“Hva blir det neste?”, nå ser vi resultatene.

Kjell Ronald Hansen spurte om dette i et leserbrev i januar i år. 


Kvartal 9 til venstre og prosjekt Gamle Brannstasjonen til høyre

Den uthevede teksten under er klippet ut fra Kjell Ronald Hansen sitt leserbrev i januar i år. 
“Denne «boksen» bryter fullstendig med skyline i området. Tidligere kunne mange innbyggere nord for kvartal 9 se en sammenhengende horisontlinje ute i Oslofjorden. Nå er denne horisontlinjen brutt for bestandig, bare fordi noen ganske få skal ha 360 graders panoramautsikt på toppen. -Boksen- står der som en torn i øyet sett fra Bøkeskogen Eldresenter, fra Diriks vei, fra Nanset, ja, nær sagt hvor enn du befinner deg nord for kvartalet. Hva blir det neste? Jeg ser ikke bort fra at resten av bygget mot Olavsgt. er beregnet og teknisk konstruert for den samme høyden, dvs. 21 meter.
Det hevdes at det er så vanskelig å prosjektere og bygge i bakkebyen Larvik. Egentlig er det tvert imot. Med Larviks naturlige amfi har vi en enestående mulighet til å utvikle byen. Men det må gjøres med en moderat og samordnet utbygging i høyden slik at det kan bli til det beste for de fleste. Slik det danske firmaet Gehl Architects og tidligere saksbehandler i Larvik kommune sivilarkitekt Arne Sigmund Tveten også har gitt uttrykk for.”

Bøkebloggen har fått tilsendt to bilder av prosjekt Gamle Brannstasjon. Her får vel egentlig Kjell Ronald Hansen svar på sitt spørsmål. Dette ble det neste prosjektet i Larvik sentrum som ble en etasje for høyt i forhold til byplaner og reguleringsplaner. 
Bøkebloggen har fått mange henvendelser fra folk som bor i Bøkelia, øvre deler av Kongegata/ Fjellgata og området sør for Torget. Mange mister nå utsikten og de er skremt over hvor høyt det nye bygget har blitt. 

Vi lurer også på hvordan Larvik kommune og Vestfold Fylkeskommune kan ha godkjent den en slik utnyttelse av tomten. Er det ikke også krav til bredde på en enveiskjørt gate og bredde på fortau på begge sider i en slik trafikkert gate som Brannvakstgata ?
Og hvordan kan Larvik kommune godkjenne inn/utkjøring i prosjektets parkeringskjeller fra Bredochsgate som er en av Larviks bratteste gater ? Mye mulig det er gitt lovnader om varmekabler her for å løse problemene på vinteren. 

Bøkebloggen synes det er flott at det kommer et nytt bygg her. Men det vi misliker er at de samme utbyggerne som har bygd Kvartal 9 nok en gang får “trumfet /truet” gjennom sine prosjekter i planavdelingen i Larvik kommune. Samme metoden ble brukt ved at utbyggere først søker i henhold til byplan og reguleringsplaner. Når dette er godkjent så begynner tette dialoger med saksbehandlere i kommunen og så plutselig er det godkjent en etasje til. 

Vi mener det blir helt feil at utbyggere som kun er ute etter mest mulig fortjeneste får godkjent dette gang etter gang. Selvfølgelig flott for de som kjøper disse toppleilighetene og får Larviks flotteste utsikt. Men hva med de mange hundre beboerene i sentrum som mister både utsikt og sol ? 

Håper nå at administrasjonen og politikerne i Larvik heretter behandler den lille mannen i gaten på samme måte som utbyggerne i Larvik, dvs alle må forholde seg til byplaner og eksisterende reguleringsplaner. 

 

Les også Egil Lærums Åpne brev til rådmannnen hvor han etterlyser svar.

Les også innlegget fra Thore Brastein hvor han kommenterer tidligere innlegg. 

Les også innlegget fra Finn W Fjellanger som skriver om Alfa Eiendom sine planer i sentrum. 

Les også innleggene fra Bøkebloggen angående pågående saker i Planutvalget. Hvem har sagt hva ?

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hva er egentlig POKÉMON GO ?

Nå er det nordmenns tur til å gå mann av huse for disse små skapningene i Pokemon Go. 


 

Bøkebloggen har de siste dagene observert store ansamlinger av folk i alle aldre med sine mobiltelefoner. Nå viser det seg at de alle spiller Pokemon GO. 

 

IT-avisen har lagt ut en artikkel hvor dere kan lese litt mer om hvordan spillet fungerer og hvor dere kan laste det ned. 

Det viser seg også at Larviks største blogger Pappahjerte også er i gang. Les hans historie på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Spørsmål til ordføreren

“Hvordan kan du be om tillit til saksbehandlerne når vi vet at viktige dokumenter bevisst er holdt tilbake?”, lyder ordene til Bøkebloggens gjesteblogger Mai H. Grunden

 Les hele innlegget til Mai H. Grunden under bildet. 


Foto: Larvik Arbeiderparti

Spørsmål til ordføreren.

Jeg leser med interesse innspillet ditt i ØP hvor du maner til gjenoppretting av tillit mellom kommunen, politikerne og byens innbyggere.

Det kommer sikkert ikke som en overraskelse at spørsmålene til deg gjelder Grandkvartalet.

Du ønsker at innbyggerne skal gjenvinne tillit til saksbehandlerne/kommunen i denne betente saken og sier samtidig at du vil gjøre alt du kan for å få til et bortimot enstemmig vedtak om Grandkvartalet til høsten.

Hvordan kan du håpe på å oppnå tillit i befolkningen hvis dere lar utbyggere vinne frem ved å forlange/true til seg høyder som vil rage 117% over reguleringsplanens høydeanvisninger for byen? Reglene gjelder også i transformasjonsområder.

Hvordan skal vi som innbyggere kunne stole på kommunens saksbehandlere når de den ene måneden legger frem en ny reguleringsplan, en plan som skal gi forutsigbarhet ? og den neste sender GK-prosjektet til høring?

Du skriver « – at du ikke ser bort fra at AP kan komme til å være fleksible med hensyn til de klart definerte makshøydene som partiet i utgangspunktet har satt på storprosjektet.»

Byens befolkning vet at utbyggerne har erklært at hvis ikke de får bygge med fulle høyder, så blir det ingen bygging. Heri ligger trusselen.

Kan du definere hva du legger i begrepet «fleksible» ordfører?

Du sier at du har «sett igjennom høringsuttalelsene ? og at det er ingen tvil om at kvartalet er ønsket». Du nevner ikke at samtlige vel-foreninger i byen har forkastet prosjektet som det fremstår. Hvorfor?

Nå har det kommet frem «med brask og bram» at utbyggerne ikke ønsket å legge ut 7 av 10 korrekte illustrasjoner til høringsdokumentene.

Hvordan kan du be om tillit til saksbehandlerne når vi vet at viktige dokumenter bevisst er holdt tilbake? Det er en grunn til at utbyggerne ikke ønsker at vi skal se disse illustrasjonene som bl.a er fra Grandplassen og passasjer. Har det slått deg at folk kan ha avventet en juridisk riktig høringsprosess før de eventuelt ville komme med uttalelser?

Jeg håper du finner tid til å svare på disse spørsmålene Rune Høiseth. Grandkvartalet er en perle av en eiendom. Skal den fortettes med historieløse betongbygg, en liten «drabantby», regulert som privat eiendom, ragende 117% over reguleringsplanen og blottet for lys, luft og sjarme, så bør i det minste alle kort komme på bordet. Det fortjener innbyggerne og ikke minst alle de utbyggerne omkring i byen som bestreber seg på å følge reglene og ta hensyn til omkringliggende bebyggelse/naboer. Det er mange av dem.

Mai Helene Grunden

 

Les også også tidligere gjesteinnlegg fra Kjersti Stub Grøn ” JA?! Til hva da egentlig ?” 

 

Les også gjesteinnlegg fra byggmester og takstmann Oddvar Andreassen. ” Bygge. Plansaker med forviklinger. ” 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Fondsbekymringer

“Jeg håper ikke det er politikere som plasserer fondspengene i dag,” lyder ordene til Bøkebloggens gjesteblogger, tidligere bedriftseier og Høyre politiker John Flessum

Les hele innlegget i sin helhet under bildet. 


Foto: adressa.no

 

Fondsbekymringer 

I ØP, 13/7 2016, var et stort oppslag om vårt Primærfond ( Kraftfondet) hvor så vel økonomisjef Hellenes som høyrepolitiker Bendik Rød Karlsson er svært bekymret over at fondet er halvert i løpet av 16 år. Fra opprinnelig 1400 mill. kr er det i dag ca. 700 mill. kr. Dette tilsvarer ca. 35 mill. kr. pr år, og i tillegg er hele avkastningen anslått 5-600 mill. kr. i samme periode brukt opp. Det foreligger derfor forslag om å frede fondet i 10 år framover, hvor også avkastningen tillegges fondet. Hvorfor?

Skal man bygge opp fondet så må det jo være lønnsomt. Det vil si at det som det vil koste oss å bygge det opp, må vi få igjen i framtid, og da fortrinnsvis med renter.

Kommunen har i dag en gjeld på 3000 mill. kr. Fondsavkastningen må altså være en del større enn de renter vi betaler for lånet, om det skal lønne seg. Det var vel det som ble lagt til grunn for noen år siden da man valgte å nedbetale gjeld med penger fra fondet. Dersom dette betraktes som feil, så var det ikke for at man brukte penger fra fondet, men at gjelden de betalte ned var gammelt forbruk. ( Forbrukslån.) Det var man allerede fra starten enige om, at fondet ikke skulle brukes til. Da ville det ikke vare lenge.Hertil ble 140 mill. kr. brukt til bygging av kulturhus. Det var en investering av varig verdi og til glede og nytte for kommunens befolkning, så det må være slike investeringer fondet bør brukes til. Å bevare fondet har ingen hensikt i seg selv, dersom det ikke er lønnsomt.

Rød Karlsson vil i tillegg til å frede fondet øke aksjeandelen for å få en bedre avkastning. ( aksjer har over tid noe bedre avkastning ) Aksjer har imidlertid en betydelig større risiko for store variasjoner i avkastningen. Skal kommunen ta en slik risiko bør man være svært langsiktig, d.v.s. binde opp fondet over lang tid. Det bør politikerne i så fall diskutere nøye med fagfolk.

Et fond kan dog ha verdi utover de rent økonomiske. Dersom man bruker fondet som et bufferlager mot store variasjoner i kommuneøkonomien. Ved særlig gode, eller dårlige tider, kan man få en større forutsigbarhet i budsjetteringene noe som vil være positivt bl.a. for omsorgssektoren. ( som bør vernes mot store variasjoner) Forutsetningen her er imidlertid at man betaler tilbake det man har «lånt» i dårlige tider, så snart det blir gode tider. Jeg er enig med Rød Karlsson at det gjelder ikke å falle for fristelsen til kun å hente penger i dårlige tider uten å betale tilbake så snart krisen er over. Det krever altså en sterk disiplin blant politikerne her. Det burde i alle fall ikke skape noen stor politisk uenighet.

Så håper jeg at det må være en misforståelse som framgår i ØP, nemlig forslaget om at fondsstyret bemannes med «teknokrater», «praktikere» og «fagfolk» i stedet for politikere. Jeg håper ikke det er politikere som plasserer fondspengene i dag. Fondsstyret er vel der kun for å påse at fondsmidlene blir ivaretatt slik kommunestyret har bestemt. Ut over dette er nok forvaltningen allerede overlatt til profesjonelle meglere.

Konklusjon: Å bygge opp fondet vil, rent økonomisk, kun være lønnsomt dersom avkastningen minst blir større enn renter på lån. ( Larvik har 3000 mill.kr. i gjeld) Hvis ikke er det bedre å låne ut fondspengene til andre slik vi gjør i dag. Penger er penger og marked er marked.

John Flessum

 

Les også innlegget om Kontrollutvalget i Larvik kommune. 

Les også Egil Lærums Åpne brev til rådmannnen hvor han etterlyser svar.

Les også innlegget fra Thore Brastein hvor han kommenterer tidligere innlegg. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Nissens villedende argumenter

“Mener Nissen at disse kommunale oppgavene blir bedre, ev. bedres vesentlig, bare vi får bygd ut Grandkvartalet?” lyder ordene til Bøkebloggens gjesteblogger,  Kjell Ronald Hansen

Les hele innlegget til Kjell Ronald Hansen i sin helhet under bildet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Nissens villedende argumenter

Lørdag 2. juli kunne vi lese om byutvikling, «Hva skjer i Larvik?», i leserbrevs form ført i pennen av Peter Lynge Nissen. Han starter med å referere til Kommunal Rapports kommunebarometer som viser at Vestfold er landets beste fylke å bo i. Og det bør jo vi som bor her, være stolte av. Men ved å lese videre i rapporten «fylles dessverre begeret med malurt». Larvik inntar bare en beskjeden 34. plass blant landets kommuner; kanskje ikke så galt i og for seg med i alt 428 kommuner. Verre blir det for oss i Larvik fordi Sandefjord av alle troner på toppen av barometeret! Og det har gått fort nedover med Larvik, fra 21. plass i fjor. Mens Sandefjord har klatret 13 plasser i løpet av det siste året.

Dette, mener Nissen, bør få noen hver til å gå i tenkeboksen. Og det har han jo rett i. Men det er bare det at, ifølge Nissen, kan også dette ordne seg bare man bygger ut Grandkvartalet slik Røed/Hansen ønsker!

Jeg må si at jeg synes at denne koblingen er ganske oppsiktsvekkende. – Og det er nettopp slike koblinger, villedende argumenter og usannsynlige konklusjoner som gjør det vanskelig å ta en etterlengtet sommerferie fra polemikken i avisspaltene. – Til dem som har signalisert at de er slitne og leie av å lese innlegg om Grandkvartalet generelt og våre innlegg spesielt: Overse dette! Bla om til neste side!

La oss først finne ut hva Kommunal Rapports kommunebarometer måler. Det kan gjøres ved å gå inn på Google. Her viser grunnlaget for kommunebarometeret følgende relevante målinger for kommunal drift: Grunnskole. Eldreomsorg, Barnevern, Barnehage, Helse, Sosialtjeneste, Kultur, Økonomi, Kostnadsnivå, Miljø og ressurser, Saksbehandling, Vann, avløp og renovasjon. – Målingene er basert på 126 sentrale nøkkeltall. Det presiseres at Grunnskole og Pleie og omsorg utgjør 40% av barometermålingen.

Mitt spørsmål blir da: Mener Nissen at disse kommunale oppgavene blir bedre, ev. bedres vesentlig, bare vi får bygd ut Grandkvartalet? Slik jeg oppfatter Nissen kaster han «blår i øynene» på leserne med sitt innlegg.

I ØP har det de siste dagene versert flere kommunale saker som åpenbart er med på å trekke Larvik kommune ned på Kommunal Rapports kommunebarometer. Blant annet har Tjenestekontoret for helse og omsorg fått massiv kritikk av pårørende. Dessuten har en fastlege og forsker gått sterkt ut mot kommunalsjefen fordi administrasjonen for Helse og omsorg har flyttet inn på Larvik sykehus.

Videre kan vi lese at Larvik kommunen nå er dømt til å betale saksomkostningene som er påført naboer til Allum skytebane. Dette har Fylkesmannens vedtatt i klagesaken og koster kommunen kroner 27.125,- inkl. mva.

Og i forbindelse med Grandkvartalet må vi heller ikke glemme den svært kritikkverdige saksbehandlingen helt tilbake til 2006 hvor utbygger stadig har utfordret/overskredet byplanens bestemmelser, og hvor gale illustrasjoner/perspektivtegninger ikke har blitt rettet opp. Her skylles misæren, som vi vet, i høy grad stadig ettergivenhet og utydelige signaler både fra politikere og i Planavdelingen. Hva dette har kostet Larvik kommune alt i alt i kronebeløp tør vel ingen tenke på. – Og antagelig har Fylkesmannen også sitt å bemerke grunnet feil saksbehandlings i forbindelse med høringen og høringsfrist 17. juni.

I leserbrevet avfeier Peter Lynge Nissen debatten om høyder, siktlinjer og perspektivtegninger som uvesentlig i forhold til hvordan sentrum skal formes for å møte dagens og morgendagens utfordringer. – Men, Nissen, det første er da ingen motsetning til det siste. Vi ønsker selvfølgelig en helhetlig by- og arealplanlegging! Og her støtter vi oss til Gehl Architects grundige analyse og kritiske merknader til reguleringsplanforslaget.

Videre mener Nissen at regelverk skal overholdes, men står det i veien for en villet utvikling, er det på tide å se på det med nye, friske øyne. – Nå er regelverket som kjent vedtatt så sent som 2015. Hva skulle tilsi at det har skjedd noe avgjørende nytt siden da; bortsett fra at Røed/Hansen presser på? Og retningen på en villet utvikling er vi åpenbart svært uenige om!

I det ovenstående har jeg tatt for meg Kommunal Rapports kommunebarometer og kommunale forhold. Derfor bør det også gjøres ettertrykkelig oppmerksom på Vestfold Fylkeskommunes meget kritiske høringsuttalelser datert 17. 6. lagt ut på kommunens hjemmeside under Høringer, Grandkvartalet, Dokumenter. Disse uttalelsene er dessverre ikke kommentert i ØP verken på lederplass eller av Hege Eick, leder for Planavdelingen. De bør selvfølgelig framkomme i avisa som ren informasjon.

Kjell Ronald Hansen

 

Les også Egil Lærums Åpne brev til rådmannnen hvor han etterlyser svar.

Les også innlegget fra Thore Brastein hvor han kommenterer tidligere innlegg. 

Les også innlegget fra Finn W Fjellanger som skriver om Alfa Eiendom sine planer i sentrum. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Svinevika Open 2016, årets største tennis turnering i Larvik ?

Dragen tennisklubb spiller sine kamper på egen bane i Svinevika i Larvik kommune

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dragen tennisklubb feirer i år 5 års jubileum. Etter mange runder med en raus grunneier, en velvillig Larvik kommune og skiping av spesialutstyr fra USA og andre steder, sto den flotte banen fiks ferdig 2. juli 2011. Banen er en tipp topp tennisbane med internasjonale mål av profesjonell standard. 

Årets store turnering startet fredag kl 1300 og avsluttes med finalene i dag søndag. Det har blitt spilt totalt 44 kamper i følgende klasser :
Barn 0-11 (de som har blitt eller blir 11 i 2016)
Ungdom: 12-15
Damer: fra 16
Herrer: fra 16
Mix double voksne
Mix double ungdom
Mix double barn
Double herrer
Double damer

Tilskuerne har nok en gang fått se tennis av høy klasse. Under kan dere se noen bilder fra kampene. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Pressen var på plass når den flotte banen til Dragen Tennisklubb ble åpnet sommeren 2011 og kan leses på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Kontrollutvalget i Larvik kommune

Kontrollutvalget i Larvik får et hektisk år for å styrke innbyggernes tillit til kommunen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Bøkebloggen har tatt en titt på Kontrollutvalgets hjemmeside og under kan dere ta en titt på hvilke oppgaver utvalget skal jobbe med.

Kontrollutvalget er kommunestyrets/fylkestingets redskap for å føre løpende kontroll og tilsyn med forvaltningen. Utvalget velges av kommunestyret/fylkestinget.

Kontrollutvalget kan i prinsippet behandle ethvert forhold ved kommunens virksomhet. Dette gjelder så fremt utvalget ikke overprøver politiske prioriteringer eller den politiske hensiktsmessigheten av et vedtak. Det er viktig å presisere at kontrollutvalget ikke er kommunens/fylkeskommunens klageorgan.

Kontrollutvalgets kontroll- og tilsynsfunksjon skal være et virkemiddel for at:

  • kommunen/fylkeskommunen når sine mål
  • regelverket etterleves
  • etiske hensyn ivaretas
  • innbyggernes tillit til kommunen/fylkeskommunen styrkes

 

Kontrollutvalget ivaretar sitt kontroll- og tilsynsoppdrag blant annet ved å:

  • påse at kommunens/fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte.
  • påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak.
  • påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon.
  • påse at det føres kontroll med interesser i selskaper m.m.
  • avgi uttalelse om kommunens årsregnskap
  • utarbeide planer for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll
  • rapportere til kommunestyret om gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller

Kommunestyret kan pålegge kontrollutvalget å gjennomføre tilsyns- og kontrolloppgaver.

Ta en titt på møtereferatet fra Kontrollutvalgets møte 7 februar 2017. Her ble det besluttet følgende: “Kontrollutvalget ber Telemark Kommunerevisjon IKS undersøke om kommunens ordinære rutiner og prosedyrer ble fulgt ved ansettelse av nåværende virksomhetsleder for kommunalteknikk. Resultatet av undersøkelsen framlegges på kontrollutvalgets møte 25.april 2017.» 

Ta en titt på Kontrollutvalgets hjemmeside på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere ikke ønsker å kommentere på blogg eller Facebook.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Eldreomsorgen i Larvik Kommune nok en gang..

“Foreslår at rådmann, ordfører, enhetsledere i Omsorgen og medlemmer i Omsorgskomiteen hospiterer hver sin dag på en av avdelingen på sykehjemmene” skriver dagens gjesteblogger Arne Sandnes. 

Bøkebloggen gjør oppmerksom på at dette innlegget sto på trykk i lokalavisen 6 februar 2016 og etter siste ukes kritikk av ledelsen i Helse og Omsorg så er det absolutt på sin plass å påminne politikerene på nytt. 

Les hele innlegget under bildet. 

Eldreomsorgen i Larvik Kommune nok en gang..

Kjære rådmann, ordfører, medlemmer i Omsorgskomiteen, enhetsledere i Omsorgen og kommunens politikere !

Jeg hadde et innlegg om eldreomsorgen i april 2013, men etter å ha lest dagens artikkel om Omorganiseringen som har gitt store utfordringer så prøver jeg meg igjen. 

Min mor fyller 94 år til sommeren og har siden 2009 vært pleietrengende og vært avhengig av hjelp fra Omsorgstjenesten. De fem første årene fikk hun hjelp fra hjemmesykepleien i Tjølling og de to siste årene har hun vært pleie pasient på Tjølling Sykehjem. 

Etter siste omorganisering har det kommet inn nye avdelingsledere som prøver å få mer effektive rutiner på avdelingene. En positive ting vi har opplevd er at avdelingsleder innkaller til pårørende møte et par ganger i året. Her er både pleiere og sykehjemmets lege til stede. 

Men vi ser jo at pasientene på sykehjemmene bare blir mer og mer pleiende før de får innvilget fast plass. Dette fører til at sykehjemmene blir en siste oppbevaringsplass for våre kjære som har levd et langt liv. Pasientene krever hjelp til det meste og mange av dem trenger to pleiere ved stell og dobesøk.  

Ved siste besøk hos min mor fikk jeg informasjon om at avdelingens samarbeid med hjemmesykepleien ville opphøre i nærmeste fremtid. Dette ville medføre at avdelingen på sykehjemmet ikke fikk noe nabohjelp fra dem i hektiske perioder, feks ved måltidene og morgen stellet.  

Som pårørende er jeg bekymret for hvordan dette vil utvikle seg hvis ikke det ansettes erstatningshjelp når disse pleierne forsvinner. 

Er du Karen Kaasa , kommunalsjef for Helse og Omsorg like bekymret som meg ?

Foreslår at rådmann, ordfører, enhetsledere i Omsorgen og medlemmer i Omsorgskomiteen hospiterer hver sin dag på en av avdelingen på sykehjemmene og blir med hjemmesykepleien på nattskiftet. 

Hvis lokalavisen ØP blir med på noen av disse hospiteringer så kan jo hver enkelt fortelle Larvik sine innbygger om de er fornøyd med tilstandene. 

Til slutt hadde det vært av stor interesse å høre status fra utvalget som ordfører Høiseth er leder av. Høiseth tok imot Arne Bredveis utfordring på direkten på det store folkemøtet på Bøkeskogen eldresenter i høst  om å danne et eget utvalg for å utrede hva som skal til for å gi kommunens eldre det tilbudet de fortjener.

Larvik 6 februar 2016
Arne Sandnes

 

Les også leser brevet “Takk for sist, Karen Kaasa.”

Les også artikkelen ” Når sykehjemmet svikter “ som sto på trykk i Aftenposten for noen dager siden.  

Les også den skremmende historien ,“Min mor opplevde et smertehelvete”, om datteren som kjempet for syn dødssyke mor for å få en plass på lindrende avdeling. 

Ta også en titt på Bøkebloggens innlegg ” Halvparten av sykehjemspasientene har en smertefull død”.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere ikke ønsker å kommentere på blogg eller Facebook.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Det må bli slutt på at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse

Bøkebloggen tror nå at Byggesaksavdelingen med jurist  Kvisvik i førersetet vil ha slutt på dette. 


Bilde er fra søknad om brygga på Lamøya,  klippet fra Larvik kommunes arkiv

 

Skal også bli spennende  å se hva som skjer med bryggesaken på Lamøya i Viksfjord, som først får avslag om å forlenge brygga si med 15 m, både av byggesak og senere etter at saken ble anket inn for fylkesmannen i Vestfold. Tiltakshaver ga seg heller ikke med avslaget hos Fylkesmannen i Vestfold, men anket avgjørelsen inn for settefylkesmannen i Østfold og fikk også avslag der. Etter det siste og endelige avslaget ga han “faen” og forlenget brygga, men ikke med 15 m som omsøkt, men slo til med hele 23 m’s forlengelse, dvs. ca dobbelt så langt som omsøkt og som han hadde fått avslag på. 

Etter to varslede bøter på først 50.000 dersom brygga ikke ble revet innen en tidsfrist som han ikke overholdt, og så en økning til 75.000,- med ny frist hvis ikke brygga ble revet. Fremdeles står brygga der og tiltakshaver må få saken sin behandlet på nytt etter en ny søknad med et håp om tilgivelse. (For i Larvik kommune har det som kjent vært lettere å få tilgivelse enn tillatelse).

Mye mulig at denne påstanden som sto på trykk i ØP kommentarfelt 25 mai 2016 stemmer ?
“Henning ansatte Arne som i årevis hadde begått ulovlighet mot sin nye arbeidsgiver, fordi Arne var den best kvalifiserte søkeren (kunne vært morsomt å få innsyn i CV’en til de nest beste søkerne…!). Arne fortsatte med med ulovligheten etter ansettelsen. Nå skal Arne søke om å få ulovligheten godkjent. Skal vi tippe at Arne får syndsforlatelse av Henning? Følg med, følg med!”

Det er også merkelig at disse bryggene har blitt bygd ulovlig uten at grunneieren på Lamøya har reagert på dette og varslet Larvik kommune. 

Larvik kommunes foreløpige vurdering er at søknadens primære ønske ikke kan godkjennes. Søkes subsidiære ønske vurderes slik at den kan godkjennes som omsøkt. Saken ble oversendt til Vestfold Fylkeskommune 17 juni for uttalelse i henhold til plan- og bygningsloven § 19-1 siste ledd. 

Bøkebloggen tror ikke Fylkesmannen vil si ja til denne søknaden om tilgivelse. Det er absolutt på tide at denne saken snart blir avsluttet, den har så langt kostet Larvik kommune og Fylkeskommunen flere hundre tusen kroner i lønn til saksbehandlere som har jobbet med saken. 

 

Les også Egil Lærums Åpne brev til rådmannnen hvor han etterlyser svar.

Les også innlegget fra Thore Brastein hvor han kommenterer tidligere innlegg. 

Les også innlegget fra Finn W Fjellanger som skriver om Alfa Eiendom sine planer i sentrum. 

Les også innleggene fra Bøkebloggen angående pågående saker i Planutvalget. Hvem har sagt hva ?

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Takk for sist, Karen Kaasa

“Satset  Larvik kommune og rådmann Speilberg på feil “hest” når Karen Kaasa ble ansatt som kommunalsjef i 2013?” skriver dagens gjesteblogger Arne Sandnes. 

Les hele innlegget under bildet. 


Foto: larvik.kommune.no

Takk for sist, Karen Kaasa.

De siste dagene har Karen Kaasa, kommunalsjefen for helse og omsorg, vært ute i hardt vær. Blant annet har Inger Johansen, fastlege og forsker, skrevet to kritisk leserinnlegg med fokus på Larvik helsehus  og mange fikk også med seg historien til Torgeir W. Skancke som opplevde å møte “Den kommunale muren”.

I lørdagens utgave av ØP motsier Kaasa kritikken, og forteller at de får mange hyggelige tilbakemeldinger og ros.

Men vet du hva, Karen Kaasa? Denne kritikken kommer faktisk ikke uten grunn. Du har mistet min tillit også. Du sitter som øverste leder med ansvar for omsorgstjenestene i Larvik kommune. Og jeg har gjentatte ganger prøvd å komme i dialog med deg for å fortelle deg hvordan pårørende og pasienter opplever tjenestene du har ansvaret for.

Jeg har gjort det for å muligens gjøre din organisasjon bedre. For avvik i en bedrift brukes faktisk til å gjøre både medarbeidere og ledere bedre! Det er mulig du anser tilbakemeldingene mine som unødvendige – for det er helt tydelig at du heller ønsker å fortsette å bygge en organisasjon under deg, der medarbeidere får munnkurv og lederne er “toppstyrte” – og livredde for å melde avvikene videre til deg.

Jeg ble kjent med Omsorgen i Larvik kommune i  2009 da min mor på 85 år fikk tildelt omsorgsbolig. Som pårørende var vi veldig takknemlig for dette. Hun ble også etterhvert avhengig av hjelp fra hjemmesykepleien siden hun ble gradvis dårligere. Etter diverse fall og brudd i ryggen ble hun pleietrengende og fikk innvilget fast plass på Tjølling sykehjem i 2014. Her ble hun i drøye 2 år, før hun til slutt sovnet inn på SIV i Tønsberg 5 mai i år.

I løpet av disse årene har jeg sett mye innen helsesektoren som er bra, men jeg har også opplevd mye som slett ikke går på skinner. Jeg har opplevd ledere som aldri skulle vært ansatt for å lede andre mennesker. Jeg har blitt kjent med fantastiske pleiere og sykepleiere som har omsorg for de gamle, men dessverre også møtt andre som aldri skulle jobbet i omsorgsyrket. 

I disse årene har jeg hatt møte med politikere i Omsorgskomiteen og fortalt dem om hvordan våre gamle har det. Det er jo tross alt politikerne som skal styre skuta i Omsorgen i vår kommune. På samtlige av møtene har jeg fått lovnader om at dette skal følges opp, og at de er skremt over hva de hører..

I februar i år, inviterte faktisk også kommunalsjef Karen Kaasa meg til et møte på Larvik Helsehus. Invitasjonen kom etter at jeg via mail, hadde meldt fra til henne om både ris og ros i forbindelse med hvordan ting har blitt håndtert innenfor omsorgssektoren i tiden min mor var pleiepasient. Disse mailene fikk også ordfører og rådmann kopier av.

Vi hadde et bra møte som varte i ca 2 timer. Jeg hadde forberedt meg godt, og kom med innspill på alt fra å bygge ny organisasjon, hvorfor sykefravær, “best i klassen”, avviksrapportering, åpenhetskultur og samhandlingsreformen. Du fikk overlevert mine innspill og lovet å ta dem med på ledermøte uken etter. Jeg var både overbevist om at jeg var blitt hørt, og lettet over din forståelse!

Men så ble det stille fra deg. I februar, mars og april etterlyste jeg en status fra deg etter møtet, samtidig som jeg etterspurte hvordan avviksrapporteringen foregår, og hvilke systemer vi som pårørende kan bruke. Men et svar på alt dette stod sannsynligvis ikke på prioriteringslista di denne våren.

Men så, etter gjentatte purringer, dukket plutselig dette svaret opp i innboksen min i starten av mai:

“Virksomhetsleder har fått dine tilbakemeldinger og følger opp dette. Det er nyttig og viktig for tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende. Det er greit å bruke ordinære kanaler som pårørendemøter for å ta forhold knyttet til sykehjemmet.”

Karen Kaasa, det er på tide å få opp øynene.  All kritikken som hagler for tida – den kommer faktisk ikke uten grunn. 

Larvik, 13 juli 2016
Arne Sandnes

 

Les også artikkelen ” Når sykehjemmet svikter ” som sto på trykk i Aftenposten for noen dager siden.  

Les også den skremmende historien ,“Min mor opplevde et smertehelvete”, om datteren som kjempet for syn dødssyke mor for å få en plass på lindrende avdeling. 

Ta også en titt på Bøkebloggens innlegg “ Halvparten av sykehjemspasientene har en smertefull død”.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere ikke ønsker å kommentere på blogg eller Facebook.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *