Larviks politikere – byggesaksbehandling og dispensasjoner.

Nok en gang har Larviks kommunestyre behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport angående byggesaksbehandlingen.


Licensed from: pixabay.com

Larviks politikere – byggesaksbehandling og dispensasjoner.

Nok en gang har Larviks kommunestyre behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport angående byggesaksbehandlingen i kommunen. Dette i siste kommunestyremøte før jul, den 13. Desember 2017.

Rapporten som var til behandling var nå som sist gang (2013) levert av Telemark Kommunerevisjon.

Man kan undres over selve oppdragsbeskrivelsen (mandatet) som ble tildelt Telemark Kommunerevisjon av kontrollutvalget i Larvik kommune (ledet av Gjert Gjertsen) i Januar 2017. De viktigste funnene i forrige forvaltningsrevisjon av byggesaksbehandlingen i kommunen (fra 2013) burde være et godt og naturlig utgangspunkt for en ny revisjon.

Der viste det seg at det mest alvorlige funnet fra revisor var en unormalt høy praksis for tildeling av dispensasjoner, og dette var ikke dispensasjoner tildelt av administrasjon. Dette gjaldt dispensasjoner tildelt av POLITIKERNE. Revisor kunne dokumentere at politikerne (Planutvalget) tildelte dispensasjon i 64,7% av alle sakene de fikk fremlagt for behandling fra rådmannen (byggesaksavdelingen) i 2012. I disse sakene hadde rådmannen innstilt for dispensasjon i 37,4% av sakene, dette også et urovekkende høyt nivå.

Enhver med erfaring fra byggesaksbehandling ville nok vurdert funnet nevnt ovenfor for såpass urovekkende at en løpende og åpen oppfølging av en slik praksis ville være en klar selvfølge. Vi kan ikke se at Larviks politikere har vist tegn på en slik reaksjon og oppfølging.

Kan noen av de involverte og ansvarlige politikerne i oppfølgingen av byggeaksrevisjonsrapporten fra 2013 og tildeling av mandatet for byggesaksrevisjonsoppdraget for 2017 forklare hvorfor dette ikke ble tema i 2017? 

Vi kan heller ikke se at dette kom opp som tema i debatten under fremleggelsen og behandlingen av årets forvaltningsrevisjonsrapport angående byggesak i kommunestyret den 13. Desember.

 

Les Telemark kommunerevisjons rapport fra 2013 på denne linken. 

Les Telemark kommunerevisjons rapport fra 2017 på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Sterk prisvekst og svak økning i lønn og pensjoner førte til at alle fikk en kraftig realinntektsnedgang i 2016

 Gruppene med størst nedgang i husholdningsinntektene finner vi barnefamiliene.

Happy family together in a restaurant
Licensed from: stockyimages / yayimages.com

Sterk prisvekst og svak økning i lønn og pensjoner førte til at alle fikk en kraftig realinntektsnedgang i 2016

Alle husholdningstyper opplevde realinntektsnedgang i 2016, men størst nedgang hadde barnefamilier. 

Barnefamiliene i Rogaland hadde den største nedgangen i kjøpekraft fra 2015 til 2016. Medianinntekten etter skatt blant par med yngste barn i alderen 6?17 år, falt med nesten 42 000 kroner i Rogaland, målt i faste priser.

Også gjelden for norske husholdninger har økt, fra 2 985 milliarder kroner i 2015 til 3 161 milliarder kroner i 2016. Dette gir en nominell vekst på 5,9 prosent.

Tallene over er hentet fra Statistisk sentralbyråd og flere tall kan leses på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

BLOKKER – NEI TAKK!

“Når man står ovenfor seriøse aktører, må man regne med at de leser seg opp på regler og forskrifter, ” skriver Stig Alsaker i dagens innlegg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

BLOKKER – NEI TAKK!

Det er snart ett år siden jeg skrev mitt første leserbrev i lokalpressen. Det handlet om utbyggere i Larvik som får lov til å bygge høyere bygg enn opprinnelig godkjent av kommunen, eller som får tilgivelse etter å ha gjort feil som har gått utover naboer.

Fra å ha vært tilskuer, har jeg nå fått et utbyggingsprosjekt rett i fleisen selv. Jeg er nemlig en av naboene til den foreslåtte utbyggingen Storefjellhagen (Håkonsgate/Heibergsgate) som Brunlanes Eiendom i disse dager ønsker å utvikle. Det ønskes innspill angående reguleringsplanen.

Først litt historikk: Den største tomten i prosjektet ble solgt til Inter Eiendom for 6,25 millioner kroner i august 2015. De hadde dialog med kommunen og forslag i form av tegninger på hvordan de ville utvikle tomten. I dialogen uttalte kommunen at de frarådet bygging ved foten av kollen nord på eiendommen. De så heller at bygningsmassen ble liggende langs Håkonsgate.

Deretter kjøpte Brunlanes Eiendom tomta av Inter Eiendom for 10 millioner i slutten av mai 2017. Også denne utvikleren ønsker å bygge, stikk i strid med kommunens anbefalinger, en 4 etasjers blokk helt nord på tomta.

 

Jeg ønsker å komme med følgende bekymringer:

  1. Denne blokka med 4 etasjer og garasjeanlegg i kjelleren er ment å ligge 11 meter nærmere friarealet/kollen enn eksisterende hus og med 1 meter høyere mønehøyde. Det vil si at selve utkikkspunktet på toppen (med benk) går klar. Men hele stien fra Heibergsgate og opp til toppen vil miste sin utsikt (med unntak av noen få glimt). Her går stadig mange av byens innbyggere, siden friarealet er en del av Bystien, som turistforeningen har merket.

 

  1. Jeg er ikke prinsipielt uenig i kommunens, og for så vidt Brunlanes Eiendoms, ambisjoner om fortetting i byen vår, men ønsker vi virkelig blokkbebyggelse i et typisk villa og småhusstrøk? Når ble fortetting det samme som blokker på 3 og 4 etasjer, og 20-25 boenheter? Alle boligene rundt dette prosjektet i flere hundre meters radius er maksimalt 2 etasjer høye. På en av nabotomtene har det akkurat blitt revet et hus og satt opp en 4-mannsbolig med kun 2 etasjer. Det ble faktisk bemerket i ØP at her var det noe å lære. Det var nemlig ingen naboprotester! Når skal kommunen sette foten ned for profittjagende utbyggere, og ikke gi dem overskudd i form av toppleiligheter som ruver i landskapet?

 

  1. I en uttalelse om detaljert reguleringsplan for Håkonsgate 42 fra Vestfold Fylkeskommune skriver de følgende 06.07.2017: «Ved etablering av ny bebyggelse eller endring av eksisterende bebyggelse skal nye bygninger ha en størrelse/volum som tilsvarer nærområdets eksisterende bebyggelse. Alle nye tiltak skal gjennom sin høyde, lengde, grunnflate, takform og materialbruk samspille med eksisterende bygninger og terreng i nærområdet.» Mener Brunlanes Eiendom at kjøp av to nye tomter og oppskalering av prosjektet skal oppheve ønskene fra fylkeskommunen? Håper de at en ny reguleringsplanshøring skal omgjøre uttalelsen? Ønsker de at Larvik kommune skal gå mot fylkeskommunen?

 

  1. Det siste huset som ble kjøpt av Brunlanes Eiendom i dette prosjektet er kun 20 år gammelt. På prinsipielt grunnlag; er det greit å rive nesten nye hus så lenge man betaler for dem? Hvor ligger det bærekraftige i det?

 

  1. Her er det store investorer i sving mot mannen i gata. Penger har blitt lagt ut, og penger skal tjenes. De som bor rundt mister sol, utsikt og opplever økt trafikkmengde. Utbyggerne tjener penger. Våre tomter og hus mister verdi og beboerne får forringet livskvalitet.

 

  1. Når Brunlanes Eiendom skulle «etablere seg i Larvik» hadde ØP en artikkel om to hjemvendte sønner som skulle lage vei i vellinga. Jeg merket meg at de to gutta i Brunlanes Eiendom snakket om at de syntes det var viktig med dialog med berørte naboer. Etter at jeg selv måtte be om å bli regnet som nabo, ble jeg invitert til et informasjonsmøte i PV-arkitekters kontor på Sanden, sammen med andre berørte naboer. En av utviklerne var til stede sammen med ansvarlig arkitekt. Dette var før Brunlanes Eiendom ervervet de to siste tomtene. Planen var da å bygge den 4-etasjersblokken som fortsatt er del av prosjektet. Etter å ha vist oss tegningene lurte de på hva vi syntes. Flere antydet at tegningene var fine, men alle mente at bygget var for høyt. Hvorfor ikke bygge lavere, men med flere enheter? Vi spurte hva de tenkte om vårt innspill. DIALOGEN var som følgende: Vi kommer fortsatt til å gå for denne blokka. Hva er egentlig en dialog? Det er fint å reklamere for dette i lokalpressen, men da får man følge opp og ha en dialog, ellers får man kalle det noe annet.

 

  1. Når man står ovenfor seriøse aktører, må man regne med at de leser seg opp på regler og forskrifter. I dette tilfellet er fristen for uttalelser lagt til over juleferien. Forrige gang ble reguleringsplanen satt ut til høring over sommerferien. I Kommunal- og Moderniseringsdepartementets Reguleringsplanveileder står det: «Fristene bør ta hensyn til ferier. Varsles oppstart like før sommerferien, bør man utvide uttalefristen.» Dette ble ikke gjort forrige gang, og blir heller ikke tatt hensyn til denne gang.

 

Nå er det på tide at politikere og embetsverket i kommunen står opp for naboene i slike prosjekter. Forringelse av friareal bør også være et varsku. David mot Goliat – politikerne og kommunens ansatte i byggesak sitter med trumfkortet – bruk det fornuftig!

 

Stig Alsaker

 

Ta også en titt på Alsakers tidligere innlegg “En av de tause” på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Om et til halvannet år kan det være for sent.

“Vi mener at man allerede nå bør gjennomføre en mulighetsstudie og konsekvensutrede den alternative traseen som her er foreslått,” skriver Finn W. Fjellanger

Shinkansen at Tokyo station
Licensed from: 3523Studio / yayimages.com

Om et til halvannet år kan det være for sent.

Velforeningene : Torstrand Vel, Langestrand Nyttige Selskab, Larvik Bys Vel og Steinane-Jegersborg Velforening,  har sett på en alternativ jernbanetrase m/jernbanestasjon som – etter vår oppfatning – vil gi langt færre problemer å etablere enn begge de to foreslåtte traseene som fremgår av planprogrammet. BaneNOR på sin side har på forhånd varslet store negative konsekvenser ved etablering av deres 2 foreslåtte alternativer, i form av riving av bygninger, infrastruktur, graving av traseer i åpen byggegrop gjennom deler av Larvik og i stasjonsområdet m.m.

I tillegg har nå politikerne i siste FS-møte klart gitt utrykk for at Indre Havn alternativet er uaktuell slik at vi i realiteten står igjen med kun 1 alternativ, med stasjonsplassering i Bøkelia og trase gjennom bymessig bebyggelse i Larvik.

Det virker som om BaneNOR har festet seg ved sine 2 alternativer, og er mer opptatt av å forsvare disse, og at invitasjon til samarbeide egentlig er «spill for galleriet». 

Om ca. 1 år vil politikerne få framlagt konsekvensene ved de to traseene som BaneNOR ønsker utredet, og om ytterligere ½ år vil forslaget innarbeides i en reguleringsplan som skal ut på offentlig høring og der vi som innbyggere skal kunne uttale oss. Men da vil det være for sent å snu og rykke tilbake til start og utrede andre alternativer. For å si det slik: Toget har gått, og vi må leve med alle de negative konsekvensene.

Forslaget fra overnevnte velforeninger går ut på å legge jernbanetraseen nord for det sentrale Larvik.

Mer presist: En trase som går fra knutepunkt Furustad og i tunnel i fjell under Verningen. Traseen fortsetter deretter i bro over Lågen like syd for den gamle E-18 broen på Bommestad og videre i tunnel i fjell vestover ved Kverken. Og følger med små korrigeringer i tunnel ca. i samme trase som gamle E-18 som nå er nedlagt. Videre mer eller mindre parallelt med den nye E-18, i tunnel fram til ny foreslått delvis «underjordisk» stasjonsplassering på Bergeløkka.

For deretter å gå i bro over Farriseidet og inn til eksisterende nylig etablerte tunnel under Martineåsen. (Kfr. vedlagte forslag til trasè inntegnet på 2 kart). Togtrasèkurvaturen på Farriseidet ved tilslutning et eller annet sted til eksisterende tunnel gjennom Martineåsen, har en kurvatur med radius som er noe mindre kravet til minimumsradius på 3400m ved en maksimal fart på 250 km/t mellom stasjonene. En radius som nok kan reduseres avhengig av farten toget vil kunne gå i ved passering av jernbanestasjonen på Bergeløkka. Tog som skal stoppe på stasjonen (Bergeløkka) vil ha en fart som er langt fra 250 km/t ut fra eller inn på stasjonen. For tog som ikke skal stoppe på stasjonen, er det uansett mulig å begrense farten slik at denne tilpasses en noe krappere kurve akkurat her. Noen få sekunder lengre reisetid på grunn av en hastighetsreduksjon for «gjennomgående» tog er for en bagatell å regne, målt opp mot ulempen ved å rive «halve byen» med en jernbanetrase gjennom byen og med stasjon i Bøkelia. I tillegg kan man også øke doseringen i selve kurven for på den måten å kunne holde en høy fart gjennom kurven. I vårt forslag til trase er det tegnet inn 2 alternative traseer på Farriseidet.

Denne tunneltraseen vil for det meste gå i fjell. På de få stedene hvor tunnelen ikke kan gå i fjell, etableres denne i løsmasser ved å grave i dagen og støpe ut tunnelen (som en kulvertløsning, miljøtunnel etc.). Hvor man har dårlig leirgrunn, kan man på forhånd kalk-/sementstabilisere leira før spunting og utgraving og utstøping av miljøtunnel. Tunnel i fjell kan utføres ved hjelp av tunnelboremaskin (TBM) for bruk i fjell, eller ved at man utfører fjelltunnelen på konvensjonell måte ved boring og sprengning. NB: Tunnelen skal ikke gå ned til de samme dybder som den nye tunellen for E-18 men gå slik at stigningen ikke overskrider den maksimale stigningen på 1,25%.

Denne nordre traseen går følgelig i sin helhet i tunnel fra Kverken og forbi Bøkeskogen og helt fram til Bergeløkka. I forbindelse med etablering av tunnel/miljøtunnel i den gamle E-18 trasèen i nedkant Månejordet der det sannsynligvis er vanskelige grunnforhold med bløt leire, og kanskje kvikkleire, ser vi for oss at man i forkant av utgravingen for miljøtunnelen, må kalk-sementstabilisere grunnen før nedslåing av spunt og utgraving for tunnelen mellom spuntveggene. Metoden med K/S-stabilisering av leirmassene er rel. kostbart: men disse kostnadene er likevel for småpenger å regne i forhold til de store kostnadene som man vil få ved å la trasèen gå gjennom den sentrale delen av Larvik m.m.

En delvis «underjordisk» togstasjon på Bergeløkka må kunne sies å være en sentral plassering i Larvik på lik linje med stasjon nede i Bøkelia og oppfyller betingelsen om en sentrumsnær stasjon. Det tar kun 7 minutter å gå fra sentrum av Larvik/Torget og opp til Bergeløkka. På denne måten unngår vi å rasere store deler av Larvik sentrum m.m. I motsetning til forslaget om stasjonsplassering i Bøkelia, vil stasjonen på Bergeløkka gi tilstrekkelig areal både for parkering av privatbiler for reisende som skal med toget, samt plass til bussterminal og Taxioppstillingsplasser på «lokket» over stasjonen. Det foreliggende alternativet med togstasjon i Bøkelia gir til sammenlikning minimal med parkeringsmuligheter for privatbiler samt at man her også har en stor trafikal utfordring med veisystemet.

Nå foreligger også planene for en omarbeidet «trafikkmaskin»/kryssløsninger på Farriseidet med direkte avkjørsel og vei opp til Bergeløkka og Øvre Bøkeligate.

Et lite poeng til: Traseen ødelegger heller ikke Farriskilden.

Lengden på den foreslåtte alternative traseen, er ganske lik eller kortere enn lengdene på de foreliggende 2 traseene som BaneNOR ønsker å konsekvensutrede.

Vi mener at man allerede nå bør gjennomføre en mulighetsstudie og konsekvensutrede den alternative traseen som her er foreslått. Kostnadene ved å foreta en ny utredning inkl. konsekvensanalyse av den trasèen inkl. togstasjon som vi foreslår, vil likevel være for småpenger å regne sammenlignet med de totale kostnadene en trasè gjennom Larvik vil medføre.

Slik vi ser det, er de 2 foreslåtte trasene i planprogrammet langt fra optimale, både når det gjelder traseforslag og forslag til stasjonsplassering.

Konsekvensene for Larvik og spes. Larvik sentrum kan bli meget store, der man i sentrale deler av Larvik må rive bebyggelsen og infrastruktur. Særlig gjelder dette alternativet med stasjonsplassering i Bøkelia. BaneNOR har også advart mot de særdeles vanskelige grunnforholdene man har i byen. For å sitere ØP når det gjelder konsekvensanalysen som skal utføres: «BaneNOR sjekker verdens verste grunnforhold for jernbanetrasè».

Tiden vi nå bør bruke til å se på andre optimale løsninger, kan være særdeles viktig. Etter hvert kan det bli for sent å snu, og man må kanskje leve med en løsning som man angrer bittert på i ettertid.

Styrene i overnevnte velforeninger står bak dette forslaget som vi også har skrevet om i en lengre kommentarartikkel i ØstlandsPosten den 23.11.17, med overskriften «Grunn til bekymring».

 

Larvik 14.12.17

Finn W. Fjellanger

Leder Larvik Bys Vel

 

Les også innlegget “Dramatikk rundt jernbaneutsettelse i Larvik. “ på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Flytt containerhavna til Porsgrunn og bygg Europas største badeland på Revet.

Bygg et innendørs badeland, hotell og restauranter langs Revstien

BANGKOK, THAILAND - NOVEMBER 9: Unidentified people play slide a
Licensed from: FrameAngel / yayimages.com

Flytt containerhavna til Porsgrunn og bygg Europas største badeland på Revet.

Tenk hvilken turistatraksjon dette kunne blitt for alle turistene som reiser med Super Speed til/fra Hirtshals. Og hvem vet om ikke Color Line om noen år flytter sine Strømstad ferger til Larvik. 

Siden det nå begynner å gå opp for folk i Larvik hvordan havnevesenet råkjører for å få bygd en terminal som ingen har bruk for, så håper vi Larviks politikere nå stopper dette. Godset som idag passerer Larvik havn kommer/går til destinasjoner som ligger alt for nær Larvik til at det er behov for bane i dag.

Derfor må det gjøres en skikkelig konsekvensutredning først og her bør det også gjøres en utredning om containerhavnens fremtid. 

Innbyggerne på Torstrand begynner også å bli lei av ei havn hvor det er så mye støy at det til tider ikke er mulig å sitte ute. Og støyen har visstnok økt med den nye container krana. Det hyler i vinsjer og smeller når containerne treffer asfalt. Dette er noe som skjer fra tidlig morgen til seint på kveld. 

Bøkebloggen håper derfor at Larviks politikere nå stopper terminal etableringen inntil Bane Nor har bestemt seg for trase gjennom Larvik. Og hvorfor ikke samtidig utrede containerhavnens fremtid. Flytte den til Porsgrunn og frigjør hele området til badeland, hoteller, kontorer og restauranter 

Det er nå snart et år siden en av Larvik Høyres politikere sto frem i lokalavisen og ønsket seg ei gigantisk sklie ned hele Prinsegata i sentrum. Og ønsket seg en idédugnad i regi av kommunen og løfte det politisk. Hva har skjedd med planene om sklia ? 

Håper derfor at Larvik Høyre ser positivt på forslaget om å bygge Europas råeste badeland på Revet !

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Har styret og ledelsen i Larvik Havn hatt samtaler med Hirtshals Havn ?

I Hirtshals i Danmark står en tilsvarende terminal til 33 mill. kr. og og venter på kundene.

Line of railway crossing in rural of Thailand.
Licensed from: Mr.Chirasak Tolertmongkol / yayimages.com

Har styret og ledelsen i Larvik Havn hatt samtaler med Hirtshals Havn ?

Det er sikkert tid for julebord i Larvik Havn og vi foreslår i år en kombinert studietur med Super Speed til Hirtshals Havn i Danmark. 

Hirtshals havn har bygd ut en tilsvarende godsterminal i 2016 og etter artikler i media så kan det se ut som dette ikke har blitt noen stor suksess. 

Teksten under er klippet ut fra en artikkel fra Jylland Posten i 2016 : 

»Det er helt hen i hegnet,« lyder det fra trafikforsker ved Aalborg Universitet Harry Lahrmann, der mener, at politikernes brændende ønske om at flytte gods fra lastbil til jernbane sætter fornuften ud af kraft. Når der kommer jernhjul under godset, forsvinder enhver form for fornuft,« siger Lahrmann.

I dag foregår kun ca. en halv prosent af godstransporten i Danmark med tog.  Les hele artikkelen på denn linken. 

Ta også en titt inn på hjemmesiden til Hirtshals Havn. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Dramatikk rundt jernbaneutsettelse i Larvik.

All grunn til bekymring hvis ny stasjon etableres i Kongegata i Larvik!

Train passing through tunnel
Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Dramatikk rundt jernbaneutsettelse i Larvik. 

I kommunestyret på onsdag bestemte politikerne å utsette saken fordi administrasjonen i Larvik kommune hadde fått inn nye opplysninger.

Onsdag i neste uke står saken på planen igjen, uten endringer.

Bøkebloggen har fulgt med på NGI sine grunnundersøkelser de siste årene. Vi har fått informasjon fra boringene som har blitt utført i krysset Johan Sverdrups gate / Treschows gate at det er ca 30 meter ned til fjell. Vi har også fått opplyst at det er ca 30-40 meter ned til fjell vet Torget. Se link til NGI. 

Betyr ikke dette at hele byen må graves opp hvis Bane Nor velger Kongegata stasjonen ?

Dette betyr at alle bygninger på strekningen fra Gårdsbakken til Jegersborggate må rives. Hele strekningen graves opp og det støpes tunnel. 

Og hva med Farris kilden ? Har Bane Nor avklart konsekvensen med Kongegata stasjonen med Ringnes AS ( Carlsberg) ?

Kildene ved foten av Bødkerfjellet i Larvik har vært kjent blant byens befolkning i flere hundre år. Kildene ble imidlertid ikke kommersielt utnyttet før rundt 1840, da Karen Linaae etablerte et lite kurbad her, på folkemunne kjent som Karens Svovelbad. Det tok ikke lang tid før kildenes helsebringende effekt ble kjent i medisinske kretser.
I 1858 ble badet avviklet. Noen år senere ble Larvik Bad opprettet ved kilden.
Det var overlegen ved badet, Dr. Natvig, som lanserte ideén om å tappe kildevann på flasker. I 1906 startet tappingen, og i 1915 fikk Farris sitt navn.

 

Når kommunestyret på onsdag vedtar planprogrammet betyr det i praksis at de gjør en avtale med Bane Nor om å utrede disse alternativene videre.

Bøkebloggen er spent på om Larviks politikere på onsdag tør å velge Kongegata alternativet. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Ny jernbaneterminal for godstog på Sikatomta.

Larvik trenger ikke en container terminal inntil en kirkegård på Torstrand.

Container Ship
Licensed from: EvrenKalinbacak / yayimages.com

 Ny jernbaneterminal for godstog på Sikatomta.

Kommunen har mottatt søknad om oppføring av ny jernbaneterminal for godstog på Sikatomta. Søknaden er levert av Kokkersvold AS på vegne av tiltakshaver Larvik havn AS. Denne kan etter gjeldende regelverk behandles administrativt. Det er ønske fra ordfører om å løfte denne saken til politisk behandling. 

Når kommunens heleide datterselskap skal nå investere et store beløp må det foreligge en troverdig analyse som begrunner beslutningen.

Hvor mye kommer Larvik havn til å tjene på dette og hva er miljøgevinsten?

Kommunestyret skal i dagens møte avgjøre en sak fra ordfører : ENDRET DELEGASJON I SAK OM NY JERNBANETERMINAL – SKIRINGSSALSGATE 35, SIKATOMTA . Hele saken kan leses på denne linken. 

Kjære politikere ! Holder det ikke med en container havn nede i havnen ?

Tenk litt på innbyggerne på Torstrand og Østre Halsen som allerede har nok støy. 

Larvik trenger ikke en container terminal inntil en kirkegård og ved siden av kontorer/butikker langs Elveveien. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Onsdag skal Larviks politikere avgjøre om Villa Karen blir byens første “hjemmerestaurant” i sentrum.

Hvis Villa Karen godkjennes som hjemme restaurant i Larvik sentrum så er det fritt frem for andre også.

Christmas table preparatory to eat
Licensed from: Peteer / yayimages.com

Villa Karen som et prøveprosjekt for hjemme restaurant i sentrum.

Hvis denne saken får flertall i kommunestyret på onsdag vil dette medføre at andre også kan søke om tilsvarende restauranter. 

Fra tid til annen dukker det opp et nytt konsept som vi ikke har fra før her i Larvik. Da er det formannskapet og kommunestyret som må mene noe om det”, uttalte ordføreren etter at eierne av Villa Karen fikk avslag om skjenkebevilgning. 

Under kan dere lese hele innstillingen fra rådmannen som skal avgjøres i morgen. 

Søknad om kommunal skjenkebevilling fra Villa Karen Lars Jørgen Mørland, org.nr.: 918 725 741, ved Home Restaurant, Jegersborggata 20, 3257 Larvik, innvilges frem til 30. september 2020.

Bevillingen gis som et prøveprosjekt til Villa Karen Lars Jørgen Mørland frem til 2020. Søknaden gis under forutsetning av at de krav mattilsynet stiller til virksomheten gjennomføres og følges.

Bevillingen gis under forutsetning om at det fremlegges dokumentasjon på at mattilsynet har godkjent stedet som serveringssted og at de gjennomførte tiltakene er godkjent av mattilsynet.

Lars Jørgen Mørland, f. 120249, godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. Det gjøres unntak for kravet om stedfortreder på bakgrunn av stedets størrelse og art.

Bevillingen gjelder alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2. Skjenketid innen- og utendørs kl. 12.00 ? 00.30, åpningstid fra kl. 12.00 ? 01.00

Det er en forutsetning at bevillingshaver overholder skjenketidsbestemmelsene i alkoholloven § 4-4.

Vilkår:
1. Bevillingshaver må i forbindelse med arrangement varsle kommunen minimum to uker før arrangementet.

2. Bevillingen er begrenset til avholdelse av totalt 25 arrangementer i året, en dag anses som et arrangement.

2. Bevillingshaver må straks informere kommunen skriftlig om alle endringer i virksomheten, blant annet, åpningstider, endring av driftskonsept, overdragelse eller opphør av virksomhet, konkurs m.m.

3. Bevillingshaver må uten ugrunnet opphold melde kommunen skriftlig om endring av daglig leder, aksjonærer eller andre personer med vesentlig innflytelse over virksomheten, samt endring av styrer eller stedfortreder for skjenkebevillingen.

4. Bevillingshaver må forholde seg til de til enhver tid gjeldende kommunale retningslinjer for regulering av utendørs lydnivå fra høyttalere/musikkanlegg.

5. I henhold til forskrift om skjenke- og åpningstider for Larvik kommune er det tillatt og holde åpent uteserveringen mellom kl. 06.00 ? 01.00, det er følgelig ikke tillatt at gjester oppholder seg på uteserveringen etter lukketid.

6. Ansatte ved skjenkestedet må ikke konsumere alkohol eller være påvirket av rusmidler på arbeidsstedet i arbeidstiden.

De til enhver tid gjeldende retningslinjer for Larvik kommune er gjeldende for bevillingen og bevillingshaver.

Det forutsettes at alle øvrige offentlige tillatelser er i orden. Vedtaket er fattet med hjemmel i alkoholloven kapittel 1 og 4. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Er det slik NAV skulle bli ?

“Så min konklusjon er at NAV ikke tjener sin hensikt og bør avvikles i den formen den fremstår,” skriver Tone M. Ambjørnsen Torgersen i dagens innlegg. 

Office Specialist tensely looks at a client to dig in securities
Licensed from: Madhourse / yayimages.com

Er det slik NAV skulle bli ?

Jeg gjorde en praktisk gjennomføring ved 4 forskjellige NAV kontor for å skaffe meg informasjon om alle påstandene. som ble fremsatt.

Deretter forsøkte jeg å ringe 55 nummeret til NAV 10 ganger med forskjellige spørsmål.

Det ble en temmelig nedslående opplevelse. Jeg satt på en stol og så folk komme og legge fram sine ærend i åpne landskap – med meg og andre som tilhørere. Med få unntak gikk folk slukøret ut igjen uten å få hjelp.

Men – våre nye landsmenn reguleres av andre regler, og ble invitert inn i avlukkede rom og var derfor skjermet fra offentlighet – noe som burde vært tilfelle for alle.

Arbeidsledige uten penger, syke, en enke med spørsmål om hjelp til gravferd, en enslig mor med to små barn der mannen hadde forlatt henne – ALLE kom og gikk med uforrettet sak og uten bistand eller hjelp.

Deretter ringte jeg – og hver gang fikk jeg beskjed om at en eller annen saksbehandler ville ringe meg i løpet av 3 virkedager og at jeg måtte holde meg ved telefonen fordi de ikke ringte opp igjen. 3 dager for å få en mailadresse eller et svar !.

Så min konklusjon er at NAV ikke tjener sin hensikt og bør avvikles i den formen den fremstår.

Folk som er syke blir enda sykere av dette sammensatte NAV systemet, og arbeidsledige kommer fort i en vanskeligere situasjon og velger alternative inntjeningsmetoder. Syke må av og til ha advokathjelp for å få sine rettigheter til hjelp så jeg.

Jeg skulle gjerne sett noen tall på hvor stor del av arbeidsledige kontra sosialhjelpsmottakere det er, og ikke bare tall fra den ene gruppen.

Tone M. Ambjørnsen Torgersen

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *