Larvik som Heyerdahl-byen

“Selv om Larvik kalles Heyerdahl-byen, ser vi lite av hans virke i fødebyen,” skriver Morten Bakkeli i dagens innlegg. 


foto:wikipedia

Larvik som Heyerdahl-byen

Selv om Larvik kalles Heyerdahl-byen, ser vi lite av hans virke i fødebyen. Båtene Kon-Tiki og Ra II befinner seg på Bygdøy. Larvik har riktignok barndomshjemmet hans og Heyerdahl-instituttet, men den helt store attraksjonen mangler.

To kunstverk, ett på Revet og det andre på Bommestad, skal liksom vise tilreisende at de nå nærmer seg Heyerdahls hjemby. Disse to rustne dingsene minner svært lite om de båtene som de er ment å likne. Jeg vet at kunstnere ofte benytter seg av symbolikk, men symbolikken må ikke dominere såpass mye at man ikke vet hva kunstverkene skal forestille. Jeg har tidligere foreslått at man istedenfor disse “båtene” hadde oppført kopier av “moaiene”, de berømte steinskulpturene på Påskeøya. Jeg forbinder Heyerdahl i stor grad med disse. Hvis ikke, så i alle fall en miniatyr utenfor Sjøfartsmuséet. Den eneste moaien i Norge står naturligvis utenfor Kon Tiki-muséet på Bygdøy.

Kommunen har i den senere tid etterlyst innbyggernes forslag om å gjøre sentrum mer attraktiv. La meg si det på en pen måte at det neppe gjøres med å anlegge et nytt blomsterbed (skjønt kanskje med litt lengre åpningstider). Hvis man skal lokke lokale kunder fra Nordbyen og norske/utenlandske turister til Larvik sentrum, må man friste med noe som man bare kan få der – og intet annet sted.

Jeg foreslår hermed at noen innovative restaurantører, gründere eller kulturinteresserte går sammen med Heyerdahl-instituttet og Kon Tiki-muséet om å opprette et Heyerdahl-senter med gastronomisk og kulturelt fortegn. Dette ville ha blitt den eneste restauranten i verden der man kunne få servert matretter fra de stedene som Heyerdahl inkluderte i sine ekspedisjoner. Å få servert lokale matretter fra Marquesasøyene, British Columbia (kwakiutl-indianerne), Påskeøya, Peru, Bolivia, Galápagos, Marokko, Barbados, Irak, Maldivene, Aserbaidsjan og Tenerife på én og samme restaurant, ville ha vært unikt. Musikk fra disse forskjellige stedene skulle bli spilt. På veggene skulle det være bilder fra ekspedisjonene, kunst fra de ulike stedene og illustrasjoner av Kon Tiki-deltakeren Erik Hesselberg. Lokalene skulle ha vært så eksotiske at man formelig kunne ane lukten av balsa og sjø.

Tradisjonell påskeøyemat er hovedsakelig basert på sjøprodukter som fisk, blant annet tunfisk, mahi mahi, sverdfisk eller kana kana og sjømat som hummer, reker og rape rape, en slags liten hummer som er “innfødt” i farvannene omkring øya. Likevel er ulike landbruksprodukter en hjørnestein i maten, som søtpoteter, taro, yams, kokebananer og sukkerrør.

Jeg vet at det dyrt å spesialimportere ingredienser fra den andre siden av kloden, men tunfisk, hummer, reker og søtpoteter finner vi jo i norske hjem også. Matrettene behøver jo ikke å være 100 % autentiske, men i det minste være inspirert av det lokale kjøkken..

Et slikt senter skulle ikke bare fridd til ganene, men også intellektet. Personer med kjennskap til Heyerdahl ville bli innbudt til å holde foredrag.

Et slikt forslag kan kanskje høres vidløftig og pretensiøst ut, men skal man sette Larvik på kartet, så må man slå på stortromma og ikke bare spille på en liten fingercymbal.

 

Morten Bakkeli

 

Les også Bakkeli sitt tidligere innlegg “Larvik som framtidsby” på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

Kysttorsken – bevaringsområder og økning.

“Det er med stor bekymring vi ser at det finnes mindre og mindre torsk i våre farvann,” skriver Thomas Nilsson i dagens innlegg. 

 Kysttorsken – bevaringsområder og økning

Vi er en liten gruppe dykkere i en forening som heter -Alt Å Vinne basert i Stavern/Larvik., som har startet å engasjere oss i diskusjonen for å redde kysttorsken. Primus motor i denne foreningen er undertegnende.

Jeg har vært en aktiv dykker siden 1986 dvs. litt mer enn 30 år og sett endringer i havet under den tiden. Det er med stor bekymring vi ser at det finnes mindre og mindre torsk i våre farvann. Samtidig har vi gjennom dykking erfart hvor kysttorsken etablere seg.

Vi mener at Larvik distriktet har kanskje det beste utgangspunkt langs Ytre Oslofjord til gi størst bidrag til å øke og bevare kysttorsk stammen med Larviks unike mulighet med nærheten til Norges største eksportere av skrotstein.Den skrotsteinen har blitt sent for det meste ut av landet forr bla. vern av kystlinjer (England) men også opprettelse av rev/fredningsområder hvor torsken kan etablere seg.

Å dvele ved hvorfor det ikke er iverksatt tiltak allerede er ikke noe jeg vil bruke energi på men heller påpeke hva som kan gjøres og hvilke området i Larvik som vil være godt egnet for utvidelse av rev som vi kan dokumentere på film at torsken allerede har etablert seg etter knappe to år.

Video klippet er slik delt at De kan laste ned filmen og vise den til den de måtte ønske med min tillatelse. For å korte ned filmen har jeg ikke tatt med all den torsken jeg observert.
Siste del av filmen tar for seg vårt forslag i Alt Å Vinne til å imøtekomme «naturmangfoldloven».

Filmen kan du se på denne linken. 

Vi i Alt Å Vinne ønsker å bidra så godt vi kan men noen må dra lasset når det gjelder å få med steinindustrien i Larvik samt den lokale kommunen eller de instanser som er i stand til å ta de riktige beslutninger med å få ting til å skje.

Thomas Nilsson

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Tirsdag kveld skal kontrollutvalget i Larvik behandle revisjonsrapporten av Larvik Havn.

 

 

Tirsdag kveld skal kontrollutvalget i Larvik behandle revisjonsrapporten av Larvik Havn. 

Telemark kommunerevisjon har nå levert sin revisjonsrapport til kontrollutvalget i Larvik kommune. 

Rapporten skal behandles av kontrollutvalget i Larvik kommune 30. oktober 2018.

Kontrollutvalgets leder har tydeligvis lest rapporten etter at han sa følgende på NRK for noen dager siden: “Kritikken kommer klart fram i rapporten. Det er ikke snakk om å legge seg flat ! “

Hele innslaget på NRK kan du høre på denne linken. 

 

Under kan dere lese utdrag fra rapporten som omhandler inngåelse av Kontrakten om drift av containerhavn. Det er anslått at kontrakten har en verdi på 300 mill. kr for operatøren.

Har Larvik Havn opptrådt i samsvar med fullmakter og føringer som kommunestyret har gitt? 

  •   Hvilke fullmakter har foretaket?

  • Har foretaket opptrådt i samsvar med relevante vedtak/regelverk når det gjelder sakene om bygging på Sika-tomta, støymåling og kontrakt om drift av containerterminal?

Kontrakten har en varighet på ti år, med mulighet for fem års forlengelse. Det er anslått at kontrakten har en verdi på 300 mill. kr for operatøren.

Vi mener at konkurransen om konsesjon til drift av containerterminal, så langt vi har sett, er gjennomført i samsvar med lov om offentlige anskaffelser og konsesjons- kontraktforskriften.

Vi mener at Larvik Havn ikke opptrådte med tilstrekkelig aktsomhet når de inngikk kontrakt om bygging av jernbaneterminal før byggesøknaden var behandlet, uten å ta forbehold om nødvendige tillatelser i kontrakten.

Kommunen har myndighetsansvaret for å følge opp krav i reguleringsplanen og etter folkehelseloven. Etter hva vi kan se har ikke kommunen fram til 2017 gjort noe for å følge opp kravene i reguleringsplanen, og heller ikke vurdert støyen på Revet i forhold krav i forskrift om miljørettet helsevern/folkehelseloven.

Hele rapporten fra Telemark kommunerevisjon kan leses på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Rådmannen i Larvik oppfordrer og  ønsker henvendelser fra innbyggerne.

 


skjermdump:larvik.kommune.no

Rådmannen i Larvik oppfordrer og ønsker henvendelser fra de som mener at prinsippet om likebehandling ikke etterleves.

I onsdagens kommunestyre i Larvik godkjente politikerne administrasjonens forslag til handlingsplan mot korrupsjon.

“Arbeidet med å sikre en høy etisk standard og forebygge korrupsjon krever kontinuerlig oppmerksomhet. Larvik skal jobbe aktivt med å forebygge korrupsjon på alle nivåer i organisasjonen og på tvers av virksomheter og enheter, og arbeidet skal involvere folkevalgte, ledere og medarbeidere.”

I forkant av behandlingen var forslaget sendt til høring hos Telemark kommunerevisjon. Hele høringssvaret kan dere lese på denne linken.

Siden handlingsplanen mot korrupsjon omfatter både ansatte og politikere i kommunen så er det undertegnet av både rådmann og ordfører. 
“Korrupsjonsforebyggende arbeid skal foregå både på tvers av og innen enheter og fagområder, og skal involvere både folkevalgte, ledere og medarbeidere. Både folkevalgte og ansatte i Larvik kommune er omfattet av denne handlingsplanen.” Hele handlingsplanen kan leses på denne linken. 

Erik Sørensen fra partiet BedreLarvik hadde meldt inn et tilleggspunkt til handlingsplanen som også ble vedtatt. 

“Tilleggspunkt i 4.0 «Rolle og ansvarsfordeling»

Rådmannen er ansvarlig for:Rådmannen er som kommunens øverste administrative leder ansvarlig for at gjennomføring av prinsippet om likebehandling etterleves i alle deler av den kommunale organisasjonen. Rådmannen oppfordrer og ønsker henvendelser​ fra de som mener at prinsippet om likebehandling ikke etterleves.”

Du kan høre behandling av sak 230/18 i onsdagens kommunestyre. Velg Sak 230/18 på denne linken. 

 

Les også innlegget “Vil vi virkelig ha sentrum her ?” på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Flere spørsmål om Larvik Havn.

“Tove Lisbeth Vasvik er styreleder i Larvik Havn KF og godt kjent med alle lovene som havna må forholde seg til,” skriver Anna Hansen i dagens innlegg.

DCIM100MEDIADJI_0130.JPG

Flere spørsmål om Larvik Havn

Jeg vil takke Tove Lisbeth Vasvik for svar på de fleste av mine spørsmål. Takk også for oppklaringen om styrehonorar for havnestyrets medlemmer.

Men ett spørsmål står dessverre fortsatt ubesvart – og så har jeg ett eller to spørsmål til:

Hvordan kan det stemme at containervirksomheten som ble etablert på Revet i 1998, er den største inntektskilden til Larvik Havn KF? Regnskapstallene støtter ikke denne påstanden. Kun 35,2 mill av total omsetning på 64,7 mill i 2017 kommer fra havnerelaterte inntekter: passasjertrafikken og godsomsetning. 

Hvor mye tjener LH da per container? Har jeg regnet riktig, tjener LH rundt 250-300 kr per container?

Det kan se ut som om de som tjener godt på containervirksomheten snarere er private aktører. Larvik Containerservice AS har for eksempel inngått en tiårskontrakt verd ca. 300 mill. med Larvik Havn om drift av containerterminal. 

Kontrakten ble signert den 24 april 2018, 1 måned etter at kommunestyret fattet vedtak om å stoppe planlagt bygging av Containerterminal på Sika. 

Telemark kommunerevisjon påpeker for øvrig i sin rapport at havnestyret ikke har innhentet fullmakt fra kommunestyret på forhånd for å få inngå en slik langtidskontrakt:

«Ifølge kommuneloven er kommunale foretak en del av kommunen med kommunestyret som øverste organ. Uten særskilt fullmakt kan ikke styret inngå kontrakter som påfører kommunen utgifter eller forpliktelser som strekker seg over et tidsrom som går utover økonomiplanens virketid. Slike kontrakter må kommunestyret selv ta stilling til.»

Tove Lisbeth Vasvik er styreleder i Larvik Havn KF og godt kjent med alle lovene som havna må forholde seg til. 

Telemark kommunerevisjon skriver at den offentlige anbudsprosessen som Larvik Containerservice vant, er gjennomført i tråd med regelverket. Slike store innkjøp er kompliserte og krever mye kunnskap.

Derfor synes jeg det er merkelig at det da kan skje at en slurver med noe som burde være langt enklere, men som samtidig er det aller viktigste, nemlig korrekt innhenting av tillatelse fra kommunestyret?

I tillegg til alle de lovene som Tove Lisbeth Vasvik nevner i kommentaren sin – kommuneloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven og havneloven – må Larvik Havn forholde seg til en lov til, nemlig plan- og bygningsloven.

Denne loven & 20-2 sier blant annet at” tiltak som er søknadspliktig, ikke kan utføres uten at søknaden er sendt kommunen, og at kommunen må ha gitt tillatelse før tiltaket kan utføres.” En må vel si at Larvik Havn tok noe lett på denne loven da man søkte om bygging av Containerterminal på Sika-tomta. 

Larvik Havn sendte revidert byggesøknad til Larvik kommune den 02 .11.2017, og allerede dagen etter inngikk havnesjefen kontrakt med Norsk Jernbanedrift AS (privateid selskap) om bygging av containerterminalen på Sika. Havnestyret ble orientert om kontrakten i styremøte 8. november 2017, og styreleder signerte kontrakten i samme møte.

Det som er mest forunderlig at det i utlysningen av kontrakten ble tatt forbehold om nødvendige tillatelser, mens setningen var fjernet i den endelige versjonen av kontrakten som ble underskrevet av havnesjefen og styreleder.

Hvem bestemte at setningen om forbehold skulle fjernes? Og hva har det kostet å trekke seg fra en nettopp inngått kontrakt?

Ved å droppe forbeholdet, la man helt klart større press på kommunestyret om å innvilge søknaden – økonomiske forpliktelser var jo allerede inngått. I tillegg regnet man vel med at søknaden ville bli behandlet som en administrativ sak, til tross for de konsekvensene et så stort byggeprosjekt ville kunne få. Men så ble det bestemt – etter press fra flere velforeninger og mange enkeltpersoner – at Sika-saken skulle behandles som plansak.

Den 21.mars 2018 avslo kommunestyret byggesøknaden som forelå, med knappest mulig margin riktignok, men like fullt med et flertall. 

Jeg synes ikke det er akseptabelt at Larvik Havn tar snarveier i forhold til formelle regler og forpliktelser overfor eieren, Larvik kommune. Uansett hvor mye samarbeid som finnes mellom Larvik Havn og kommuneadministrasjonen /kommunale etater, regelverket må overholdes.

Telemark kommunerevisjon konkluderte også med at «Larvik Havn ikke opptrådte i samsvar med kommunestyrets føringer da de fortsatte å rehabilitere havnesporet etter at kommunestyret hadde avslått byggesøknaden». 

Det er leit at ledelse og styre i Larvik Havn går utover sine fullmakter og påfører kommunen ekstra utgifter til forvaltningsrevisjon. 

Larvik Havn er ett av Larviks kjennemerker, en del av Larviks identitet og en viktig brikke i næringsutviklingen. Men utviklingen av havna og Revet må sees i sammen med en helhetlig byutviklingsplan og koordineres med kommunale planer for næringsutvikling.

Det er ikke sikkert at det å være den største containerhavna på Østlandet er det som skaper størst næringsutvikling lokalt og regionalt. Kanskje en annen disponering av deler av havnearealet kan ha større effekt på sysselsetting og verdiskapning.

Anna Hansen

 

Les også den tidligere saken som omhandler “Havnestyret inngikk ulovlig storkontrakt “ på denne linken. 

Les også innslaget fra NRK  som omhandler den samme saken på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Inter City-Valgets kvaler

“Av disse 3 alternativene, er det kun Indre havn-alternativet, høy løsning som jeg kan gå for,” skriver Finn W. Fjellanger i dagens innlegg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

INTER CITY – VALGETS KVALER

Valget av jernbanekorridor med mer detaljert jernbanetrase og tilhørende stasjonsplassering, vil uansett løsning foreslått av Bane Nor få store konsekvenser for Larvik. Og konsekvensene kan bli både positive og negative for byutviklingen i Larvik.

Sentralt i Larvik er det i praksis 3 alternative trasevalg: Indre havn med høy eller lav løsning, begge med stasjonen plassert i nærheten av der den ligger i dag. Og med dobbeltspor som kommer ut gjennom fjelltunnel ved Herregården og fortsetter på bru (høy løsning med viadukt) langs Indre havn. Det tredje er Kongegata-alternativet som planlegges å gå i tunnel bl.a. gjennom sentrum av Larvik og med stasjon i nedre deler av Bøkelia.

La oss se litt på Kongegata-alternativet først. Dette alternativet innebærer dessverre at man p.g.a. høytliggende tunnel gjennom sentrum med for lite overdekning (masser over tunnelen) og dessuten svært dårlige grunnforhold, ikke kan etablere tunnelen gjennom sentrum av Larvik ved bruk av tunnelboremaskin (TBM). Men må grave seksjonsvis og åpent i dagen (åpen grøft) etter at man har revet bygninger i traseen, likeledes selvfølgelig også i stasjonsområdet i Bøkelia. —– I tilknytning til jernbanestasjonen her skal det heller ikke opparbeides parkeringsplasser for privatbiler. Et forhold som i praksis virker svært lite gjennomtenkt.

Tiltakene når det gjelder dette alternativet vil få svært store konsekvenser for sentrumsutviklingen over en lang tidsperiode, både gjennom båndlegging av arealer frem mot realisering av anleggsgjennomføringen. Og ikke minst i anleggsperioden og i mange år etter at selve anleggsperioden er over, da man skal forsøke å revitalisere sentrum.

Foruten alle bygningene som må rives i sentrum av Larvik, vil også en stor del av infrastrukturen (veier, vann- og avløpsledninger etc.) måtte rives. Både forretningseiendommer, boligbebyggelse m.m. vil medgå i prosessen. En mager trøst for de som blir berørt, er at de vil få erstatninger slik at de skal kunne kjøpe seg en eiendom/bolig etc. tilsvarende den verdien eiendommen har. 

Men det er ingen tvil om at Larvik sentrum vil få store utfordringer både etter at tiltaket er vedtatt, under anleggsperioden og i lang tid etter at anleggsperioden er over. Fra før av står det mange ledige butikklokaler i sentrum av Larvik. I forbindelse med overnevnte prosess i sentrum, vil mange butikker og virksomheter måtte nedlegges. Enkelte livsverk vil forsvinne. Nye virksomheter vil ha store betenkeligheter med å etablere seg i Larvik i denne perioden. Eksisterende butikker og virksomheter vil trolig også flytte ut av byen. Handelen i Larvik sentrum vil i denne perioden lide, flere vil sannsynligvis gå konkurs og Larvik risikerer også en omfattende handelslekkasje til nærliggende byer. 

Å bygge opp igjen bykjernen som får unngjelde i form av omfattende riving av bebyggelse m.m., vil ta mange år. Og selve tunnelen gjennom sentrum vil by på begrensninger når det gjelder hva som kan bygges over tunnelen med et tunneltak som vil bli liggende med relativ liten avstand opp til terrengnivå.  

Hva så med Indre havn-alternativet?Den lave løsningen bør vi umiddelbart velge bort. Den vil i for stor grad virke som en barriere mot sjøfronten og Indre havn. Jeg tror mange inkl. meg selv ble positivt overrasket, når vi fikk en gjennomgang med tegninger inkl. perspektivtegninger av høy løsning av Indre havn-alternativet på et informasjonsmøte i regi av Bane Nor på Sliperiet for en tid tilbake. Med høy løsning mener man her en linjetrase som går 9-10 m på en viadukt over bakkenivå langs Indre havn, der det er fri ferdsel under og utsyn over og under viadukten/togtrasèen. Utfordringene i form av fremføring av traseen er minimal i forhold til en togtrasè gjennom sentrumskjernen. Få – om noen – bygninger vil måtte rives ved dette alternativet dersom man detaljplanlegger dette med tanke på å unngå riving av bebyggelse.  Ved å utvide/flytte traseen litt mot nord slik at den evt. kan etableres over eller delvis over Møllergata med biltrafikk gående under, bør man bl.a. kunne unngå å rive deler av Mølla m.m. og la traseen/viadukten føres videre inn over øvre del av Farriselva og Hammerdalen m.m.   —- I forbindelse med Indre Havn-alternativet, høy løsning, vil det også kunne opparbeides parkeringsplasser for privatbiler.

Velger man Indre havn-alternativet med høy løsning, bortfaller også (heldigvis) muligheten for evt. å beholde dagens jernbanespor over Torstrand for godstransport til Larvik Havn.  Å beholde eksisterende gamle jernbanespor over Torstrand (for godstransport) er uansett ikke ønskelig.

Et av motargumentene når det gjelder Indre havn-alternativet, har vært at den skaper en barriere mot Indre havn og sjøfronten. Ved den høye luftige viaduktløsningen bør denne ikke virke som en barriere.

Det jeg derimot er mer engstelig for, er hva en fremtidig utbygging av Indre havn kan føre til når det gjelder å danne en barriere og sperre for siktlinjer ut mot sjøen. Flere husker sikkert arkitektkonkurransen for utbygging av Indre havn i 2008. Vinnerforslaget fra Dark Arkitekter (samme arkitekt som for Grandkvartalet), viste en kompakt utbygging av Indre havn og som i hvert fall vil danne en stor barriere ut mot sjøen/Larviksfjorden. En skal også huske på at planprogrammet for Indre havn som ble vedtatt i 2015, er basert på det samme vinnerforslaget i arkitektkonkurransen. Dette fremgår også av det nye forslaget til planprogram for kommunedelplan for Larvik by 2020-2032.

Konklusjon:Ingen av forslagene er absolutt ideelle. Men konklusjonen min er helt klar. Av disse 3 alternativene, er det kun Indre havn-alternativet, høy løsning som jeg kan gå for. 

Larvik 18.10.2018

Finn W. Fjellanger 

 

Les også innlegget “Vil vi virkelig ha sentrum her ?” på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Rasering rundt Naturskolen og Padlehytta

“Det er til å gråte av at kommunen har utredet disse planene,” skriver Kjell Ronald Hansen i dagens innlegg. 

Rasering rundt Naturskolen og Padlehytta

I ØP 9. 10. hadde Øystein Tomter, æresmedlem i Larvik og Omegn Turistforening, et åpent brev til rette vedkommende i Larvik kommune i forbindelse med planlagte arbeider ved Larvik Naturskole og Padlehytta. Uansett hva kommunen bestemmer seg for, så forventet, og forventer, han et svar på dette brevet. – Også jeg finner det nødvendig å uttrykke dyp bekymring for disse planene.

Dersom Turistforeningen i Larvik mener noe med sitt forhold til naturen, bør den med øyeblikkelig virkning trekke seg ut av Padlehytta-prosjektet og området ved Framnes og Naturskolen. Saken er den at kommunen vil grave grøfter, lage fyllinger av pukkstein og valse ned store deler av området med anleggsmaskiner. Dette for å legge ut rør og kummer for vann og kloakk til Naturskolen og Padlehytta, og for å oppgradere bygningene.

Bruken av Naturskolen, Padlehytta og området i sin helhet er etterhvert blitt så omfattende at kommunen nå har sett seg nødt til å bygge skikkelige sanitæranlegg, dessuten dusjanlegg på Naturskolen. Mattilsynet har også presset på for en slik løsning som en følge av forurensningen til Farrisvannet, vår drikkevannskilde.

Dette er jo fullstendig galmannsverk! Området ved enden av Dalheimveien, våtmarksområdet med den vidunderlige lukta av myr og pors, kanalen og øya med Kattestranda. Hele denne enestående biotopen vil jo bli ødelagt! Det blir som å sage over den greinen vi sitter på. Hvilke andre byer har en slik biotop i gangavstand fra sentrum? Med slike inngrep kan «Naturskolen» like gjerne ligge et annet sted.

Det er til å gråte av at kommunen har utredet disse planene. Administrasjonen burde jo uten videre innsett at planene er fullstendig i strid med de naturgitte forholdene. At kommunen i tillegg engasjerer utenforstående ekspertise og betaler 100.000 kroner for utredningen, er som å kaste penger ut av vinduet. Enda verre er det at planene nå er i ferd med å realiseres med en kostnadsramme på 4 millioner kroner. Dette må stoppes!

«Over sumpen der det i dag går trebruer, foreslåes det å fylle opp med stein og etablere tursti på fast grunn», heter det i en artikkel signert journalist Nils-Erik Kvamme i ØP som har hatt kontakt med Sune Hansen i Larvik kommune. – Men fri å bevare! Det vil jo ødelegge hele gjennomstrømningen i kanalen som også er en biotop for bever.

I samme artikkel blir også leder av Larvik og Omegn Turistforening, Ola Leinæs, intervjuet. Og utrolig nok er han positiv til oppgraderingene! På vegne av foreningen er han spesielt opptatt av å bevare Padlehytta og forlenge festekontrakten med tanke på fortsatt drift. Leinæs avslutter intervjuet med å si at dette blir veldig bra for Naturskolen.

Min mening er at Turistforeningen må trekke seg ut av hele området med øyeblikkelig virkning, få stoppet iverksetting av planene og forhindre at uerstattelige naturverdier blir ødelagt. Og Naturskolen for sin del bør redusere virksomheten til et slik nivå at det ikke er nødvendig å bygge sanitæranlegg med vannklosett og dusjer.

Dette bør vel også være en sak for Bøkeskogen- og Kilens Venner? Det hele ligger jo i forlengelsen av Kilenområdet.

 

Kjell Ronald Hansen

 

Les også innlegget “Vil vi virkelig ha sentrum her ?” på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Larvik som framtidsby.

“Jeg mener at Larvik bør gjøre mer ut av sine æresborgere og andre kjente bysbarn,” skriver Morten Bakkeli i dagens innlegg. 


Foto: Digitalt Museum.
Gjennom å rive bygningene på Farris Bad, inkludert Societetsbygningen, skuslet kommunen bort en sjanse.

Larvik som framtidsby. 

Jeg var en tur innom Larvik kommunes Facebook-side og leste dette: Hva er din drøm for Larvik sentrum? Nå ønsker vi dine innspill til utviklingen av Larvik sentrum. Hvordan skal vi gjøre området mer attraktivt og levende? Vi skal finne gode løsninger for hvordan sentrum skal utvikles mot 2040 og vi vil ha med deg på laget.

Det toget har forlengst gått, kjære politikere. Dere har aldri forstått at det er bygningene som utgjør byens sjel. Dersom man fjerner den eldre bygningsmassen, fjerner man også byens identitet – og en del av vår identitet. Før i tiden var bygningsvern lite aktuelt, men det er det nå. Turistene reiser ikke for å se anonyme og “masseproduserte” betongkolosser. Det har de sett tilstrekkelig av i sine hjembyer. De ønsker å se noe estetisk, vakkert og historisk. Å tro at Larvik vil toppe turist-statistikken gjennom å omgjøre den til en miniatyrkopi av verdens storbyer, er en dum idé. Alle innspill til utviklingen av Larvik sentrum skulle ha kommet tidligere. Hvordan skal vi gjøre området mer attraktivt og levende? Mitt svar er: Har noen klart å skape et akvarium av fiskesuppe?

Jeg er også konstruktiv og tenker: “Redde det som reddes kan”. Vi kan ikke ha jernbanestasjon i Kongegata. Det er bare å ta en titt på topografien, så skjønner man hvorfor. Kongegata ligger i den bratteste delen av byen. Mange kjente og kjære sentrumsbygninger må vike plass. Det er også enkelte som frykter at mer perifere bygninger vil bli ofret, fordi selve byggearbeidet vil kreve deres plass. Når en skal lage omelett, må en knuse noen egg, ikke sant?

Det beste ville jo være å ha jernbanestasjonen der den er i dag, men jeg synes også at Bergeløkka er et godt alternativ. En må regne med at flere av togpassasjerene som stiger av på Larvik stasjon skal videre til Brunlanes, Hedrum, Stavern og Tjølling i biler. Allerede tidlig på 1970-tallet ble de små bygatene, som dengang utgjorde E18, betraktet som uegnet for større gjennomgangstrafikk. Det var derfor den nye og tidsriktige E18 ble anlagt utenfor byen. Å påføre de samme bygatene en økt gjennomgangstrafikk til frakt av togpassasjerer, er vanvittig. Det er ikke en framtidsrettet, men en fortidsrettet tanke.

Bergeløkka ligger sentralt. Derfra kan man lett finne veien til E18 samt til Fylkesveiene 301, 302 og 303. Bane NOR kom med en rekke motforestillinger til en jernbanestasjon på Bergeløkka. Disse måtte nesten virke som manna fra himmelen for Fritzøe Eiendom, fordi en slik stasjon ville ha forpurret dens planer å omgjøre Bergeløkka til et område med 300-400 boliger samt kjøpesenter.

Jeg synes heller at Fritzøe Eiendom burde ha vurdert å gjenoppbygge bondegården Bergeløkka, selv om den kanskje ikke ville ha innbrakt så mange penger i kassen. I Oslo har vi eksempler på bondegårder midt i sentrum (blant annet Losæter og Kampen barnebondegård). Jeg hadde sett for meg skoleklasser og turister som hadde besøkt en sentrumsnær Bergeløkka gård, slik at bysbarn kunne se hvordan dyra har det. Så kunne det bli servert geitemelk, geitost og retter basert på gårdens egne produkter.

Jeg mener også at Larvik bør gjøre mer ut av sine æresborgere og andre kjente bysbarn. Grafitti-maleriene på husveggene er et steg i riktig retning. Larvik kalles for “Heyerdahl-byen”, men bortsett fra barndomshjemmet i Steingata, hvor mye er det turistene ser av Heyerdahls virke? Kon-Tiki og Ra II befinner seg på Bygdøy. Hva med å oppføre en miniatyr-kopi av én av Påskeøyas moaier (statuer) i Larvik? Larvik ville da ha blitt det eneste stedet i Europa der turister kunne få sett en slik statue.

I andre land henger souvenirindustrien tett sammen med turistindustrien. Hvorfor ikke produsere miniatyrer av Kon-Tiki, Ra II, Tigris og moaiene som turistene kan kjøpe og ta med seg hjem. De vil ha med seg minner om at de har vært i Heyerdahls fødeby.

Jeg synes også at kommunen burde kontakte byens restauranter for å sette opp “lokale” retter på menyen. Kanskje det hadde vært en idé å spørre æresborgerne (eller deres nærmeste pårørende) om favorittretter? Jeg tror turistene hadde satt pris på å bli servert retter som “oksestek a la Nordheim”, “kjøttgryte a la Ambjørnsen” eller “pasta a la Bibalo”. Når de overfor sine venner på hjemstedet forteller at de har spist favorittrettene til Larviks æresborgere, kan det inspirere dem til å besøke vår by og gjøre det samme. Apropos Heyerdahl: Hvorfor ikke inkludere tradisjonsretter fra Påskeøya eller Peru på menyen?

Jeg mener altså at Larvik burde nyttiggjøre seg mer av sine kjente bysbarn. Jeg har registrert en rekke store personligheter som i dag er gjemt og glemt hos den større delen av lokalbefolkningen. Problemet er nok at disse kun er kjent blant medlemmene av en mindre krets.

Larvik har flere kjente krimforfattere. I Storbritannia finnes det flere hoteller der det settes opp kriminal-skuespill og gjestene oppfordres til å delta aktivt i å finne morderen. Hvorfor ikke gjøre noe tilsvarende i Larvik, kanskje med Frode Eie-Larsen, Anne Holt eller Jørn Lier Horst som ciceroner? Eller hva med å oppleve en byvandring med Ingvar Ambjørnsen der han viser turistene de stedene som inspirerte hans romaner? Jeg har også foreslått at kommunen kunne låne én av De hvite bussene, som larvikingen Niels Christian Ditleff var opphavsmannen til.

Noen vil kanskje oppfatte disse idéene som utradisjonelle og litt originale, men når det gjelder å trekke til seg turister, må en tenke i nye baner.

Morten Bakkeli

 

Les også innlegget “Vil vi virkelig ha sentrum her ?” på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Vil vi virkelig ha sentrum her ? ØP mener nei…

“Hvilke kunder ønsker å gå i en by der store deler er en byggegrop, der lufta er full av leirstøv og bråk?,”skriver Ole-R Kjendlie Felumb i dagens innlegg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vil vi virkelig ha sentrum her ? ØP mener nei…

Det mangler ikke på engasjement om togstajonsplassering fra lokalavisa, både gjennom kommentarer fra leder og journalister og også gjennom viljen til å trykke leserinnlegg som samsvarer med Østlandspostens meninger om saken.

Nå sist gjennom lederkommentar fra Terje Svendsen.

Det er ikke vanskelig å finne de positive argumentene for at jernbanen skal fjernes fra indre havn, det er nok alle i Larvik enige i. Ingen av de som ytret dette i ØP nevner noe om konsekvensene, og de er for store til at vi kan velge Kongegata som stasjonsplassering. Det er ikke vanskelig velge et alternativ når man kun ser på de positive sidene, og glemmer alle de negative. 

Kongegata som stasjonsplassering krever ifølge Bane Nor en stor rasering av Larvik sentrum. I en periode på 3-5 år vil sentrum være en byggeplass når togtraseen bygges, som etterfølges av en periode der sentrum skal gjenoppbygges. Hvor lang tid vil det ta? 5 år til? Hvordan vil det påvirke handelen i sentrum?

Under byggeperioden av jernbanen og gjenoppbyggingen av sentrum må berørte forretninger /bedrifter enten flytte midlertidig eller permanent. Hvor skal de flytte? Hva skjer med de bedriftene som ikke direkte blir berørt av byggeperioden? Hvilke kunder ønsker å gå i en by der store deler er en byggegrop, der lufta er full av leirstøv og bråk?

Jeg har ikke noen undersøkelser som støtter min teori, kun erfaringer fra tidligere arbeider i sentrum. Vi har tidligere sett at vi har mistet så mye som 50% av omsetningen i kortere byggeperioder, og at handelen har tatt lang tid i etterkant for å nå gamle nivåer.

Under slike lange byggeperioder vi her snakker om så tror jeg at kunder endrer sine handlemønster, noe som vil ta lang tid å reversere.

Jeg tror ikke en allerede hardt prøvet sentrumshandel overlever en byggeperiode over så lang tid. Hvor mange av byens butikker tror du overlever en lang periode med vesentlig færre kunder?

Valget av togstasjon er derfor også et valg på hvor vi ønsker sentrum. Velges Kongegata vil butikker/bedrifter måtte flytte, og jeg tipper eiendomsinvestorer står klare med planer og lokaler i Hammerdalen, Sanden og langs storgata slik at vi i prinsippet flytter byen. De butikkene som overlever byggeperioden får lov til å være med.

Utvikling i Indre havn brukes også som et poeng. Hvis vi går for Kongegata vil vi ikke bare ha en langvarig byggeplass i sentrum, men vi vil både med riving av nåværende togtrase´og utviklingen av indre havn ha 2 langvarige byggeplasser i Larvik. 

Ved å velge en stasjonsplassering i Indre havn vil området kunne utvikles som en del av togstasjonen, og dermed vil det kunne utvikles raskere som et attraktivt sted med en helhetlig profil og tanke, istedet for å la mange private investorer med forskjellige tanker og ideer prøve å utvikle det. (ref Grandkvartalet som har tatt 10(?) år bare for å få godkjent planene.

Terje Svendsen skriver at man ikke må la kortvarige utfordringer i forhold til bygninger og virksomheter styre valget. Det han så lettvint beskriver som kortvarige utfordringer det handler om meg, min familie og alle som jobber i sentrum sitt livsgrunnlag. 

Det er ikke vanskelig å se hva ØP sitt syn er på saken , og etter det jeg har fått med meg så virker det som de fleste lokalpolitikerne, de som til sist skal bestemme lokasjon, også ønsker Kongegata som stasjonsplassering.

Hvor ønsker du at Larvik sentrum skal være i fremtiden? 

Ole-R Kjendlie Felumb

 

Les også den tidligere saken som omhandler “Havnestyret inngikk ulovlig storkontrakt ” på denne linken. 

Les også innslaget fra NRK  som omhandler den samme saken på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

Forslag til handlingsplan mot korrupsjon

I dagens formannskapsmøte i Larvik skal politikerne godkjenne administrasjonens forslag til handlingsplan mot korrupsjon. 

Licensed from: sajinka2 pixabay.com

 

Forslag til handlingsplan mot korrupsjon

I 2013 fikk Larvik kommune / v ordfører invitasjon fra Transparency International som skulle videreføre et prosjekt som het «Åpenhet, integritet og antikorrupsjon i kommunesektoren». De sendte ut  en invitasjon til alle landets kommuner og håpet å sette sammen flere nettverk av kommuner hvor hovedmålet var  å skjerpe kommunenes overvåkenhet. Hele saken ble omtalt i ØP 14 februar 2013. 

Transparency International er en internasjonal organisasjon som kjemper mot korrupsjon. Transparency International Norge (TI-Norge) er en medlemsbasert forening, etablert i Norge i 1999. Foreningen er en selvstendig akkreditert avdeling av den verdensomspennende organisasjonen. TI-Norge har opparbeidet betydelig kompetanse i arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet og integritet i alle virksomheter, Transparency International driver koalisjonsbygging mot korrupsjon, og har et nasjonalt og internasjonalt regelverk av eksperter innenfor ulike felt. TI-Norge er partipolitisk uavhengig. Sekretariatet har kontor i Oslo.
Transparency International  Norge har en flott hjemmeside med mye stoff om korrupsjon. Ta en titt på hjemmesiden her. 

Transparency International  Norge har laget en 40 siders håndbok i antikorrupsjon, “Beskytt kommunen”. Ta en titt på denne linken. 

Bøkebloggen har fått informasjon om at både kommuneadvokat, assisterende rådmann og økonomisjef var med på seminaret i 2013. Vi har ikke noe informasjon om hvilke tiltak som ble iverksatt av ledelsen etter dette seminaret.

Siden Kontrollutvalget på nytt i 2017 bestiller en ny forvaltningsrevisjon av Telemark kommunerevisjon IKS med fokus på korrupsjon, “I hvilken grad har Larvik kommune iverksatt korrupsjonsforebyggende tiltak? ” så har ledelsen satt i gang tiltak. 
 

I dagens formannskapsmøte i Larvik skal politikerne godkjenne administrasjonens forslag til handlingsplan mot korrupsjon. 
“Arbeidet med å sikre en høy etisk standard og forebygge korrupsjon krever kontinuerlig oppmerksomhet. Larvik skal jobbe aktivt med å forebygge korrupsjon på alle nivåer i organisasjonen og på tvers av virksomheter og enheter, og arbeidet skal involvere folkevalgte, ledere og medarbeidere.”
Hele forslaget kan leses på denne linken. 

I forkant av dagens behandling er forslaget sendt til høring hos Telemark kommunerevisjon. Hele høringssvaret kan dere lese på denne linken.

Siden handlingsplanen mot korrupsjon omfatter både ansatte og politikere i kommunen så er det undertegnet av både rådmann og ordfører. 
“Korrupsjonsforebyggende arbeid skal foregå både på tvers av og innen enheter og fagområder, og skal involvere både folkevalgte, ledere og medarbeidere. Både folkevalgte og ansatte i Larvik kommune er omfattet av denne handlingsplanen.” Hele handlingsplanen kan leses på denne linken. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *