ikke prissatte” konsekvenser.  BaneNor skal ha berøm for å i det hele å ha med disse “ikke prissatte” konsekvensene.
Det er fristende å stille spørsmål om hvordan man har vektet for eksempel landskapsbilde, da for eksempel stasjonen i Kongegata vil bli mindre synlig enn Indre Havn, med mindre man mener at man også under dette punktet tar med endringer i eksisterende historiske bebyggelse. Men vi kan la dette ligge. Man bør forutsette at BaneNor vet hva de holder på med når det gjelder det jernbanetekniske og konsekvensene rundt dette.
Plasseringen av jernbanestasjon i Larvik har derimot stor betydning for hvordan byen kan og vil utvikle seg, og før man konkluderer bør man stille seg spørsmålet om hvorvidt alle relevante konsekvenser for Larvik som by er tatt med, slik at det ikke bare blir prisgitt jernbaneutbyggerens premisser. Vekter Larviks innbyggere de ulike kategoriene likt, slik det kan se ut som om BaneNor har gjort? Og vekter våre barn konsekvensene på samme måte som vi gjør?
Resultatene kan bli ganske annerledes dersom man vekter en konsekvens høyere enn en annen. Og legger man i tillegg til flere konsekvenser kan bildet endre seg dramatisk. Jeg har lagt til noen flere bare som en illustrasjon. For å provosere er effekter for sentrumshandelen lagt som positivt, noe som den også kan bli på lang sikt, selv om den  vil være negativ under byggeperioden på kort sikt. Dessuten vil oppfatningen av konsekvensene være subjektiv og synet på denne saken vil sannsynligvis være preget av alder, utdanning, tilknytting til byen, og så videre. 
Derfor er det så viktig å få med seg alle sider av saken. Har man virkelig fått med seg alt, og hvordan skal man vektlegge de ulike faktorene?
Dette er en av de store beslutningene som skal tas med tanke på byutvikling, og kan sammenliknes litt med flyttingen av fergetrafikken når det gjelder potensialet for byutvikling.
Samtidig er beslutningen endelig, og sett i perspektiv så handler valget like mye om hva man ønsker at Larvik skal bli for kommende generasjoner som hvordan Larvik skal utvikles for oss.

 

Les også tidligere innlegg “Vi ønsker oss en formann” på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik havn, ordfører og samarbeid Kristiansand-Hirtshals-Larvik.

“Jeg tror ikke det er god byutvikling å forsøke å bli størst mulig på containerhåndtering,” skriver Terje Jensen i kveldens innlegg. 

DCIM100MEDIADJI_0130.JPG

Larvik havn, ordfører og samarbeid Kristiansand-Hirtshals-Larvik.

Larvik havn er en veletablert bedrift i Larvik, og det syntes jeg den skal fortsette å være, men kanskje det er på tide å se på hva den skal være. Jeg tror de aller fleste mener at vi skal ha en havn i Larvik.
Det er samtidig et faktum at det ikke bare er positivt med havnen slik den drives nå, da tenker jeg spesielt med tanke på støyproblematikken, samt at eieren, Larvik kommune kanskje ikke er helt på ballen.

For en tid tilbake bestilte kontrollutvalget en rapport i forbindelse med noen litt uheldige saker rundt Larvik Havn. Rapporten ble bestilt og oppdraget gikk til Telemark Kommunerevisjon. Rapporten ble levert kontrollutvalget, og etter at den var levert ble den endret etter press fra havnedirektørens jurist.

Telemark Kommunerevisjon (TKR) er eid av blant annet Larvik Kommune, som også er eier av Larvik Havn. Leder for representantskapet (eierne) i TKR er Rune Høiseth. Det er også slik at TKR er revisoren til Larvik Havn. Rapporten ble først behandlet i kontrollutvalget, før den ble behandlet i forrige kommunestyremøte. Så vidt jeg har klart å lese meg frem til var det kun en politiker som stilte spørsmål om habilitet og stilte spørsmål om troverdigheten til denne rapporten.

Rapporten tok blant annet for seg manglende oppfølging av støyproblematikken. En av våre politikere uttalte at han hadde snakket med mange som ikke var plaget av støy. Jaha, det har vel de fleste av oss, men det er kanskje ikke disse som er mest interessante her. Det forteller derimot mye om hvordan enkelte politikere ser på dette problemet.

Sika-tomta var også en del av rapporten. Skal ikke gå så mye inn på hva som står skrevet angående dette, men jeg lurer veldig på hva som kan få politikerne våre til å tro at containerhåndtering på Sika-tomta vil støye mindre enn håndteringen ute på havna. Eneste store forskjellen er at støykilden flyttes veldig mye nærmere tett befolket område.

Vår ordfører har vært i Hirtshals på seminar. Det refereres i ØP til at Larvik nå er en del av et samarbeid. Hvilket? Skagerrak business summit er så vidt jeg kan se av nettsidene deres en konferanse med noen, sikkert interessante foredrag, samt litt speed-dating. Ganske likt et møteforum, for de som har vært med på det.

Ordføreren sier Jyllandskorridoren med tilknytning videre til Norge og Sverige vil være viktig i forhold til godstransport framover. Vi ønsker mer gods over på sjø og jernbane, og Larvik ligger veldig strategisk til.

Colorline sier følgende i en artikkel i mtlogistikk.no:

En utfordring med jernbaneterminal på Sika-tomta, er at volumene blir små. Dessuten er nærheten til Oslo og sentrale transportløsninger kort. En omlasting til jernbane er forsinkende og fordyrende. Jernbaneselskap for godstrafikk i Norge, har svake økonomiske resultater, og utsikter til ekspansjon virker lite realistisk. Med for eksempel ett tog hver dag i hver retning, 400 meter langt 5 dager i uken, så er dette 200 lastebiler pr. uke. Det er mindre enn hva Color Line har pr. dag på SuperSpeed på Larvik havn hele året igjennom. Dessuten om jernbane hadde vært interessant i Larvik, burde det også finnes jernbaneforbindelse i Hirtshals. Den finnes ikke og kommer tidligst om 2030 år om den i det hele tatt kommer. Infrastrukturen som ligger der i dag kan ikke benyttes.

Colorline setter inn skip mellom Kiel og Oslo som bare skal frakte gods. Hvorfor gjør de det tro, samtidig som de bygger sitt eget logistikkbygg i Hirtshals.

Vi har også hørt lokale aktører med god kunnskap om transport si omtrent det samme.

Diskusjonen bør etter mitt skjønn nå dreies over på hva vil vi med Larvik Havn i fremtiden. Larvik Havn har publisert en ringvirkningsanalyse utført i 2014. Her kommer det frem at havna genererer ca 1000 arbeidsplasser. Skal ikke problematisere det tallet nå, men hvor mange av disse går tapt om man toner ned containervirksomheten, men opprettholder driften ellers? Vi har god plass til Colorline, tømmer, flis. og sikkert noen containere også. Samt mye annet rart som kan komme sjøveien.

Jeg tenker at det burde ikke være noe mål for en så bynær havn som vår å bli størst i landet på containerhåndtering. Når det gjelder Sika-tomta så er det vel åpenbart at denne burde brukes til noe som skaper arbeidsplasser. Det gjør ikke en containerterminal.

Som avslutning er det greit å få frem at jeg ikke har tenkt å flytte, selv om noen alltid ber meg om det hver gang jeg stikker hodet litt frem. Jeg har ingenting i mot å ha en velfungerende havn, men vil at man ser hvilken form den skal ha i fremtiden.

Kommunestyret må ta rollen som eier på alvor, og se havnedriften i sammenheng med utviklingen av Larvik By. Jeg tror ikke det er god byutvikling å forsøke å bli størst mulig på containerhåndtering. Det er mer enn nok kapasitet til dette i andre havner.

Terje Jensen

 

Les også tidligere innlegg “Vi ønsker oss en formann” på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Ekte kjærlighet holder i gode og onde dager.

“Ekte kjærlighet holder i gode og onde dager, også når ansiktet blir krøllete og håret gråner,” skriver Morten Riis-Gjertsen i sitt svar til Morten Bakkeli.

 


Licensed from: studiostoks / yayimages.com  + foto: Larvik Høyre

 

Ekte kjærlighet holder i gode og onde dager.

Beste herr Morten Bakkeli!

Din kjærlighet til Larvik må du gjerne utgyte over hele byen, vi betviler ikke denne. Men de færreste kvinner vil bli elsket av den som kun elsker henne for hennes utseendes skyld, slik det engang var. Ekte kjærlighet holder i gode og onde dager, også når ansiktet blir krøllete og håret gråner. (Les Bakkelis innlegg)

Larvik er mer enn enkelte vakre bygninger blant mye annen og ganske alminnelig bebyggelse. Det er i første rekke menneskene, både de som bor i byen, men også de som kommer dit.

Sommer-Larvik uten turister er ikke Larvik. Vinter- Larvik uten frostrøyk og glatte og bratte gater er heller ikke den byen jeg kjenner og er glad i. Larvik er heller ikke Larvik uten en masse besserwissere som ytrer seg offentlig om det de kan og det de ikke kan noe om. Larvik er så mye mer enn bygninger, så mye mer å være glad i. 

Larvik er også en oppgave, et behov for utbedring, noe å fornye. Deler av Larvik er jeg ikke stolt av, men jeg forkaster ikke Larvik av den grunn. Deler av byen kan bli vakrere, mer funksjonell og tilpasset fremtidens behov dersom jernbanen ikke får binde byen fast slik den har gjort i mer enn hundre år.

Dagens jernbane ble bygd for både gods- og persontrafikk. Fremtidens spor bygges for persontrafikk, for togavganger hver halvtime. Gamle tanker om jernbanedrift er ikke tilpasset fremtidens behov og valg av løsninger.

Tør du med sikkerhet si om bybusser i fremtiden har sjåfører og hvor de kommer til å gå? Eller om vi har bybusser i det hele? Hvordan kan du da være så bastant om jernbanen?

Fremtidens Larvik krever kjærlighet. Men kjærlighet til byen er mer enn ønske om å bevare den slik den var da du var ung. Og denne kjærligheten vil finne de beste løsninger for fremtidens innbyggere i Larvik. Kjærlighet forandrer for å bevare.

 

Morten Riis-Gjertsen

 

Les også Bakkeli sitt tidligere innlegg “Larvik som Heyerdahlbyen” på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Kongegata-alternativet.(Åpent brev til ordfører og kommunestyre)

“Jeg sammenlikner min kjærlighet til Larvik med det å være glad i en kvinne,” skriver Morten Bakkeli i dagens innlegg. 


 “Torget 11 – bryggerieier Christiansens hus. Framtidige generasjoner står i fare for å se dette huset kun på fotografier, slik som med Thirudgården og Farris Bad. Foto: Morten Bakkeli (2010).

 

Kongegata-alternativet.(Åpent brev til ordfører og kommunestyre)

Beste herr ordfører!

Jeg sammenlikner min kjærlighet til Larvik med det å være glad i en kvinne. Hvis en kvinne gjennomgår en ansiktsoperasjon og blir ugjenkjennelig, er det ikke lenger den samme kvinnen som man elsket. Slik blir det også hvis Bane NOR river kjente og kjære sentrumsbygninger i forbindelse med anleggelse av jernbanestasjon i Kongegata. For meg er Felumbgården, Seeberggården, Solidgården, Odberggården, Faugstadgården og bryggerieier Christiansens hus de siste restene av det gamle Larvik sentrum. Disse bygningene utgjør ikke bare en forbindelse mellom min barndom og alderdom, men også mellom flere generasjoner av larviksfolk.

Når jeg ser eldre fotografier av Larvik fra 1800-tallet er det alltid ett hus som jeg kjenner igjen og som beviser kontinuitet: Bryggerieier Christiansens hus. Bygninger kommer og går, men Torvet 11 består.

Mange av disse bygningene har overlevd både én og to bybranner, men må kanskje rives på grunn av de luftige planene til Bane NOR – et moderne og ansiktsløst konsern som mangler forståelse for enhver lokal egenart. For Bane NOR er Sandefjord, Larvik og Porsgrunn bare navn på kartet uten egen identitet eller særpreg. I planene for nye jernbanestasjoner blir det heller ikke tatt hensyn til dette. For Bane NOR kan gjerne disse byene se helt like ut. I modernismens tidsalder skal alt lokalt og nasjonalt viskes ut. Det er det internasjonale som er modellen, slik at mindre norske byer skal skapes om til kopier av Tokyo og Chicago.

Arkitekter og byplanleggere – uten tilknytning til Larvik – opptrer som vekkelsespredikanter og nærmest ekstatisk proklamerer at bare det gamle Larvik forsvinner vil alt bli så mye bedre. Saken er den at det er det gamle Larvik som jeg er glad i. Er man glad i en kvinne, elsker man henne tross alle skavankene. Slik føler jeg også for Larvik. Jeg vil ikke at vårt Larvik skal ha et fremmed ansikt. Problemene med folk som reiser til Nordbyen eller dyre husleier, forsvinner ikke om nye bygninger blir oppført. Jeg ville heller presumere at disse problemene forsterkes. Vi kan ikke tillate at Larvik ender opp som et offer for gjetninger og antakelser hos utenbys mennesker, som verken kjenner byen vår eller dens innbyggere. De kan ikke spå hvordan larvikingenes framtidige handlemønster og anvendelse av sentrum vil bli bare på grunnlag av noen plantegninger!

Representanten for LPO Arkitekter, som var engasjert av Larvik kommune, uttaler at Kongegata-alternativet helt opplagt vil medføre store endringer for Larvik sentrum. Han sier: “Det vil bli skikkelige sår og arr der, som vi kan lappe igjen”. Synes dere at dette høres betryggende ut? Ønsker man å påføre sår og arr til noen man er glad i? Jeg vet at byer ofte påføres sår under krigshandlinger. Det har Larvik i stor grad vært forskånet for. Arkitekten sier også at flere gater vil bli kuttet av, noe som ifølge ham vil skape endringer i byen. Han bruker for øvrig Campo di Venezia som eksempel. Det er et dårlig tegn, for Venezia er en by som står i fare for å bli oversvømt av vann.

Man kan heller ikke bygge oppå det såkalte “lokket”. Arkitektens forslag er å anlegge en “urban grønn park”. Larvik har allerede mange sentrumsnære grøntområder: Tollerodden, Badeparken, Bøkkerfjellet og Bøkeskogen. Det er først og fremst næringsvirksomhet som et sentrum skal brukes til. Å frata Larvik sårt tiltrengte områder for næringsvirksomhet, noe som er alfa og omega for enhver stad, vil ramme byen katastrofalt. I denne planlagte parken kan det kanskje oppføres ei pølsebu, men det gir neppe mange nye arbeidsplasser eller skattepenger til kommunen.

Når jeg hører arkitektens utlegninger, er de ikke preget av realisme, Jeg anbefaler ordfører og kommunestyre (hvis de virkelig er glad i byen sin) om ikke å la seg trollbinde av noe som høres ut som en münchhauseniade.

Jeg har dessuten vansker med å tro at Indre Havn og Kongegata er de eneste alternativene. Jeg mener at ordfører og kommunestyre bør henstille til Bane NOR om å se på saken på nytt og at den kanskje må hente inn ekstern kompetanse.

 

Morten Bakkeli
Mesterfjellveien 8
3257 LARVIK

 

Les også Bakkeli sitt tidligere innlegg “Larvik som framtidsby” på denne linken. 

Les også Bakkeli sitt tidligere innlegg “Larvik som Heyerdahlbyen” på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Promilledommer i Larvik tingrett

Promilledommer i Larvik tingrett​.


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Promilledommer i Larvik tingrett

Lokalavisa i Larvik har de siste dagene skrevet om to promilledommer fra Larvik tingrett. 

Næringslivstopp kjørte i fylla fra låvefest
Promille: 1,1
Bot: 375.000 som ble redusert til 296.000
Fengsel: Betinget fengsel i 18 dager med en prøvetid på to år.
Førekort: Fratatt førekort i 22 mnd. Må avlegge full ny førerprøve.

 

Larvik-kvinne (63) kjørte i fylla
Promille: 1,3
Bot: 35.000
Fengsel: Ubetinget fengsel i 18 dager
Førekort: Fratatt førekort i 24 mnd. Må avlegge full ny førerprøve.

 

Her kan dere lese grunnen  til at kvinnen må sitte i fengsel i 18 dager og næringslivstoppen slipper med betinget fengsel. Se link til “Straffer for promillekjøring.”

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *