Tydelighet i koronaens tid: Skoleplikt eller opplæringsplikt?

“Bruken av ordet skoleplikt skaper et inntrykk av at foreldre sende barna på skolen,” skriver Jan Petter Eikenes.

Tydelighet i koronaens tid: Skoleplikt eller opplæringsplikt? 

Hva er viktigst; at barnet lærer noe eller at barnet møter opp på skolen?

Artikkelen i ØP «Lærerne skeptiske til «koronaskolen»: – Skuffende og utydelig, det er noe som skurrer» avsluttes upresist:

«Elever i spesielle risikogrupper, eller som har familie i spesielle risikogrupper, kan fortsatt motta fjernundervisning. Ut over det er det skoleplikt, påpeker Enger.»

Her kunne det ha stått «påstår Enger» – fordi den plikten hun hevdes å påpeke, kan sies å være en feil eller ufullstendig plikt i denne sammenheng.

Bruken av ordet skoleplikt skaper et inntrykk av at foreldre sende barna på skolen. Det er ikke riktig. Foreldre og foresatte kan fint holde barna hjemme – dersom de sørger for opplæring i henhold til opplæringsloven.

Utdanningsdirektoratet viser både til privat hjemmeundervisning og til offentlig grunnskole som to former for tilfredsstillende opplæring. Opplæringsplikten gjelder for alle. Det gjør også retten til offentlig grunnskoleopplæring. For noen foreldre vil assosiasjoner til ordet skoleplikt kunne skape mindre klarhet i en allerede historisk uklar situasjon.

Derfor – hvordan man enn oppfatter skolen; som en oppbevaringsboks for barn, som et sted som gjør barn best rustet til livet generelt (eller kanskje til arbeidslivet spesielt) eller som et reproduksjonsorgan for ulikhet i samfunnet – bør det heves over tvil og gjøres klart hva den gjeldende opplæringsplikten faktisk innebærer.

Tydelighet i koronaens tid burde på dette punktet ikke være for mye forlangt.

 

Jan Petter Eikenes

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *