Seks mill. på to år!

“Gratulerer til LHK som nok en gang har klart å lure Larviks politikere”, skriver Jan Helge Holm Johansen i dagens gjesteinnlegg. 

Les hele saken under bildet. 


Bilde: wikepedia

Seks mill. på to år!

Er det mulig å gi 6 millioner til Larviks best betalte damer i løpet av 2 år?

Det er etter min mening helt uforsvarlig å prioritere dette framfor veier, skole, eldre osv.

Igjen har politikerne i Larvik bevist at det viktigste er ikke vettet, men kjeften.

Ca 250 innbyggere (av de som ikke tjener mest), må slite og jobbe fra 8-16 hver dag i ett år, for at kommunen skal ta inn seks millioner i skattekroner. Dette må jo være super arbeiderpartipolitikk – ta fra de som tjener minst, og gi til dem som tjener mest! Gratulerer!

Birgitte Gulla Løken var med på å fremme forslag om to millioner, går på talerstolen og sier at dette ikke er en kommunal sak, setter seg ned i salen og stemmer for. Det forteller det meste.

Turid Løsnes, du var med på å lage og fremme et forslag du har store vanskeligheter med å svelge, og så stemmer du for. Skjønn det den som kan. Dummere blir det ikke.

Disse to var ikke alene om dette, men det er skremmende at slike skal styre Larvik.

Gratulerer til LHK som nok en gang har klart å lure Larviks politikere. Dessverre er nok ikke dette siste gangen de kommer i økonomiske vanskeligheter.

Jan Helge Holm Johansen

 

Les også saken fra NRK Vestfold hvor både Edin og Hammerseng informerer om at de slutter i LHK. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Hvorfor settes det ikke av penger til vedlikehold ?

“Se på strøm selskapene. De har drevet i mange år med enorme overskudd. Hva gjør de nå ? “ skriver Ole Henrik Pettersen i kveldens innlegg. 

Les hele saken under bildet. 

Hvorfor settes det ikke av penger til vedlikehold ?

Når man tar et overskudd og bruker det på andre ting uten å sette av penger til vedlikehold så vil det selvsagt få følger.

Dette har staten, fylke og kommune holdt på med i utrolig mange år. Og nå kommer regningen for dette. Derfor kutter de nå i alle budsjetter.

Det verste er at de fortsetter med det samme opplegget på alt nytt som blir bygd så som bygninger, veier og annet.

Se på strøm selskapene. De har drevet i mange år med enorme overskudd.

Hva gjør de nå, ja nå som de må ut og oppgradere nettene og ikke minst montere disse auto målerne.

Jo, de setter opp alle avgifter.

Litt rart dette da noe av det såkalte overskuddet skulle jo gått til dekning av dette.

Ikke i lomma på noen sleipinger som nå tjener seg rike på folkets eiendom.

Folk i dette landet sitter med hodet under armen og godtar alt som skjer.

Politikerne drar inn mye penger på foredrag og annet uten at dette blir sett på.

De tar ikke noe som helst hensyn til det lille menneske som sliter for å overleve i dette landet.

De tenker bare på sine budsjettrammer og sin mulighet for gjenvalg.

Mest mulig lovnader som ingen av de har mulighet til å gjennomføre, ja det er Norsk politikk i dag !

Når skal vi få politikere som er der for folket og ikke slik det er nå?

 

Ole Henrik Pettersen
Larvik

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Tverr politikk

“Tverrpolitikk er jo i seg selv mangel på tillit til at etablerte partier kan finne frem til gode løsninger for folk flest,” skriver Bjørn A Jenssen i lørdagens innlegg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Tverr politikk

Jeg takker Erik A. Sørensen for hans innlegg i ØP 17.ds.. Her påtaler han min negative omtale av politisk evne til å prioriter ting fremfor mennesker. Ironiene i min kommentar «Verden vil bedras» i ØP 15.ds. har gått Sørensen ganske forbi.

Kommentaren poengterte den forskjellen mellom politiske programmer og realpolitikk som folk flest har kjent på i årevis. For eksempel politiske festtaler om nærmiljø samtidig med nedleggelse av skoler; dårlig begrunnede millioner til konkurstruet håndball mens hjemmehjelpen løper om kapp med stoppeklokkene; fin sittestilling i tilløpet; det lugget på hoppet; mageplask på kulen.

Politiske ledere mener ikke alltid det motsatte av hva de sier. Men det gjør Sørensen helt åpenbart fra sin posisjon i Lardal Tverrpolitiske Liste. Ærlighet er en dyd selv pakket inn i dobbeltmoral. For mens han nærmest uhemmet hyller Larvik i sitt innlegg, dog uten kildehenvisninger, snakker Sørensen og hans liste konsekvent ned Lavik kommune fra sine hjemmesider. Å slå seg sammen med Larvik er å miste begge skiene i svevet, skapes det inntrykk av. Legevakta neste. Om den da ikke er flyttet til Sandefjord eller Tønsberg?

Kommunen styres av politikere og byråkrater. Tverrpolitikk er jo i seg selv mangel på tillit til at etablerte partier kan finne frem til gode løsninger for folk flest. Slik møter politikeren fra Lardal seg selv knallhardt i sin politiske svingdør. Tilstedeværelse av Sørensen og hans tverrpolitiske liste i en sammensluttet kommune vil åpenbart ikke bringe mer vann i institusjonelle dusjer.

Erik A Sørensen siterer Ivar Aasen. Kanskje vel uvitende om at Aasen (og Garborg) fra posisjoner  i norskdomsrørslas radikaliserte kulturnasjonalisme på midten av 1800-tallet ivret for en norsk språklig tostatsløsning. Programmet var splittende og til syvende og sist mislykket. Fremtiden skulle på alle måter vise seg å kreve samhandling nasjonalt og internasjonalt. Det er det større og livskraftige kommuner handler om.

Bjørn A. Jenssen

 

Les Erik A Sørensen tidligere innlegg “Larvik med svært godt omdømme – realitetsorientering !”

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Niels Christian Ditleff fra Larvik 

“Jeg mener at intet er gjort for å hedre Niels Christian Ditleff, som etter min mening var  “større” enn Heyerdahl,” skriver dagens gjesteblogger Morten Bakkeli.


 

Niels Christian Ditleff fra Larvik 

Når man skal trekke fram Larviks største personlighet, faller valget ofte på Thor Heyerdahl. Jeg mener at intet er gjort for å hedre Niels Christian Ditleff, som etter min mening var  “større” enn Heyerdahl. Ditleff ble født i Larvik 29. oktober 1881. Faren var skipskaptein og eide sitt eget skip, men døde da sønnen bare var tre år gammel.

Ditleff ble utnevnt til sendemann i Warszawa i 1930. Under tyskernes angrep på Warszawa i september 1939 oppstod det en kritisk situasjon. Regjering og militærledelse flyktet. Det internasjonale diplomatkorpset og flere andre utlendinger ble igjen i byen under bombardementet. Ditleff – med lengst ansiennitet i diplomatkorpset – følte at han hadde et ansvar for å forsøke og få utlendingene ut. Han kalte den tyske militærledelsen opp over radio mens han han satt i bilen. Ditleff ble sporet opp og bilen ble gjennomhullet. Han klarte å få istand forhandlinger. I løpet av en fire timers våpenhvile ble 1200 personer evakuert fra Warszawa i en bilkolonne bestående av to lastebiler og resten privatbiler. Ditleff satt selv bak rattet i 48 timer til han sovnet – heldigvis på ei slette. Rundt femti personer hadde bodd i kjelleren til den norske legasjonen i 14 dager. Under disse vanskelige forholdene maktet Ditleff og hans kone å være et vertskap som holdt motet oppe. I 1940 begynte Ditleff i den norske legasjonen i Stockholm. Han mobiliserte grev Folke Bernadotte, leder for det svenske Røde Kors, til aksjonen for å føre skandinaviske fanger ut av tyske fengsler og fangeleire i “De hvite bussene”.


 

Jeg mener at den beste måten å beære ham på er om Larvik kommune kjøper en av de bevarte hvite bussene, stiller den opp på et lett tilgjengelig sted og at en guide forteller om Ditleffs rolle i dette.

En slik buss kan da vel ikke koste kommunen all verden?

Er det noen som vil ta opp dette til behandling i kommunale organer?

 

Morten Bakkeli

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik med svært godt omdømme- realitetsorientering !

“Det forundrer meg at ikke flere folkevalgte i Larvik tar til motmæle i debatten,” skriver Erik A. Sørensen i dagens gjesteinnlegg. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Larvik med svært godt omdømme – realitetsorientering !

Larvik kommer høyt opp på lista i en omdømmerapport gjennomført for Drammen i 2014. Her ble også omdømme til Larvik undersøkt. Det kan garantert bli enda bedre, men at Larvik scorer høyt er bra!

Bjørn A. Jenssen presenterte denne uken i ØP og et gjesteinnlegg på Bøkebloggen et syn som var lite flatterende om Larviks ledelse og situasjonen i kommunen og omverdenen. Jeg tror det synet og den opplevelsen han representerer er muligens kun å finne i et svært, svært lite mindretall av Larviks innbyggere og befolkningen. Det ville være tragisk om f.eks. en stor andel av befolkningene på 43.500 mennesker, faktisk var enige med ham! 

Det forundrer meg at ikke flere folkevalgte i Larvik tar til motmæle i debatten, men lar “negativismen” fritt få dominere i det offentlige rom. Meningsbrytning er sunt og bra. Det er prisverdig at man også følger med og “arresterer” politikere og evt. folkevalgte i feil saksbehandling. MEN når negativismen derimot er dominerende i ytringen, som f.eks. i Jenssens innlegg og det samtidig ikke fremmes løsninger og tiltak på hvordan enda flere av oss skal bli enda mere tilfreds, synes jeg ytringen er lite konstruktiv og nyttig. Men kanskje kommer herr Jenssen med forslag på enda bedre løsninger for flertallet av fellesskapet i neste innlegg? 

At omdømme til Larvik scorer svært høyt synes jeg vi skal ta med oss. Videre håper og tror jeg faktisk at de aller aller fleste i “den heile hop” er svært tilfreds med våre liv, tilværelse og utvikling.

Avslutningsvis tenker jeg diktet til Ivar Aasen passer godt i vår dager, som på 1800 tallet, for uansett hvor god ledelsen i Larvik blir; “til lags åt alle kan ingen gjera:”

Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. 

Og kor du bryggjar og kor du bakar, d`er alltid ein, som det ikkje smakar; og når den eine då gjerer rop, så ropar sidan den heile hop.

D`er mange nog, som vil domar vera og læ åt alt, som dei andre gjera. Og lyte finna dei rundt i kring, og sjølve gjera dei ingen ting.

 

Erik A. Sørensen

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Vil verden bedras?

” I flere tiår har våre politiske eliter dopet ned en underbemannet eldreomsorg. Hvem svir for det?”, skriver Bjørn A Jenssen i dagens gjesteinnlegg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bøkeskogen eldresenter

Vil verden bedras? 

Larvik strever med å finne seg sjøl mellom Nordbyen, Vestbyen og Øya. Ikke rart byens gamle sentrum dør ut. Vi har for mange butikker og for få forbrukere. For å forlenge lidelsen skal Bakkebyen få bomring. Politisk avlat til global nedkjøling. Framtiden er sykkel i bratthenget. Høye leiligheter i sentrum. Strandlinjer som bygges ned. Med utsikt fra seksti, sytti tusen per kvadratmeter. Ungdommen aner uråd og flytter ut. Eksotiske folkeslag inn. Fargerikt bidrag til lokal velferd. Politikerne spanderer skøytebane på Torvet. Vippehusker etterlyses. Og sklie ned Prinsegata.. Konkurs truer verdens beste håndballag. Brød og sirkus. Har fremskrittet endelig nådd oss?

Politikerne rotter seg sammen. I en pengekrok på sju-tusen-milliarder. De har fått oss til å tro på snarlig nasjonal armod om de mest trengende får stå opp og legge seg hver dag. Som de var vant til. Skikkelig ernæring hver dag. Som de var vant til. En dose frisk luft daglig. Og en dusj hver dag som vanlig var. Men hva skjer? Jo, presse og sosiale medier faller i staver over ei skistjerne som smurte seg bort med noen milligram dop. Det må hun svi for. Også på Løvebakken smører man seg bort. I flere tiår har våre politiske eliter dopet ned en underbemannet eldreomsorg. Hvem svir for det?

Korrupsjon handler vanligvis om å berike seg utom lovverket. Ledere i offentlig og privat virksomhet avsløres jevnlig. Beruset av dårlig Vaner og penger og makt. I norrøn mytologi var Vaner av fruktbar og rik gudeslekt og befant seg øverst i hierarkiet. Senere steg Jonas Gahr Støre ned fra fjellet og ble partileder. Krf har i skiftende regjeringer administrert femten tusen aborter hvert år. Intet nytt under sola. Vaner i dagens samfunn gjenkjennes som rutinemessige gjentakelser for eksempel nedfelt i mytiske politiske partiprogrammer (myter er sanne og usanne). Som illustrerer brudd på lover programmakerne sjøl har vedtatt. Pussig! For politikerne holder seg ved makten ved å love noe vi tror på. Men ikke de sjøl. Man ville jo ellers ikke gjentatt seg år etter år på glanset papir, men beskikket sitt bo. Slik falmer vårt kjendisrepresentative demokrati. For hva er forskjellen på vanlig korrupsjon og vanedannende brutte valgløfter i maktspill og konflikt med eget lovverk. Det siste håndspålagt av skiftende velgergrupper.

Ap vil dra inn femten skattemilliarder i neste periode. Om de kommer til makt. Penger som skal styrke skole, eldreomsorg og sykehus. Hørt den før? Inntekter under sekshundre tusen skal få en smule skattelette. Der den største velgergruppen er. Jo, vekst krever selvsagt politisk omsorg. Forbruket må økes. Arbeidsplasser sikres. Velan! Slappe lommer i sentrum skal fylles opp. Derfor fikk vi skøyteis på Torvet. Snart kommer sklie i Prinsegata, vippehusker, benker i mange farger. Søppelkasser med sløyfer på. Noe å ha overforbruket i. Og kafeer der skoleelever kan henge over sin kaffelatte. Planlegge studieforberedende på Hawaii. Flott! De trenger nok det. Men hva om omsorg for medmennesker i vanskelige livssituasjoner hadde forløst skrivekløe like lenge på kommentarfelter i ØP som et par etasjer i Grandkvartalet.

-Eller mer presis problemstilling; hvorfor uteblir engasjementet? 

 

Bjørn A Jenssen 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

Rives for å trives

“Så – Kjære Larvik: Skal vi bli trendy og følge med i tiden: La oss starte bygningsvernet NÅ! “, skriver Hilde Viker Berntsen i dagens gjesteinnlegg. 

 


Brannstasjonen 1909. (Foto: Fra selarvik.no/ O.Engstrøm)

Rives for å trives

Kan byutvikling forenes med bygningsvern?

Ute er det mørkt, vått og snøløst. Ingen ting er så stygt som forfalne bykvartaler i dårlig vintervær. Det ropes på et Larvik i endring: Vi må bygge nytt og rive gammelt – det hevdes at dette er en naturlig historisk prosess – dette er byutvikling.

Larvik er unektelig på vei inn i en ny tid – Vi river, vi river og vi river. Vi har revet sveitsergårder i Nansetgata og jugendkvartaler i Olavsgate, vi har revet Thirudgården, brannstasjonen og 1700-talls hus i vernesonen på Østre Halsen.  Vi river i Bøkelia. Vi river 1950-talls hus i hele byen. Vi skal rive deler av Prinsegata og Buch Holm gården i Rombergbakken. Resten lar vi stå i påvente av at dette også blir modent for «å tas ned».

Velkommen!

Riveiveren gjenspeiler at det er en generell oppfatning om at tiden er mer enn inne for at vi bør fornyes for å bli attraktive. Vi kan ikke orke det skjeve og slitne. Vi vil legge til rette for at unge gründere vil flytte hit, bidra med hjerne- og flytende kapital og forvandle Larvik til en by for innovasjon og næringsutvikling. Likevel – Er det slik at Larviks nedarvede identitet gjennom snart 350 år er så loslitt, representerer så manglende selvtillit og har så liten verdi at den kan forkastes? Hvordan ønsker vi å utvikle en by – og i dette tilfellet – vår egen?

Dannelsesreiser

Vi reiser til Barcelona og bejubler denne vakre byens jugendarkitektur, til Italia og syd Frankrike der vi drikker vin på storslåtte renessansetorg og i trange middelalderbakgater.  Vi elsker fjerne strøk som viser oss unike kulturminner og åpner våre kulturhistoriske sanser. På reise går vi på museer, vi ser beundrende på tradisjonshåndverkere i arbeid og lar oss berike av forfalne bakgaters sjarme. Vel hjemme igjen er den kulturhistoriske interessen glemt. Her kobler vi av med noe enkelt på Netflix.

Skam, gamle gubber og skjulte skatter

Sett i lys av at mitt eget levebrød er å fremme tradisjonelle materialer og håndverksmetoder, så er det skamfullt og med lutet nakke jeg daglig sniker meg inn på kontoret mitt i en fredet bygård i Larvik sentrum. Bygningsvern er for bakstreverske tullinger. Det er så trist at jeg og mine kollegaer ikke klarer å overbevise dere om at det finnes unike skjulte skatter i hver skitne og plastmalte krok i denne byen. Det er trist at dere ikke ser at eldre bygninger er resultat av genuint håndverk og spesialkompetanse som ikke lar seg innøve via YouTube eller all verdens mastergrader. Hvorfor kan dere ikke se at Larviks flassende murgårder ved riktig behandling kan bli vakre som de bygningene man tar bilde av på ferie i Italia?

Bygningsvern: Verktøy for stedsutvikling og samfunnsøkonomisk vekst

I arealplanlegging og byggevirksomhet ligger det store fordeler i å se byens historiske innhold som en verdiskapende ressurs. Ved å spille på lag med bestående bebyggelse og kvartalsstruktur utvikles en miljø-, menneskevennlig og fremtidsrettet by. Respekten og forståelsen for hva som er et steds eksisterende karakter er sterkt innvirkende for økonomisk suksess i fantastiske byer.

Nylig ble det utgitt en rapport basert på undersøkelser av 175 000 eiendomstransaksjoner i Oslo i perioden 2004-2013.  Konklusjonen i rapporten er oppsiktsvekkende, og viser at bygninger med status som verneverdig generelt har økonomisk merverdi. Rapporten viser også at bygninger som ligger i umiddelbar nærhet til vernede bygg og vernesoner nyter økonomiske fordeler av dette.

Dette er overførbart til andre byer – også Larvik. Transformasjon og gjenbruk er ord som klinger godt i 2017. Gamle bygninger kan få nye funksjoner og bidra til spennende bymiljøer. PW arkitekters rehabilitering av Mølla i Hammerdalen er et fint eksempel på hvordan eldre industribygg forenes med spennende moderne arkitektoniske grep og oppfyller krav fra Abax, Larviks mest suksessrike bedrift for tiden. Andre eksempler på suksess i gamle hus er for eksempel Taklos restaurantkonsept «Bedehuset» og søstrene Brandsæter i henholdsvis «Rått & Sanselig» og «Hungry heart cafe».  

Hva med å legge jernbanestasjonen til Alfred Andersen, utnytte opprinnelig bygningsmasse og forbinde stasjonen lokalt til sentrum med trikk via gammelt jernbanespor?  Det etableres et Thor Heyerdahl senter med fokus på tverrfaglig internasjonal forskning og formidling i dagens stasjonsbygning. Senteret forbindes fysisk og faglig til lavt bibliotekbygg og akvarium mot Sjøfartsmuseet og Tollerodden. Øvrige Larvik museum bør fylle Mesterfjellet og Torstrand skole. I Farrisfabrikkens industribygninger kunne det være fristende å etablere mathall, kunsthåndverk og mikrobryggerier. Mulighetene er mange og det er kun fantasien som setter begrensningen for å fylle tomme hus og levendegjøre bakgårder igjen.

Tid for dugnad

Ikke la oss bli en by der interessen for bevaring av byens identitet blir stemplet som «en sur-gammel-gubbe-aktivitet» og en bremsekloss for ønsket byutvikling. La oss heller starte en forsonende dugnad – på byens egne premisser. La oss bruke den begeistringen vi har for andre steders sjarme i utviklingen av egen by.

I dag slurpes det Caffe latte på Grünerløkka og Svartlamoen, i Barcelona og i Stockholms Gamla Stan. Alle har de til felles å ha vært rivningstruet for deretter å ha blitt forvandlet til kreative og mangfoldige rekreasjonsområder for hipsterbuser. Folk trives i sine uhorvelig dyre leiligheter med kakkelovn, skjeve gulv og nykalkede fasader. Plassmangelen er stor på byenes kafeer og utesteder.

Så – Kjære Larvik: Skal vi bli trendy og følge med i tiden: La oss starte bygningsvernet NÅ!

La nysgjerrigheten råde slik at byens skjulte skatter, individualitet og særpreg igjen kan tre fram. Da skal vi se horder av unge gründere velge Larvik fremfor Grünerløkka. Larviks fremtid er lys. La Larvik forbli, eller i hvert fall kanskje i fremtiden bli i tråd med byens visjoner- våre drømmers by – der det gode liv leves.

 

Hilde Viker Berntsen

Konservator nkf-n/ Mur og Mer

 

Hilde Viker Berntsen driver firmaet Mur og Mer. Mur og Mer har spesialkompetanse på antikvariske bygningers puss og overflatebehandling. De gjør fargeundersøkelser og tilstandsvurdering. I tillegg tilbyr de konkret behandling av arkitekturbundet dekor. Ta en titt på hjemmesiden på denne linken.  

 


Larvik torg ca. 1915. (Foto: Fra selarvik.no/ O.Engstrøm)


Larvik torg 2008 (Foto: Morten Bakkeli)


Brannstasjonen 1909. (Foto: Fra selarvik.no/ O.Engstrøm


Prinsegata 4. Dørportal 1926.  (Foto: Mur og Mer)


Olavsgate 26. Dørportal 2016. (Foto: Mur og Mer)

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

ANSETTELSER I LARVIK KOMMUNE SOM BØR GRANSKES

Det er ikke bare næringsminister Mæland som har tildelt toppverv ti sin venn, Larvik kommune har faktisk opplevd det samme siste året.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 Bøkebloggen skrev tidligere i sommer om bryggesaken på Lamøya. Denne saken engasjerer tydeligvis Larviks innbyggere og det kom inn mange tips. 

Tom Henning Ruud burde absolutt sørget for en nærmere habilitetsvurdering før han ansatte Arne Nicander i sin nye jobb i Larvik kommune. Dersom Ruud og Nicander har et nært personlig forhold, vil Ruud være inhabil og sannsynligvis ikke burde foretatt ansettelsen. 

Flere mener nå at ansettelsen av Arne Nicander som leder i kommunalteknikk i Larvik kommune bør granskes for å undersøke om ansettelsen har foregått på korrekt måte og at best kvalifiserte søker fikk jobben. ØP omtalte saken om brygga og ansettelsen av Nicander 26 mai 2016 .
I følge ØP ble ansettelsen av Nicander foretatt  av et ansettelseråd bestående Tom Henning Ruud, venn av Nicander, og hovedverneombud Kjellaug Olsen, æresmedlem i skøytegruppa i Fram hvor Nicander har vært aktiv skøyteløper og senere primus motor for skøytegruppa.

Det var også en kjent sak for “ansettelsesrådet” at Nicander hadde vært og fremdeles er i konflikt med kommunen siden 2007 vedrørende den ulovlig oppførte brygga. For å unngå videre spekulasjoner om hvorvidt denne ansettelsen har foregått på en korrekt måte og at best kvalifiserte søker har fått jobben og at spekulasjonene som går om kameraderi har vært utslagsgivende ved ansettelsen, bør kommunen ved Kontrollutvalget granske denne ansettelsen.
Leder for Kontrollutvalget er for øvrig Gjert Gjertsen, som er grunneier på Lamøya hvor Nicanders hytte og brygga befinner seg. Gjert Gjertsen er av den grunn muligens inhabil i saken.

Leder i Kontrollutvalget Gjert Gjertsen eller nestleder Live Jetlund må nå komme på banen for å gjøre jobben de har blitt satt til, nemlig å få på bordet om denne ansettelsen har foregått på lovlig vis og kalle inn “ansettelsesrådet” for å forklare seg. 

Les også Bøkebloggens tidligere innlegg om Kontrollutvalgets oppgaver i Larvik kommune. 

Ta også en titt på et tidligere innlegg, Lettere å få tilgivelse enn tillatelse. 

Les også Egil Lærums Åpne brev til rådmannnen hvor han etterlyser svar.

Les også innlegget fra Thore Brastein hvor han kommenterer tidligere innlegg. 

Les også innlegget fra Finn W Fjellanger som skriver om Alfa Eiendom sine planer i sentrum. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

ALARM! LINDETRÆRNE SKAL FELLES!

“Enda er det ikke for seint å snu kommunale detaljplaner, “ skriver Ingeborg Wittersø Skancke i kveldens innlegg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

ALARM! LINDETRÆRNE SKAL FELLES!

Skulle gjerne skrevet bare noe positivt, men. . . 

Enda står tre flotte, gamle lindetrær i svingen Utsiktsveien- Christian Fredriksvei- Byskogveien. De har klart seg unna “lindesyken”og står der som et monumentalt uttrykk i det offentlige rom

Det er bare det at ØP kunne i dag opplyse lesere om at de skal felles. LINDETRÆRNE SKAL FELLES! Nei det går ikke an å lese det, men se det, markert grønt.

Ved henvendelse til ansvarlig i kommunen blir det sagt AT PLANEN ER GODKJENT, men den er godkjent uten at detaljene er kjent for allmennheten, for politikerne.

Trærne er bare en “liten” detalj i den store, nødvendige fornyings av vann og avløpsanlegg.

Hvordan skulle vi som bryr oss om trær få sagt fra på rett tidspunkt?

Trærnes lovlige innslag i våre fellesrom bevarer noe av estetikken, som har bedrøvelige kår i kommunen. At trær er nødvendige balansekunstnere i økosystemet vårt burde være innlysende for alle.

Enda er det ikke for seint å snu kommunale detaljplaner. Hør oss, se oss, sier lindetrærne.

 

Ingeborg Wittersø Skancke

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Må jeg dø alene i natt jeg som ikke har pårørende i nærheten

“En liten hilsen og appell  fra meg, ” skriver Tone M Torgersen i dagens gjesteinnlegg.


 

Må jeg dø alene i natt jeg som ikke har pårørende i nærheten

De gamle hendene folder seg over dynen. Rynker og furer forteller oss hvor mye av et liv som er levd og hvilke noviser vi andre er som bare kan skryte på oss noen få rynker og en lang utdannelse som kompensasjon. Historiene fra krigens dager, angiveri og overfladiske bedrevitere, politiske feilslag ispedd svik, hard arbeid, gleder og sorg, omtanke, dugnad og kjærlighet til familie, by og fedreland.

Gjenoppbygging og organisering side ved side til byen og fedrelandets beste – står til laug x 100. og verdsettes med lite.

Et varmt overbærende smil og smale trette øyne fra sengen forteller oss at den gamle vet mer om seg selv og rikets tilstand – enn all verdens utredninger gjort av sjefer og ” eksperter” gjør.

Det tause smilet sier bare ” gjør så godt du kan – jeg er glad du hjelper meg.

Betydningen av omsorg ligger ikke i journaler og bøker – den ligger i hvordan man klarer å planlegge endestasjonen til de med krokete rygger og mengder av rynker.

Må jeg dø alene i natt jeg som ikke har pårørende i nærheten – har dere nok folk på vakt slik at jeg kan være trygg når jeg er redd.

 

Tone M Torgersen

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *