Planutvalget stimulerer til kriminelle handlinger?

“Vi har vært medlemmer av PU siden 2018 og vi kjenner oss ikke igjen den beskrivelsen Hansen tegner av PU,” skriver Ivar Dillan og Erik A. Sørensen.

Foto: Erik A. Sørensen

Planutvalget stimulerer til kriminelle handlinger?

At vedtak fattet av Planutvalget (PU) stimulerer til kriminelle handlinger er en så drøy påstand ført i pennen av Kjell Ronald Hansen som ikke kan stå uimotsagt. Hansens nylige karakteristikk av PU i et leserinnlegg i Østlands-Posten og Bøkebloggen viser at han ikke har mye tillit til PU.

Vi har vært medlemmer av PU siden 2018 og vi kjenner oss ikke igjen den beskrivelsen Hansen tegner av PU. Det står selvfølgelig fritt opp til Hansen å være uenig med vedtak fattet i PU, men å insinuere at PU stimulerer til kriminelle handlinger er totalt skivebom og faller på sin egen urimelighet. Hansen synes det er beklagelig at medlemmer i PU, valgt av innbyggerne gjennom kommunestyret, enkelte ganger treffer andre beslutninger enn de rådmannen foreslår og de Hansen selv ønsker. Er løsningen for politiske utvalg total lydighet for hva rådmannen måtte mene i ett og alt? Neppe.

Nå er et nytt kommunestyre valgt, og i fremtiden håper vi Hansen ikke blir, som han skriver, deprimert av vedtak fattet av det nye PU. For en enda bedre forståelse av de vedtak PU fatter, oppfordres han til å møte opp på alle befaringene og lytte til debattene i PU, for på den måten å få en enda bedre kunnskap om bakgrunnen for avgjørelser som fattes.

 

Ivar Dillan, BedreLarvik

Erik A. Sørensen, BedreLarvik

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Dispensasjon i byggesaker?

 

Dispensasjon betyr kort sagt å få lov til noe som man egentlig ikke skulle fått lov til,” skriver Kjell R. Hansen.

Tegning: Kjell R. Hansen

 

Dispensasjon i byggesaker?

Forleden vedtok planutvalget i Larvik kommune å gi en utbygger tillatelse til å felle et eiketre ved Kysthospitalet i Stavern for å få oppført fire firemannsboliger på eiendommen.  Jeg siterer journalisten i ØP: «Treet, som regnes som ei hul eik, har skapt hodebry for både utbyggere og naturforkjempere med ulike interesser. Hule eiker er i Norge beskyttet av naturmangfoldloven, og det er nettopp det som gjør at enkelte stiller spørsmål rundt planutvalgets vedtak.» 

Eika er blitt utsatt for hærverk to ganger, først med hogging i stammen og senere med omfattende skjæring i barken – såkalt ringbarking for å ta liv av treet. Likevel er fagfolk usikre om eika er i fred med å dø. Dessuten mener de at ei dø eik er like verdifull som ei frisk; fordi jo mer råttent treet er, jo bedre vilkår kan det være for svært mange andre arter som lever i det døde treets økosystem.  

Det er også svært kritikkverdig nå når planutvalget på denne måten sender ut signal om at det å ødelegge et tre gir god nok grunn til å hogge det ned. Det kan jo stimulere til kriminelle handlinger og selvtekt også i andre byggesaker. – Det bør presiseres at i denne konkrete saken er rådmannen og byggesaksavdelingen uenig med planutvalget. Etter min mening burde det vel her være mulig å komme til et kompromiss ved å la eika stå og å redusere antall boliger.

Dette er én av mange dispensasjonssaker i byggebransjen i Larvik hvor spesielt politikerne i større grad burde ha fulgt lovverket. Det er forøvrig deprimerende å tenke på den omfattende bruken av tid og penger som går med til omkamper og nye saksbehandlinger i kommunen! – La oss derfor se nærmere på følgende: 

«Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. Loven gjelder for hele landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Dagens plan- og bygningslov er vedtatt 27. juni 2008 som erstatning for den tidligere loven fra 1985.» (Wikipedia). – Lovverket blir i Norge vedtatt av Stortinget, og i plan- og byggesaker er plandelen underlagt Miljøverndepartementet og byggedelen i hovedsak underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet som øverste myndighet.

Lovens formål er å fremme bærekraftig utvikling, samordne offentlige oppgaver slik at byggetiltak blir i samsvar med lovgivningen og sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig med bl. a. muligheter for medvirkning. – Plan- og bygningsloven er imidlertid så omfattende at det gjerne er byggmester eller arkitekt som søker om byggetillatelse på vegne av byggherren. Det er da en selvfølge at fagfolk er kjent med lovverket og tar et overordnet ansvar i forhold til det! Men like fullt syndes det mye mot dette fordi byggmestere og arkitekter stadig lar seg presse av byggherren langt ut over det loven tilsier.

Dispensasjon betyr kort sagt å få lov til noe som man egentlig ikke skulle fått lov til. Plan- og bygningsloven inneholder et generelt forbud mot bygging i strandsonen. – Et annet forhold er hvor mye en tomt kan bebygges (utnyttelsesgrad). – Plan- og bygningsloven har en egen bestemmelse som setter vilkår for å få dispensasjon. Allerede ordlyden i bestemmelsen viser at det skal noe til å få dispensasjon.

Til tross for det innvilges det dispensasjon i ni av ti tilfeller i dispensasjonssaker på landsbasis i gjennomsnitt! Virker da bestemmelsene om dispensasjon etter sin hensikt?  Svaret gir seg selv. Men likevel sier ministeren for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland at hun har full tillit til lokaldemokratiet og lokalpolitikerne!

Som vi vet, har vi en stor stab med saksbehandlere i kommunene. Saksbehandlerne for plan- og byggesaker er nødvendigvis ansatt i kraft av sin kompetanse med relevant utdannelse innen byggfag og med inngående kjennskap til plan- og bygningsloven. Disse saksbehandlerne tar seg fortløpende av søknader om byggetillatelse. De er rådmannens forlengede arm som arbeider på delegasjon som det heter. I byggesøknader som er innenfor det som loven tillater, er jo saken grei og byggetillatelse kan gis uten videre. Men hvis det er uenighet mellom byggherre/byggesøker og kommunen, legger rådmannen kommunens innstilling fram for planutvalget, som vi vet består av politikere. Planutvalget gjør da gjerne befaring på eventuelt angjeldende byggeplass.

Nå har det seg slik at det er mulig å søke dispensasjon selv om tiltaket er i strid med gjeldende plan eller lov. Dette er inngående forklart i kapittel 19 i plan- og bygningsloven. Men dette forholdet har dessverre utviklet seg til å bli et smutthull. Dette forklarer hvorfor dispensasjonene nå gis i ni av ti tilfeller. Det er her «hunden ligger begravet». Kapittel 19 er altså i ferd med å uthule hele plan- og bygningsloven. 

Det som ofte blir resultatet i vår lokalforvaltning, er at planutvalget i svært mange saker omgjør rådmannens (og saksbehandlernes) innstilling/vurdering. Dermed blir den endelige avgjørelsen gjerne slik politikerne vil. Men det kan føre til at mengden dispensasjoner som sum, objektivt sett, blir altfor stor. – Dette er jo i og for seg ulogisk, vil jeg mene, at saksbehandlerne med sin bakgrunn med inngående kjennskap til lovverket og forståelse for lovanvendelsen stadig blir utmanøvrert av planutvalget. Og i Larvik kommune opplever vi gang på gang at politikerne trekker det lengste strået.

Telemark kommunerevisjon får fra tid til annen i oppdrag å undersøke de faktiske forhold i byggesektoren. I 2012 og 2013 da det var som galest i saksbehandlingen i Larvik kommune viser rapporten bl.a.: Tabell 1 – oversikt over saker behandlet i byggesaksavdelingen: Januar – juni 2013: Totalt antall saker: 534. Andelen saker med dispensasjonsvedtak: 123. Andelen saker med dispensasjonsvedtak i prosent: 23%. – Altså, av alle søknader som ble behandlet og godkjent i byggesaksavdelingen, var det altså hele 23% dispensasjoner!

Tabell 2 – oversikt over vedtak fattet av planutvalget i 2012. Foreslåtte vedtak fra administrasjonen: Totalt antall saker foreslått vedtak: 99. Andelen foreslåtte dispensasjonsvedtak: 37. Andelen dispensasjonsvedtak i prosent: 37,4%. – – Fattede vedtak i planutvalget: Totalt antall vedtak: 99. Andelen dispensasjonsvedtak: 64. Andel dispensasjonsvedtak i prosent: 64,7%. – Altså, av totalt 99 saker forelagt planutvalget – alle de andre sakene var allerede godkjent av byggesaksavdelingen – ble ytterligere 64 (64,7%) godkjent ved dispensasjon!

I noen tilfeller sendes saken imidlertid videre til fylkesmannen for at det skal tas stilling til rettsanvendelsen i forhold til lovverket på nytt. Da er det også her selvfølgelig mulig å gi dispensasjon. – Tar man for seg dispensasjonsbehandlingen i Vestfold fylkeskommune for 2018, kan man lese følgende: Behandlede søknader om dispensasjon etter kulturminneloven: 16. – Søknader frarådet: 0. Behandlede søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven:16. – Søknader frarådet: 1

 

Kjell Ronald Hansen

 

Les også saken “Beboer i Nevlunghavn vant over Larvik kommune i tingretten” på denne link. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Beboer i Nevlunghavn vant over Larvik kommune i tingretten.

 

Foto: Bøkebloggen, Google maps

Beboer i Nevlunghavn vant over Larvik kommune i tingretten.

Saken gjelder spørsmål om et areal i strandsonen til to eiendommer på Nevlunghavn i Larvik er utmark eller innmark etter friluftsloven, ut fra om allmennheten her har fri adgang til ferdsel eller ei.

Saksøker er eier av Brunlanesveien 61/62 og saksøkte er Larvik kommune. Les hele Dom-av-09.10.2019

Saksøker kjøpte i 1973 familieeiendommen gbr. 4001/61 (heretter nr. 61) med adresse i Brunlanesveien 1502 i Nevlunghavn i nåværende Larvik kommune av sine foreldre. Eiendommen med hus har vært i familiens eie i generasjoner. Hovedhuset er fra 1880 og vender mot havnen/torget på Nevlunghavn. Baksiden av eiendommen ligger mot Oslofjorden med skrånende svaberg ned mot sjøen. Tomten er på 918 m2. Annekset/gjestehuset på naboparsellen gbr. 4001/62 (heretter nr. 62), som er på 461 m2, ble overtatt av broren. Dette huset, som også er fra 1800-tallet, ligger vendt mot sjøen vest for hovedhuset på nr. 61. Saksøker og hennes dalevende ektefelle overtok i 2000 nr. 62, hvor 61 ble saksøkers særeie, mens nr. 62 ble ektefellens særeie. Etter at saksøkers ektefelle døde i 2017, sitter saksøker med denne eiendommen i uskifte. Tomten på både nr. 61 og 62 var opprinnelig festet av Opplysningsvesenets Fond (heretter OVF), men familien har senere kjøpt festetomtene fra OVF.

Saksøker anmodet Larvik kommune i brev av 14.6.2015 om en uttalelse etter friluftsloven § 20 om vurdering om innmark/utmark for eiendommen nr. 61. Hun anga her «at det kan være mer enn 100 personer som ferdes over eiendommen daglig i fellesferien og flere stoppet opp og oppholdt seg ved vannet» og at «ferdsel og opphold på svabergområdet på eiendommen, oppleves som svært sjenerende for trivsel og privatliv».

Kommunen avga slik uttalelse 16.9.2016, hvor den anga at skravert område på kart (se illustrasjon nr. 1) var utmark, ca. 128 m2, med adgang til ferdsel, hvor restarealet på 800 m2» var å anse som innmark.

Saksøker tok ut stevning mot Larvik kommune for Larvik tingrett 20.11.2018 med bl.a. påstand om at areal regulert til turvei på nr. 61 og 62 er å anse som innmark etter friluftsloven § 1a.

Larvik kommune påsto i sitt tilsvar av 18.12.2018 prinsipalt at saken ble avvist ut fra at en ikke kan få dom på om noe areal er innmark etter friluftsloven, subsidiært at kommunen ble frifunnet. Vestfold tingrett (hvor tidligere Larvik tingrett nå inngår) avgjorde ved kjennelse av 31.1.2019 at saken ble fremmet.

Hovedforhandling ble holdt 25. og 26.9.2019. Retten mottok partsforklaringer, foretok befaring på eiendommene i Nevlunghavn og mottok forklaringer fra syv vitner samt dokumentasjon som rettsboken viser.

Retten har kommet til at svabergene nedenfor Smetten er utmark på grunnen til nr. 61, fra det ytterste punkt på østlig støttemur (se illustrasjon nr. 5 og nr. 8) og en rett grense ned mot sjøen, hvor svabergene ellers er innmark vestover på nr. 61 og 62.

Retten tar med dette ikke stilling til om øvrige deler av svabergene nedenfor Smetten eid av familien Melsom eller OVF skal betraktes som utmark.

Skal Larvik kommune etter dette sikre allmenhetens tilgang til hele eller deler av innmark på nr. 4001/61 og nr. 4001/62, må det skje med frivillig avtale om erverv/servitutt eller ekspropriasjon.

Saksøker har i det alt vesentlige vunnet frem, og saksøkte må dekke saksøkers saksomkostninger i henhold til tvisteloven § 20-2 annet ledd, jfr. første ledd. Saksøkte har ikke hatt merknader til saksøkers omkostningsoppgave på 200.093 kroner inkl. mva. Retten godtar kravet. I tillegg kommer rettsgebyr på 9.040 kroner.

Les hele Dom-av-09.10.2019

Slutning:

  1. Allmenheten har ikke adgang til fri ferdsel over areal på gbr. 4001/61 og 4001/62 i Larvik i henhold til friluftsloven § 3, på området beregnet fra ytterste punkt på forstøtningsmur i øst i rett linje mot sjøen til gbr. 4001/61 og videre mot grensen fra gbr. 4001/62 til passasjen fra Gjestgiveriet.
  2. Larvik kommune må innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom betale til Rigmor Urdshals i saksomkostninger inkl. mva. – 200.093 – tohundreognittitretusen – kroner, samt rettsgebyr på 9.040 – nitusenogførti – kroner, med tillegg av forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer.

Dommer i saken har vært sorenskriver Jørn Holme.

 

Tilslutt vil vi også nevne at en person fra tilsynsavdelingen,Larvik kommune i august 2019 var på nytt besøk på eiendommen. Litt merkelig at dette blir gjort etter at kommunen er saksøkt og rett i forkant av rettssaken 25-26 september.  Les vedtaket her og tilsynsrapporten her.

Saksøkers advokat fikk utsatt fristen til dom var avsagt i saken. Les saken her.

Vi er spent på hva som skjer videre i denne saken. Anker Larvik kommune saken ?

 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Nye vennskapsbyer.

“Jeg foreslår at Larvik etablerer vennskapsbyer i Baltikum,” skriver Morten Bakkeli.

BILDETEKST: Dette er ikke et bilde av norske folkedansere, men av folkedansere fra Estland. FOTO: Wikimedia Commons (til fri bruk)

Nye vennskapsbyer.

Det er lagt fram et forslag overfor medlemmene av Larvik kommunestyre om å opprette Jenin i Palestina som vennskapsby.

Jeg har også forslag til land som Larvik kan opprette vennskapsbyer i, men først vil jeg nevne bakgrunnen for vennskapsbyer. I de nordiske landene ble mange vennskapsbyer etablert på 1940– og 1950-tallet for å styrke den nordiske kontakten. Rundt 1950 hadde Foreningen Norden en slags kampanje for at de nordiske landene skulle knytte vennskapsbånd med hverandre. Larvik etablerte vennskapsbyer først i Danmark, Finland, Sverige og senere også på Island.

Larvik har hatt og har vennskapsbyer i tre ikke-nordiske land: Coos Bay, Malbork og Andora. Jeg vet ikke hvorfor Coos Bay i USA ble vennskapsby. Den ble fjernet fra listen over vennskapsbyer etter at storkommunen ble dannet 1. januar 1988. Storkommunen Larvik arvet Malbork etter Hedrum kommune, som etablerte Malbork som vennskapskommune i 1982. Daværende rådmann i Hedrum kommune, Hall Trøan Galaaen, var ansvarlig for hjelpesendinger til den byen.

Jeg protesterte i lokalavisen da det skulle avgjøres om Malbork skulle bli vennskapsby for den nye storkommunen, fordi det betød at man samarbeidet med de kommunistiske myndighetene. Det var en hån overfor den polske presten, Jerzy Popiełuszko, som i 1984 hadde blitt torturert til døde av det hemmelige kommunistiske politiet.

Thor Heyerdahl bodde i mange år i den italienske byen Colla Micheri, som befinner seg i kommunen Andora.

Jeg har tidligere nevnt Foreningen Nordens rolle i etableringen av vennskapsbyer. Jeg spilte en sentral rolle i etableringen av lokale avdelinger av Foreningen Norden i Estland, Latvia og Litauen, mens de fremdeles var sovjetrepublikker i 1989. Jeg er for øvrig omtalt i den estiskspråklige artikkelen om Foreningen Nordens lokale avdeling i Estland.

Estland, Latvia og LITAUEN føler en nær tilknytning til de nordiske landene. Estland lå under Danmark 1219-1346 og Sverige 1561-1721. Latvia lå under Sverige 1629-1721.

Jeg foreslår at Larvik etablerer vennskapsbyer i Baltikum.

 

Morten Bakkeli
Mesterfjellveien

 

Les også tidligere  innlegg “Hva skjer nå med jernbaneplanene i Larvik?” på denne link. 

Les saken hvor NRK intervjuet ordfører, BedreLarvik og prosjektsjef i Bane Nor etter beslutningen i kommunestyret her.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *