Ordfører i Larvik forstår at eierne av Prinsekvartalet sitter i en vanskelig situasjon

Og at Grandkvartalet er en viktig premissleverandør for å få til utvikling i sentrum.

Ordfører i Larvik forstår at eierne av Prinsekvartalet sitter i en vanskelig situasjon

Vi leser nå i lokalavisen at det er problemer for utbyggerne av nye Prinsekvartalet. Slik det nå er godkjent så er ikke prosjektet liv laga. 

Utbyggerne mener at det er for mye næringsareal i Larvik sentrum i forhold til etterspørselen om dagen. Derfor ønsker de nå å doble antall leiligheter fra 20 til 40 leiligheter og kun satse på boliger i sentrum. 

Ordfører uttaler at dette er en prinsippavgjørelse som naturligvis må behandles politisk. Men hvis alle utbyggere skal behandles likt i Larvik så vil vi vel tro at dette kan ordnes?  

Samtidig venter vi spenning på første spadetaket i Grandkvartalet. Her er det vel også planer om store næringsarealer i de nederste etasjene. Litt merkelig at dette prosjektet er liv laga med så mye næringsarealer ? 

Nye Larvik kommune trenger vel et nytt rådhus snart.

Kanskje en kunne løst dette ved å inngå en langsiktig leieavtale med utbyggerne av Grandkvartalet slik at det nye rådhuset kan erstatte deler av næringslokalene  som er godkjent i planen?

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Er ikke dette korrupsjon ?

Er ikke dette korrupsjon når kommunen ga dispensasjon i 2015 og utbygger sparte millioner ?

Les hele saken under bildet.


Foto:solarlux balkonginnglassing

Er ikke dette kommunal korrupsjon ?

I februar 2015 ga Larvik kommune dispensasjon slik at en utbygger sparte millioner ved at han fikk fritak for innglassing av leiligheter. Ved fritaket av innglassing så sparte også utbygger store summer på sprinkelanlegg som er et krav. 

I sak 473/14 ble det også søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser § 2.1 b og § 2.10. Dispensasjonen gjaldt fritak fra kravet om innglassing av balkonger( som følge av støykrav).Søknad om dispensasjon ble avslått administrativt.
Dette avslaget ble påklaget, og klagen ble tatt til følge. Det ble samtidig gitt dispensasjon fra reguleringsplanens krav til støyskjerming. 

Dette var begrunnelsen fra administrasjonen i 2015:
Administrasjonen finner at de konsekvenser som evt. innglassing av balkonger har for bygningen som miljøskapende element i bybildet er uheldige. Den åpenhet og rytme som er lagt opp til i fasadeutformingen, vil utvilsomt bli påvirket negativt dersom innglassing av balkonger blir gjennomført. 
Hele vedtaket på denne linken.

Søknad fra beboere om innglassing i 2017. 

Saken gjelder søknad datert 31.03.2017, etter plan- og bygningsloven § 20-2 jf. § 20-3, om tillatelse til å glasse inn deler av balkong med skyvedørsløsning i front i 4.etg i Sverresgate 10. Søknad om tillatelse avslås med hjemmel i Plan- og bygningsloven (Pbl) §§ 29-1 og 29-2. 

Dette er deler av begrunnelsen i avslaget fra administrasjonen nå i 2017:

Basert på at tiltakene, etter administrasjonens vurdering, ble ansett til ikke å ivareta de krav som plan- og bygningslovens § 29-1 og 29-2 setter til utforming og visuelle kvaliteter, ble søknadene avslått.
Et viktig moment i saken er at innglassing av balkongene tidligere har vært gjenstand for behandling i kommunen, ved at det ved oppføring av bygget ble søkt om og gitt dispensasjon fra støykravet med bakgrunn i at man anså at innglassing ville forringe bygningens arkitektoniske uttrykk. Hele vedtaket på denne link.

Avslaget på søknad fra beboere om innglassing i 2017 klaget inn til Planutvalget. 

Avslaget ble klaget inn til Planutvalget i møte 20 juni 2017 og klagen ble tatt til følge. 

Vedtak:
Klagen tas til følge. Det tillates innglassing i følge søknad av 3 balkonger i Sverres gate 10, Kvartal 9 i Larvik sentrum.
Det er en forutsetning at sikkerhet ift. brann og rømning er dokumentert. Hele vedtaket på denne linken. 

 

Byggesak i Larvik kommune blir gransket av Telemark Fylkesrevisjon. Men i denne saken mener vi Byggesak gir et riktig avslag i saken fordi de ga utbygger dispensasjon i 2015.

Men er det da riktig at politikerne i Planutvalget overprøver Byggesak og enstemmig godkjenner søknaden ?

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Har Larvik kommune “klippekort” på Pakkhuset / Grand Hotel ?

Politikerne i Larvik tok sommerferie etter onsdagens kommunestyre og avsluttet med en velfortjent matbit på Pakkhuset

Les hele saken under bildet av Skotta og Bedehuset. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Har Larvik kommune “klippekort” på Pakkhuset / Grand Hotel ?

Vi leste 30 mars 2017 at Quality Grand Hotel Farris får drive restaurant i Pakkhuset i indre havn i Larvik fram til 31. desember 2022. Da går også leieavtalen for stedet ut.

Hotellet fikk leie Pakkhuset i 2008 med en leie på 10.000 kroner det første året  og 15.000 det neste. Denne avtalen har senere blitt fornyet flere ganger. I 2012 ble leieforholdet fornyet til å gjelde fram til 2022, og leien ble satt til ca 25.000kroner,

Selv om eierne av Pakkhuset uttalte at de var veldig godt fornøyd med leieprisen og samarbeidet med kommunen ,så betyr vel ikke dette at Larvik kommune kun skal arrangere lunsjer og middager her ?

Larvik har i dag mange flotte spisesteder som sikkert gjerne tar i mot ansatte / politikere i kommunen. Vi mener det ikke er mer enn rett og rimelig at Larvik kommune rullerer på de spisestedene som har kapasitet og plass til kommunens arrangementer. Vi nevner Skotta, Bedehuset, Farris Bad, Bølgen, Glassmesteren, Bøkekroa, Hotel Wassilioff  m flere. 

Vi anbefaler at nye Larvik kommune fra 1 januar 2018 rullerer på plassene når ansatte / politikere skal ha sine arrangementer. Det er tøff konkurranse i bransjen og ALLE trenger kommunens bidrag. 

 

Les en tidligere sak om “Forskjellsbehandling i Indre Havn”.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Fellesnemnda har nå godkjent nye navn på veier som ble utsatt.

Seks veier ble utsatt på grunn av reaksjoner fra beboere, men nå er nye navn godkjent.

Se hvilke navn det gjelder under bildet fra Dr Holms vei

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fjellgaten (Halsen) blir Hvittensandveien.

 Her er de nye navnene på de gatene som ble utsatt

  • Fjellgaten (Halsen) blir Hvittensandveien
  • Frankendalsgata blir Reidar Teigens vei
  • Hagaveien (Svarstad) blir Karen Sogns vei
  • Krokenveien (Kjose) blir Kroksgrenda
  • Skippergaten (Halsen) blir Skipperløkka
  • Strandveien (Halsen) blir Sukkersletta
  • Dr. Holms vei, østre del (23-67, minus 66a-c) blir Øvre Dr. Holms vei

 

Her er linken til alle de nye navnene i nye Larvik kommune.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Nicander vant omkampen om brygga på Lamøya 71. 

Betyr denne avgjørelsen at det nå er fritt frem for alle å privatisere / bygge ulovlig i strandsonen ? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Nicander vant i dag omkampen om brygga på Lamøya 71. 

Administrasjonen har etter en konkret vurdering konkludert med å anbefale planutvalget å ta klagen til følge og gi tillatelse til søkers subsidiære søknad, dvs. en fast konstruksjon med tilnærmet samme utforming som tidligere brygge men med en endret plassering. 

Planutvalget tok i dag klagen til følge ved avstemning 5-4 og planutvalgets vedtak i sak 040/17 oppheves og det fattes følgende vedtak:

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og pbl § 1-8 for godkjenning av søkers prinsipale søknad avslås på grunn av at vilkårene for dispensasjon i plan- og bygningsloven § 19-2 ikke er oppfylt.

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og pbl § 1-8 for godkjenning av søkers subsidiære søknad godkjennes.

I medhold av pbl. § 20-1 jf. § 20-4, godkjennes søkers subsidiære søknad om godkjenning av brygge med en lengde på 11,9 meter i tillegg til landfeste.

Vedtaket kan påklages. 

Siden vedtaket kan påklages så regner vi med at saken nå etterhvert havner på Fylkesmannens bord. 

2 AP, 1 SP, 1 SV og 1 KRF stemte for i saken. 

Grunn til at disse 5 snudde i saken var at de hadde hørt en annen “historie” om saken. Denne “historien” ble ikke fortalt i dagens møte !

Men hva skjer videre  nå ? Er det fritt frem for alle å privatisere / bygge ulovlig i strandsonen ? 

 

Les hele innstillingen fra administrasjonen til dagens møte Planutvalget på denne linken. 

Les også Bøkebloggens innlegg etter at saken ble behandlet desember 2016 på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Synsing og ansvarlighet.

” I Larvik kommune bedriver så vel politikerne som administrasjonen med synsing (skjønn) ved behandling av reguleringssaker,” skriver Finn W. Fjellanger. 

Les hvorfor under bildet. 


 

 

Synsing og ansvarlighet.

Fylkesmannens svar på vår felles klage over vedtaket i kommunestyret den 14.12.16 vedr. reguleringsvedtaket i Grandkvartalsaken (GK) foreligger nå. I klagen som ble oversendt på vegne av Larvik Bys Vel, Langestrand Nyttige Selskab, Steinane-Jegersborg velforening, Torstrand Vel, Bøkelia Vel, Larvik Historielag, Fortidsminneforeningen Vestfold, Tolleroddens Venner, Prinsekvartalet Borettslag/Sameie og Funkisgården Borettslag, ønsket vi å få svar på (sitat) «om man helt og holdent kan se bort ifra de anbefalte maksimale byggehøydene gitt som retningslinjer i byplanen og overskride disse med over det dobbelte av anbefalte maksimale høyder».

I svaret fra Fylkesmannen skriver saksbehandleren bl.a.: «Når kommunen kun har valgt å gi veiledende utgangspunkter for maksimal byggehøyde, har kommunen etter vårt syn lagt opp til at byggehøydene skal vurderes konkret i den enkelte reguleringsprosess.» 

I denne saken har altså politikerne utøvet et skjønn (eller skal vi heller kalle det synsing) som de da har anledning til siden høydebegrensningene ikke er gitt som en bestemmelse, men kun som retningslinjer i byplanen, og resultert i at reguleringsendringen for GK ble vedtatt. Og valgte å se bort ifra fylkeskommunens særdeles kritiske merknader til bl.a. de store høydene, samt også Gehl Architects som var engasjert av Larvik kommune til å foreta en vurdering av GK-prosjektet, klare anbefaling om å «bryte ned skalaen på de høye bygningene og lande i en menneskelig skala».  Når så den kjente arkitekten Niels Torp på et folkemøte i Sliperiet den 30.3.17 i regi av Treschow Fritzøe i forbindelse med forslaget til jernbaneplassering og visjoner for byutviklingen i Larvik, uttalte: «Hvis man bygger høye hus midt i Larvik sentrum, har man gjort noe kjempedumt. Larvik er ikke byen der man skal bygge de høye husene, det kan man gjøre helt andre steder. Det er ikke meningen at Larvik skal være denne type by. De som bestemmer må ha kjøreregler for dette, slik at man unngår å bygge høye bygg i Larvik.», bør noen og enhver stille seg det spørsmål om politikerne bestemte det rette den 14.12.16 da GK ble vedtatt uten noen reduksjoner av høydene. Vi må bare konstatere at slike kjøreregler ikke finnes i Larvik.

Som jeg ved flere anledninger har skrevet i ØP, skaper byplanen med bl.a. sine byggehøydebegrensninger gitt som retningslinjer, ingen forutsigbarhet.

Forgjeves har vi fremkommet med merknader til byplanforslagene der vi bl.a.  ønsket å endre høydebegrensningene i sentrumsområder fra  å være retningslinjer til å bli bestemmelser, 1. gang i forbindelse med forslaget til byplan  som til slutt ble vedtatt 14.6.06. Senere i forbindelse med gjeldende byplan for perioden 2015-2027 og nå sist i forbindelse en nylig gjennomført høring av foreståtte endringer av retningslinjene og utfyllende bestemmelser i Kommunedelplanen for Larvik by (byplanen) 2017-2027). Resultatet av det siste endringsforslaget foreligger ikke på nåværende tidspunkt, men i de foregående høringene har våre forslag når det gjelder overgang fra retningslinjer til bestemmelser, ikke blitt tatt til følge.

I den gamle kommunedelplanen for Larvik by (byplan) fra 14.6.06, hadde man følgende bestemmelse: «Forholdet mellom fasadehøyde og gatebredde/byrom mot gaten skal som hovedregel ikke overstige forholdet 1:1». Denne bestemmelsen ble til tross for våre merknader og protester, dessverre ikke videreført i nåværende byplan og er heller ikke foreslått inntatt i forslaget til endrede retningslinjer og bestemmelser som nylig har vært ute på høring.

I andre kommuner/byer har man tilsvarende bestemmelser, inkl. høydebegrensninger. I Bergen er det i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel gitt maksimale byggehøyder sammen med maksimale tillatte arealutnyttelser i %-BRA innenfor Bydelssentre, Sjøfronten, Lokalsentra og bybanestopp. Likeledes har Bergen kommune for sentrumsområdet en tilsvarende bestemmelse som vi hadde i vår gamle byplan vedtatt 14.6.06 om forhold mellom fasadehøyde og gatebredde, der bestemmelsen i Bergen lyder: «Gesimshøyde skal være maksimalt 110% av byrommenes bredde.» I flg. saksbehandleren i Bergen foreligger det nå forslag om å endre denne høydebegrensningen til maksimalt 90% av byrommenes bredde.

Det er også et tankekors at dersom Larvik kommune hadde opprettholdt bestemmelsen i den gamle byplanen fra 2006 om forholdet mellom fasadehøyde og gatebredde, måtte utbygger av GK ha redusert byggehøydene i randsonene. Denne bestemmelsen er nødvendig for å sikre tilfredsstillende lysforhold i gater og byrom, og at gatene ikke oppleves som trange smug, slik bl.a. Schultzesgate nå vil oppleves etter realiseringen av GK.

Men i Larvik kommune bedriver så vel politikerne som administrasjonen med synsing (skjønn) ved behandling av reguleringssaker, og i GK og andre reguleringssaker som f.eks. Kvartal 9 tas det ikke hensyn til viktige merknader som angitt over.

I sitt leserbrev av 16.6.17 peker Oddvar Andreassen det ansvaret som hviler på politikernes skuldre når de på vegne av oss alle utøver skjønn (synsing) i reguleringssaker. Der utfallet ikke er reversibelt etter at vedtak er fattet. Når først en reguleringsplan er godkjent og en utbygger skulle finne på å bygge noen cm høyere enn vedtatte byggehøyder, er det som regel ingen nåde for en slik feil. Men i store og viktige reguleringssaker kan det i Larvik nærmest på fritt grunnlag utøves skjønn på bakgrunn av en lovpålagt overordnet plan, byplan, som ikke gir forutsigbarhet og der verdien av denne er tvilsom.

Larvik 18.06.17

Finn W. Fjellanger

 

Les også fredagens innlegg “Når det er penga som rår så driter vi i mennesklige hensyn”

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

 

Hvem har kjøpt Nicanders brygge på Lamøya ?

Plutselig forsvant den omstridte bryggen på Lamøya 71. 


 

Tirsdag 20 juni blir det ny omkamp om brygga på Lamøya 71. 

Administrasjonen har etter en konkret vurdering konkludert med å anbefale planutvalget å ta klagen til følge og gi tillatelse til søkers subsidiære søknad, dvs. en fast konstruksjon med tilnærmet samme utforming som tidligere brygge men med en endret plassering. 

Men hva skjer nå ?

I dag lørdag 17 juni er store deler av bryggen fjernet. Er den solgt eller er den gjemt vekk i Viksfjord ?

Betyr dette at saken nå godkjennes på tirsdag ?

 

Les hele innstillingen fra administrasjonen til tirsdagens møte i Planutvalget på denne linken. 

Les også Bøkebloggens innlegg etter at saken ble behandlet i desember 2016 på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik kommunes forskjellsbehandling medfører nå fraflytting av både innbyggere og næringsdrivende.

 Når skal det bli stopp på forskjellsbehandling i plan- og byggesaker i Larvik kommune  ?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

Eiendomsmegler Knut Leinæs går i dagens lokalavis hardt ut mot kommunens byggesakspraksis. Bøkebloggen er helt enig i hans påstand : “Hvis Larvik vil være en hyttekommune må de slutte å forskjellsbehandle hytteeiere. “

Byggesakssjef Janne Kvisvik forteller at det er kommunestyret som fastsetter gjennom kommuneplanens arealdel hva som er tillatt arealbruk, og hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner og generelle og formålstilknyttede planbestemmelser og retningslinjer.

Kvisvik forteller at hennes avdeling sin rolle er å behandle innkomne søknader i henhold til de planer som er vedtatt av kommunestyret og i henhold til gjeldende lovverk.

Bøkebloggen har de to siste årene sett hvordan den samme Kvisvik har godkjent prosjektene Kvartal 9 og Gamle Brannstasjon i sentrum av Larvik. 

Vi mener at Janne Kvisvik  IKKE har forholdt seg til hva som er tillatt arealbruk, og hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet, hensynssoner og generelle og formålstilknyttede planbestemmelser og retningslinjer i disse prosjektene. Hvorfor er det forskjellsbehandling ?

Bøkebloggen har mottatt et titalls saker fra fortvilte innbyggere som ikke får hjelp av Byggesak i Larvik kommune. De blir hele tiden møtt med at det er privatrettslig forhold. Selv om innbyggerne legger frem dokumentasjon om at utbyggere ikke har bygd etter godkjente tegninger så nekter Byggesak å komme på tilsyn. 

Ordfører, rådmann og politikere, nå er det på tide å våkne. Rydd opp i ukulturen og få stoppet forskjellsbehandlingen før det er for sent.

Dette er ikke en kommune nye innbyggere flytter til nå, tvert i mot er det mange som vurderer å flytte til Sandefjord. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

“Når det er penga som rår så driter vi i mennesklige hensyn”

For jævelig, unnskyld språket men jeg mener det. 

Tegning: Kjell Ronald Hansen

Fylkesmannen tok ikke klagen til følge og opprettholder kommunestyrets vedtak den 14.12.16 av reguleringsendringen for Grandkvartalet. Det er delte meninger om dette vedtaket i Larvik. Mange har kommentert saken inne på Bøkebloggen.

Men det er en kommentarer fra en leser som sier en del om saken. 

 

For jævelig😖 unnskyld språket men jeg mener det. 

Sammenligner byen vår som ett blomsterbedd og da setter man ikke de største blomstene fremst. De kan stå bak og regjere og da får de små det lyset og sola de trenger for å trives.

Det samme gjelder mennesker. Men når det er penga som rår så driter vi i mennesklige hensyn..her er det den nye og store egoisten som skal ha lys og sol…fryktelig trist utvikling av byen og egentlig i mange byer 

Brygga på Lamøya nok en gang

Tirsdag 20 juni blir det ny omkamp om brygga på Lamøya 71. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Administrasjonen har etter en konkret vurdering konkludert med å anbefale planutvalget å ta klagen til følge og gi tillatelse til søkers subsidiære søknad, dvs. en fast konstruksjon med tilnærmet samme utforming som tidligere brygge men med en endret plassering. 

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Saken gjelder klage på planutvalgets vedtak i sak PLA-040/17 og avslag på søknad datert 10.06.16, etter plan- og bygningsloven(pbl) § 20-2 jf. § 20-3, om tillatelse til allerede oppført brygge.

Klagen tas til følge og planutvalgets vedtak i sak 040/17 oppheves og det fattes følgende vedtak:

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og pbl § 1-8 for godkjenning av søkers prinsipale søknad avslås på grunn av at vilkårene for dispensasjon i plan- og bygningsloven § 19-2 ikke er oppfylt.

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og pbl § 1-8 for godkjenning av søkers subsidiære søknad godkjennes.

I medhold av pbl. § 20-1 jf. § 20-4, godkjennes søkers subsidiære søknad om godkjenning av brygge med en lengde på 11,9 meter i tillegg til landfeste. 

Les hele innstillingen fra administrasjonen til tirsdagens møte i Planutvalget på denne linken. 

Les også Bøkebloggens innlegg etter at saken ble behandlet i desember 2016 på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *