Larvik havn, ordfører og samarbeid Kristiansand-Hirtshals-Larvik.

“Jeg tror ikke det er god byutvikling å forsøke å bli størst mulig på containerhåndtering,” skriver Terje Jensen i kveldens innlegg. 

DCIM100MEDIADJI_0130.JPG

Larvik havn, ordfører og samarbeid Kristiansand-Hirtshals-Larvik.

Larvik havn er en veletablert bedrift i Larvik, og det syntes jeg den skal fortsette å være, men kanskje det er på tide å se på hva den skal være. Jeg tror de aller fleste mener at vi skal ha en havn i Larvik.
Det er samtidig et faktum at det ikke bare er positivt med havnen slik den drives nå, da tenker jeg spesielt med tanke på støyproblematikken, samt at eieren, Larvik kommune kanskje ikke er helt på ballen.

For en tid tilbake bestilte kontrollutvalget en rapport i forbindelse med noen litt uheldige saker rundt Larvik Havn. Rapporten ble bestilt og oppdraget gikk til Telemark Kommunerevisjon. Rapporten ble levert kontrollutvalget, og etter at den var levert ble den endret etter press fra havnedirektørens jurist.

Telemark Kommunerevisjon (TKR) er eid av blant annet Larvik Kommune, som også er eier av Larvik Havn. Leder for representantskapet (eierne) i TKR er Rune Høiseth. Det er også slik at TKR er revisoren til Larvik Havn. Rapporten ble først behandlet i kontrollutvalget, før den ble behandlet i forrige kommunestyremøte. Så vidt jeg har klart å lese meg frem til var det kun en politiker som stilte spørsmål om habilitet og stilte spørsmål om troverdigheten til denne rapporten.

Rapporten tok blant annet for seg manglende oppfølging av støyproblematikken. En av våre politikere uttalte at han hadde snakket med mange som ikke var plaget av støy. Jaha, det har vel de fleste av oss, men det er kanskje ikke disse som er mest interessante her. Det forteller derimot mye om hvordan enkelte politikere ser på dette problemet.

Sika-tomta var også en del av rapporten. Skal ikke gå så mye inn på hva som står skrevet angående dette, men jeg lurer veldig på hva som kan få politikerne våre til å tro at containerhåndtering på Sika-tomta vil støye mindre enn håndteringen ute på havna. Eneste store forskjellen er at støykilden flyttes veldig mye nærmere tett befolket område.

Vår ordfører har vært i Hirtshals på seminar. Det refereres i ØP til at Larvik nå er en del av et samarbeid. Hvilket? Skagerrak business summit er så vidt jeg kan se av nettsidene deres en konferanse med noen, sikkert interessante foredrag, samt litt speed-dating. Ganske likt et møteforum, for de som har vært med på det.

Ordføreren sier Jyllandskorridoren med tilknytning videre til Norge og Sverige vil være viktig i forhold til godstransport framover. Vi ønsker mer gods over på sjø og jernbane, og Larvik ligger veldig strategisk til.

Colorline sier følgende i en artikkel i mtlogistikk.no:

En utfordring med jernbaneterminal på Sika-tomta, er at volumene blir små. Dessuten er nærheten til Oslo og sentrale transportløsninger kort. En omlasting til jernbane er forsinkende og fordyrende. Jernbaneselskap for godstrafikk i Norge, har svake økonomiske resultater, og utsikter til ekspansjon virker lite realistisk. Med for eksempel ett tog hver dag i hver retning, 400 meter langt 5 dager i uken, så er dette 200 lastebiler pr. uke. Det er mindre enn hva Color Line har pr. dag på SuperSpeed på Larvik havn hele året igjennom. Dessuten om jernbane hadde vært interessant i Larvik, burde det også finnes jernbaneforbindelse i Hirtshals. Den finnes ikke og kommer tidligst om 2030 år om den i det hele tatt kommer. Infrastrukturen som ligger der i dag kan ikke benyttes.

Colorline setter inn skip mellom Kiel og Oslo som bare skal frakte gods. Hvorfor gjør de det tro, samtidig som de bygger sitt eget logistikkbygg i Hirtshals.

Vi har også hørt lokale aktører med god kunnskap om transport si omtrent det samme.

Diskusjonen bør etter mitt skjønn nå dreies over på hva vil vi med Larvik Havn i fremtiden. Larvik Havn har publisert en ringvirkningsanalyse utført i 2014. Her kommer det frem at havna genererer ca 1000 arbeidsplasser. Skal ikke problematisere det tallet nå, men hvor mange av disse går tapt om man toner ned containervirksomheten, men opprettholder driften ellers? Vi har god plass til Colorline, tømmer, flis. og sikkert noen containere også. Samt mye annet rart som kan komme sjøveien.

Jeg tenker at det burde ikke være noe mål for en så bynær havn som vår å bli størst i landet på containerhåndtering. Når det gjelder Sika-tomta så er det vel åpenbart at denne burde brukes til noe som skaper arbeidsplasser. Det gjør ikke en containerterminal.

Som avslutning er det greit å få frem at jeg ikke har tenkt å flytte, selv om noen alltid ber meg om det hver gang jeg stikker hodet litt frem. Jeg har ingenting i mot å ha en velfungerende havn, men vil at man ser hvilken form den skal ha i fremtiden.

Kommunestyret må ta rollen som eier på alvor, og se havnedriften i sammenheng med utviklingen av Larvik By. Jeg tror ikke det er god byutvikling å forsøke å bli størst mulig på containerhåndtering. Det er mer enn nok kapasitet til dette i andre havner.

Terje Jensen

 

Les også tidligere innlegg “Vi ønsker oss en formann” på denne linken. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Ekte kjærlighet holder i gode og onde dager.

“Ekte kjærlighet holder i gode og onde dager, også når ansiktet blir krøllete og håret gråner,” skriver Morten Riis-Gjertsen i sitt svar til Morten Bakkeli.

 


Licensed from: studiostoks / yayimages.com  + foto: Larvik Høyre

 

Ekte kjærlighet holder i gode og onde dager.

Beste herr Morten Bakkeli!

Din kjærlighet til Larvik må du gjerne utgyte over hele byen, vi betviler ikke denne. Men de færreste kvinner vil bli elsket av den som kun elsker henne for hennes utseendes skyld, slik det engang var. Ekte kjærlighet holder i gode og onde dager, også når ansiktet blir krøllete og håret gråner. (Les Bakkelis innlegg)

Larvik er mer enn enkelte vakre bygninger blant mye annen og ganske alminnelig bebyggelse. Det er i første rekke menneskene, både de som bor i byen, men også de som kommer dit.

Sommer-Larvik uten turister er ikke Larvik. Vinter- Larvik uten frostrøyk og glatte og bratte gater er heller ikke den byen jeg kjenner og er glad i. Larvik er heller ikke Larvik uten en masse besserwissere som ytrer seg offentlig om det de kan og det de ikke kan noe om. Larvik er så mye mer enn bygninger, så mye mer å være glad i. 

Larvik er også en oppgave, et behov for utbedring, noe å fornye. Deler av Larvik er jeg ikke stolt av, men jeg forkaster ikke Larvik av den grunn. Deler av byen kan bli vakrere, mer funksjonell og tilpasset fremtidens behov dersom jernbanen ikke får binde byen fast slik den har gjort i mer enn hundre år.

Dagens jernbane ble bygd for både gods- og persontrafikk. Fremtidens spor bygges for persontrafikk, for togavganger hver halvtime. Gamle tanker om jernbanedrift er ikke tilpasset fremtidens behov og valg av løsninger.

Tør du med sikkerhet si om bybusser i fremtiden har sjåfører og hvor de kommer til å gå? Eller om vi har bybusser i det hele? Hvordan kan du da være så bastant om jernbanen?

Fremtidens Larvik krever kjærlighet. Men kjærlighet til byen er mer enn ønske om å bevare den slik den var da du var ung. Og denne kjærligheten vil finne de beste løsninger for fremtidens innbyggere i Larvik. Kjærlighet forandrer for å bevare.

 

Morten Riis-Gjertsen

 

Les også Bakkeli sitt tidligere innlegg “Larvik som Heyerdahlbyen” på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Kongegata-alternativet.(Åpent brev til ordfører og kommunestyre)

“Jeg sammenlikner min kjærlighet til Larvik med det å være glad i en kvinne,” skriver Morten Bakkeli i dagens innlegg. 


 “Torget 11 – bryggerieier Christiansens hus. Framtidige generasjoner står i fare for å se dette huset kun på fotografier, slik som med Thirudgården og Farris Bad. Foto: Morten Bakkeli (2010).

 

Kongegata-alternativet.(Åpent brev til ordfører og kommunestyre)

Beste herr ordfører!

Jeg sammenlikner min kjærlighet til Larvik med det å være glad i en kvinne. Hvis en kvinne gjennomgår en ansiktsoperasjon og blir ugjenkjennelig, er det ikke lenger den samme kvinnen som man elsket. Slik blir det også hvis Bane NOR river kjente og kjære sentrumsbygninger i forbindelse med anleggelse av jernbanestasjon i Kongegata. For meg er Felumbgården, Seeberggården, Solidgården, Odberggården, Faugstadgården og bryggerieier Christiansens hus de siste restene av det gamle Larvik sentrum. Disse bygningene utgjør ikke bare en forbindelse mellom min barndom og alderdom, men også mellom flere generasjoner av larviksfolk.

Når jeg ser eldre fotografier av Larvik fra 1800-tallet er det alltid ett hus som jeg kjenner igjen og som beviser kontinuitet: Bryggerieier Christiansens hus. Bygninger kommer og går, men Torvet 11 består.

Mange av disse bygningene har overlevd både én og to bybranner, men må kanskje rives på grunn av de luftige planene til Bane NOR – et moderne og ansiktsløst konsern som mangler forståelse for enhver lokal egenart. For Bane NOR er Sandefjord, Larvik og Porsgrunn bare navn på kartet uten egen identitet eller særpreg. I planene for nye jernbanestasjoner blir det heller ikke tatt hensyn til dette. For Bane NOR kan gjerne disse byene se helt like ut. I modernismens tidsalder skal alt lokalt og nasjonalt viskes ut. Det er det internasjonale som er modellen, slik at mindre norske byer skal skapes om til kopier av Tokyo og Chicago.

Arkitekter og byplanleggere – uten tilknytning til Larvik – opptrer som vekkelsespredikanter og nærmest ekstatisk proklamerer at bare det gamle Larvik forsvinner vil alt bli så mye bedre. Saken er den at det er det gamle Larvik som jeg er glad i. Er man glad i en kvinne, elsker man henne tross alle skavankene. Slik føler jeg også for Larvik. Jeg vil ikke at vårt Larvik skal ha et fremmed ansikt. Problemene med folk som reiser til Nordbyen eller dyre husleier, forsvinner ikke om nye bygninger blir oppført. Jeg ville heller presumere at disse problemene forsterkes. Vi kan ikke tillate at Larvik ender opp som et offer for gjetninger og antakelser hos utenbys mennesker, som verken kjenner byen vår eller dens innbyggere. De kan ikke spå hvordan larvikingenes framtidige handlemønster og anvendelse av sentrum vil bli bare på grunnlag av noen plantegninger!

Representanten for LPO Arkitekter, som var engasjert av Larvik kommune, uttaler at Kongegata-alternativet helt opplagt vil medføre store endringer for Larvik sentrum. Han sier: “Det vil bli skikkelige sår og arr der, som vi kan lappe igjen”. Synes dere at dette høres betryggende ut? Ønsker man å påføre sår og arr til noen man er glad i? Jeg vet at byer ofte påføres sår under krigshandlinger. Det har Larvik i stor grad vært forskånet for. Arkitekten sier også at flere gater vil bli kuttet av, noe som ifølge ham vil skape endringer i byen. Han bruker for øvrig Campo di Venezia som eksempel. Det er et dårlig tegn, for Venezia er en by som står i fare for å bli oversvømt av vann.

Man kan heller ikke bygge oppå det såkalte “lokket”. Arkitektens forslag er å anlegge en “urban grønn park”. Larvik har allerede mange sentrumsnære grøntområder: Tollerodden, Badeparken, Bøkkerfjellet og Bøkeskogen. Det er først og fremst næringsvirksomhet som et sentrum skal brukes til. Å frata Larvik sårt tiltrengte områder for næringsvirksomhet, noe som er alfa og omega for enhver stad, vil ramme byen katastrofalt. I denne planlagte parken kan det kanskje oppføres ei pølsebu, men det gir neppe mange nye arbeidsplasser eller skattepenger til kommunen.

Når jeg hører arkitektens utlegninger, er de ikke preget av realisme, Jeg anbefaler ordfører og kommunestyre (hvis de virkelig er glad i byen sin) om ikke å la seg trollbinde av noe som høres ut som en münchhauseniade.

Jeg har dessuten vansker med å tro at Indre Havn og Kongegata er de eneste alternativene. Jeg mener at ordfører og kommunestyre bør henstille til Bane NOR om å se på saken på nytt og at den kanskje må hente inn ekstern kompetanse.

 

Morten Bakkeli
Mesterfjellveien 8
3257 LARVIK

 

Les også Bakkeli sitt tidligere innlegg “Larvik som framtidsby” på denne linken. 

Les også Bakkeli sitt tidligere innlegg “Larvik som Heyerdahlbyen” på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

Promilledommer i Larvik tingrett

Promilledommer i Larvik tingrett​.


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Promilledommer i Larvik tingrett

Lokalavisa i Larvik har de siste dagene skrevet om to promilledommer fra Larvik tingrett. 

Næringslivstopp kjørte i fylla fra låvefest
Promille: 1,1
Bot: 375.000 som ble redusert til 296.000
Fengsel: Betinget fengsel i 18 dager med en prøvetid på to år.
Førekort: Fratatt førekort i 22 mnd. Må avlegge full ny førerprøve.

 

Larvik-kvinne (63) kjørte i fylla
Promille: 1,3
Bot: 35.000
Fengsel: Ubetinget fengsel i 18 dager
Førekort: Fratatt førekort i 24 mnd. Må avlegge full ny førerprøve.

 

Her kan dere lese grunnen  til at kvinnen må sitte i fengsel i 18 dager og næringslivstoppen slipper med betinget fengsel. Se link til “Straffer for promillekjøring.”

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

Blir det bomring rundt Larvik når “Bypakken” kommer ?

Onsdag 21 november skal Miljø- og teknikkomiteen behandle “Bypakke Larvik – Fase 1 Forprosjekt”.

New York - dec 26: Toll plaza near New York City on i-95, on Dec
Licensed from: digidreamgrafix / yayimages.com

Blir det bomring rundt Larvik når “Bypakken” kommer ?

Onsdag skal Miljø- og teknikkomiteen behandle første forslag til  “Bypakke Larvik – Fase 1 Forprosjekt”.

I 2019 gjennomføres Fase 1 Forprosjekt, som avklarer hvordan InterCity beslutningen innvirker på hovedelementer utpekt i mulighetsanalysen og konkretisere det videre arbeidet med Bypakke Larvik fram mot en forskutteringssak og videre forarbeid fram mot et vedtak om bompengefinansiering i Stortinget. Partene stiller nødvendig personalressurser til rådighet inn i en administrativ forprosjektgruppe og deler på kostnaden på ca. 1 mill. kroner til nødvendig utredninger. Larvik kommunes andel dekkes innenfor budsjettet til Areal og teknikk. 

 

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

  1. Bypakke Larvik skal etableres som en prosjektorganisasjon i et trepartssamarbeid for kommune representert ved Larvik kommune,fylkeskommune representert ved Vestfold fylkeskommune og staten representert ved Statens Vegvesen og har som mål å etablere «Et framtidsrettet transportsystem med en høy andel gange-, sykkel- og kollektivreiser som legger til rette for et attraktivt bysentrum».

  2. Bypakke Larvik skal sikre god planlegging og gjennomføring av en portefølje av prosjekter som berører både statlige, fylkeskommunale og kommunale deler av transportsystemet i Larviks byområde, og som støtter opp om en bærekraftig areal- og transportutvikling i regionen.

  3. I 2019 gjennomføres Fase 1  Forprosjekt, som avklarer hvordan InterCity beslutningen innvirker på hovedelementer utpekt i mulighetsanalysen og konkretisere det videre arbeidet med Bypakke Larvik fram mot en forskutteringssak og videre forarbeid fram mot et vedtak om bompengefinansiering i Stortinget. Partene stiller nødvendig personalressurser til rådighet inn i en administrativ forprosjektgruppe og deler på kostnaden på ca. 1 mill. kroner til nødvendig utredninger. Larvik kommunes andel dekkes innenfor budsjettet til Areal og teknikk.

  4. Fase 1  Forprosjekt skal før årsskiftet 2019/2020 legge fram:

    1. En oppdatert grov prosjektportefølje når trasé og stasjonsplassering for InterCity er fastsatt, og foreløpige anslag på økonomisk ramme og forventet framdrift.

    2. En fordelingsnøkkel på hvordan ressursene skal prioriteres og fordeles innenfor prosjektporteføljen for å sikre best måloppnåelse.

    3. En milepælsplan for det videre arbeidet fram til en brukerfinansieringsordning er forventet besluttet i Stortinget.

    4. En oversikt over ytterligere behov for planleggingsmidler og finansieringsløsning av disse, slik at det kan besluttes en forskutterings-løsning for finansiering av videre planlegging etter 2019.

    5. Effekter og konsekvenser bompengeinnkreving vil kunne ha for handel i sentrum og endringer av transportvaner i og rundt sentrum.

    6. Eventuelle justeringer dersom det åpnes for å utvide den statlige byvekstavtaleordningen

    7. Et forslag til framtidig organisering av Byakke Larvik.

Hele saken kan du lese på denne linken. 

Alt tyder nå på at det blir bomstasjoner rundt Larvik om noen år. Bompengeinnkreving vil muligens få store konsekvenser for handel i Larvik sentrum. Så lenge Sandefjord ikke innfører bomstasjoner vil nok mange av innbyggerne i østre deler av Larvik kommune velge å reise dit.

Til info så er Hammerfest positive til bomring. Her betaler billistene gjerne for å få trafikken ut av bysentrum. Les hele saken på denne linken.  

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Og så ble det svartere enn natten og kaldt på Bøkeskogen eldresenter i Larvik.

“Nå er klokken 17.00 torsdag ettermiddag og omsorgsboligene i Bøkeskogen ligger i stummende mørke”, skriver Tone Margrethe Ambjørnsen Torgersen 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og så ble det svartere enn natten og kaldt.

Bøkeskogen eldresenter i badeparken i Larvik er under restaurering. I den forbindelse skal sikringsskapet også byttes.

Så langt så bra ! Men nå er saken den at klokken er 17.00 og hele anlegget med omsorgsboliger ligger i stummende mørke. Gamle mennesker sitter altså i mørke, uten varme og uten mulighet for å bevege seg noe sted.

Korridorene er beksvarte, heisen står og trygghetsalarmene som går på strøm virker så lenge batteriene holder. Pasienter med rullestol eller beboere med rullatorer kommer ikke ned og ut.

Telefoner i leilighetene er koplet ut, og mennesker med demens og andre aldersrelaterte sykdommer sitter hjelpeløse og redde i stolene sine i leilighetene sine. Hjelpepersonalet med hodelykter gjør så godt de kan, men det er ikke nok personale til å være til stede hele tiden hos den enkelte. Så da er mitt spørsmål :

Hva i all verden feiler det Larvik kommune.

Vi lever i 2018 og med litt planlegging hadde det vært mulig å forberede dette uten at de gamle måtte lide av slett arbeid. Planlegging om å utføre den slags arbeid i august når vi har lysere tider hadde gjort situasjonen lettere for de gamle. I dag har vi strømaggregater som kunne tatt seg av dette etasje for etasje slik at min mor og sikkert andre som av og til faller og slår seg kunne slippe å famle rundt i blinde.

Jeg håper for all del at dette ikke koster noen beboere liv og helse – men at Larvik kommune spiller russisk rulett med de gamle,- og at det ikke er akseptabel behandling av syke og svake hersker det liten tvil om.

Tone Margrethe Ambjørnsen Torgersen

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Larvik som Heyerdahl-byen

“Selv om Larvik kalles Heyerdahl-byen, ser vi lite av hans virke i fødebyen,” skriver Morten Bakkeli i dagens innlegg. 


foto:wikipedia

Larvik som Heyerdahl-byen

Selv om Larvik kalles Heyerdahl-byen, ser vi lite av hans virke i fødebyen. Båtene Kon-Tiki og Ra II befinner seg på Bygdøy. Larvik har riktignok barndomshjemmet hans og Heyerdahl-instituttet, men den helt store attraksjonen mangler.

To kunstverk, ett på Revet og det andre på Bommestad, skal liksom vise tilreisende at de nå nærmer seg Heyerdahls hjemby. Disse to rustne dingsene minner svært lite om de båtene som de er ment å likne. Jeg vet at kunstnere ofte benytter seg av symbolikk, men symbolikken må ikke dominere såpass mye at man ikke vet hva kunstverkene skal forestille. Jeg har tidligere foreslått at man istedenfor disse “båtene” hadde oppført kopier av “moaiene”, de berømte steinskulpturene på Påskeøya. Jeg forbinder Heyerdahl i stor grad med disse. Hvis ikke, så i alle fall en miniatyr utenfor Sjøfartsmuséet. Den eneste moaien i Norge står naturligvis utenfor Kon Tiki-muséet på Bygdøy.

Kommunen har i den senere tid etterlyst innbyggernes forslag om å gjøre sentrum mer attraktiv. La meg si det på en pen måte at det neppe gjøres med å anlegge et nytt blomsterbed (skjønt kanskje med litt lengre åpningstider). Hvis man skal lokke lokale kunder fra Nordbyen og norske/utenlandske turister til Larvik sentrum, må man friste med noe som man bare kan få der – og intet annet sted.

Jeg foreslår hermed at noen innovative restaurantører, gründere eller kulturinteresserte går sammen med Heyerdahl-instituttet og Kon Tiki-muséet om å opprette et Heyerdahl-senter med gastronomisk og kulturelt fortegn. Dette ville ha blitt den eneste restauranten i verden der man kunne få servert matretter fra de stedene som Heyerdahl inkluderte i sine ekspedisjoner. Å få servert lokale matretter fra Marquesasøyene, British Columbia (kwakiutl-indianerne), Påskeøya, Peru, Bolivia, Galápagos, Marokko, Barbados, Irak, Maldivene, Aserbaidsjan og Tenerife på én og samme restaurant, ville ha vært unikt. Musikk fra disse forskjellige stedene skulle bli spilt. På veggene skulle det være bilder fra ekspedisjonene, kunst fra de ulike stedene og illustrasjoner av Kon Tiki-deltakeren Erik Hesselberg. Lokalene skulle ha vært så eksotiske at man formelig kunne ane lukten av balsa og sjø.

Tradisjonell påskeøyemat er hovedsakelig basert på sjøprodukter som fisk, blant annet tunfisk, mahi mahi, sverdfisk eller kana kana og sjømat som hummer, reker og rape rape, en slags liten hummer som er “innfødt” i farvannene omkring øya. Likevel er ulike landbruksprodukter en hjørnestein i maten, som søtpoteter, taro, yams, kokebananer og sukkerrør.

Jeg vet at det dyrt å spesialimportere ingredienser fra den andre siden av kloden, men tunfisk, hummer, reker og søtpoteter finner vi jo i norske hjem også. Matrettene behøver jo ikke å være 100 % autentiske, men i det minste være inspirert av det lokale kjøkken..

Et slikt senter skulle ikke bare fridd til ganene, men også intellektet. Personer med kjennskap til Heyerdahl ville bli innbudt til å holde foredrag.

Et slikt forslag kan kanskje høres vidløftig og pretensiøst ut, men skal man sette Larvik på kartet, så må man slå på stortromma og ikke bare spille på en liten fingercymbal.

 

Morten Bakkeli

 

Les også Bakkeli sitt tidligere innlegg “Larvik som framtidsby” på denne linken. 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

 

 

Kysttorsken – bevaringsområder og økning.

“Det er med stor bekymring vi ser at det finnes mindre og mindre torsk i våre farvann,” skriver Thomas Nilsson i dagens innlegg. 

 Kysttorsken – bevaringsområder og økning

Vi er en liten gruppe dykkere i en forening som heter -Alt Å Vinne basert i Stavern/Larvik., som har startet å engasjere oss i diskusjonen for å redde kysttorsken. Primus motor i denne foreningen er undertegnende.

Jeg har vært en aktiv dykker siden 1986 dvs. litt mer enn 30 år og sett endringer i havet under den tiden. Det er med stor bekymring vi ser at det finnes mindre og mindre torsk i våre farvann. Samtidig har vi gjennom dykking erfart hvor kysttorsken etablere seg.

Vi mener at Larvik distriktet har kanskje det beste utgangspunkt langs Ytre Oslofjord til gi størst bidrag til å øke og bevare kysttorsk stammen med Larviks unike mulighet med nærheten til Norges største eksportere av skrotstein.Den skrotsteinen har blitt sent for det meste ut av landet forr bla. vern av kystlinjer (England) men også opprettelse av rev/fredningsområder hvor torsken kan etablere seg.

Å dvele ved hvorfor det ikke er iverksatt tiltak allerede er ikke noe jeg vil bruke energi på men heller påpeke hva som kan gjøres og hvilke området i Larvik som vil være godt egnet for utvidelse av rev som vi kan dokumentere på film at torsken allerede har etablert seg etter knappe to år.

Video klippet er slik delt at De kan laste ned filmen og vise den til den de måtte ønske med min tillatelse. For å korte ned filmen har jeg ikke tatt med all den torsken jeg observert.
Siste del av filmen tar for seg vårt forslag i Alt Å Vinne til å imøtekomme «naturmangfoldloven».

Filmen kan du se på denne linken. 

Vi i Alt Å Vinne ønsker å bidra så godt vi kan men noen må dra lasset når det gjelder å få med steinindustrien i Larvik samt den lokale kommunen eller de instanser som er i stand til å ta de riktige beslutninger med å få ting til å skje.

Thomas Nilsson

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Tirsdag kveld skal kontrollutvalget i Larvik behandle revisjonsrapporten av Larvik Havn.

 

 

Tirsdag kveld skal kontrollutvalget i Larvik behandle revisjonsrapporten av Larvik Havn. 

Telemark kommunerevisjon har nå levert sin revisjonsrapport til kontrollutvalget i Larvik kommune. 

Rapporten skal behandles av kontrollutvalget i Larvik kommune 30. oktober 2018.

Kontrollutvalgets leder har tydeligvis lest rapporten etter at han sa følgende på NRK for noen dager siden: “Kritikken kommer klart fram i rapporten. Det er ikke snakk om å legge seg flat ! “

Hele innslaget på NRK kan du høre på denne linken. 

 

Under kan dere lese utdrag fra rapporten som omhandler inngåelse av Kontrakten om drift av containerhavn. Det er anslått at kontrakten har en verdi på 300 mill. kr for operatøren.

Har Larvik Havn opptrådt i samsvar med fullmakter og føringer som kommunestyret har gitt? 

  •   Hvilke fullmakter har foretaket?

  • Har foretaket opptrådt i samsvar med relevante vedtak/regelverk når det gjelder sakene om bygging på Sika-tomta, støymåling og kontrakt om drift av containerterminal?

Kontrakten har en varighet på ti år, med mulighet for fem års forlengelse. Det er anslått at kontrakten har en verdi på 300 mill. kr for operatøren.

Vi mener at konkurransen om konsesjon til drift av containerterminal, så langt vi har sett, er gjennomført i samsvar med lov om offentlige anskaffelser og konsesjons- kontraktforskriften.

Vi mener at Larvik Havn ikke opptrådte med tilstrekkelig aktsomhet når de inngikk kontrakt om bygging av jernbaneterminal før byggesøknaden var behandlet, uten å ta forbehold om nødvendige tillatelser i kontrakten.

Kommunen har myndighetsansvaret for å følge opp krav i reguleringsplanen og etter folkehelseloven. Etter hva vi kan se har ikke kommunen fram til 2017 gjort noe for å følge opp kravene i reguleringsplanen, og heller ikke vurdert støyen på Revet i forhold krav i forskrift om miljørettet helsevern/folkehelseloven.

Hele rapporten fra Telemark kommunerevisjon kan leses på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

Rådmannen i Larvik oppfordrer og  ønsker henvendelser fra innbyggerne.

 


skjermdump:larvik.kommune.no

Rådmannen i Larvik oppfordrer og ønsker henvendelser fra de som mener at prinsippet om likebehandling ikke etterleves.

I onsdagens kommunestyre i Larvik godkjente politikerne administrasjonens forslag til handlingsplan mot korrupsjon.

“Arbeidet med å sikre en høy etisk standard og forebygge korrupsjon krever kontinuerlig oppmerksomhet. Larvik skal jobbe aktivt med å forebygge korrupsjon på alle nivåer i organisasjonen og på tvers av virksomheter og enheter, og arbeidet skal involvere folkevalgte, ledere og medarbeidere.”

I forkant av behandlingen var forslaget sendt til høring hos Telemark kommunerevisjon. Hele høringssvaret kan dere lese på denne linken.

Siden handlingsplanen mot korrupsjon omfatter både ansatte og politikere i kommunen så er det undertegnet av både rådmann og ordfører. 
“Korrupsjonsforebyggende arbeid skal foregå både på tvers av og innen enheter og fagområder, og skal involvere både folkevalgte, ledere og medarbeidere. Både folkevalgte og ansatte i Larvik kommune er omfattet av denne handlingsplanen.” Hele handlingsplanen kan leses på denne linken. 

Erik Sørensen fra partiet BedreLarvik hadde meldt inn et tilleggspunkt til handlingsplanen som også ble vedtatt. 

“Tilleggspunkt i 4.0 «Rolle og ansvarsfordeling»

Rådmannen er ansvarlig for:Rådmannen er som kommunens øverste administrative leder ansvarlig for at gjennomføring av prinsippet om likebehandling etterleves i alle deler av den kommunale organisasjonen. Rådmannen oppfordrer og ønsker henvendelser​ fra de som mener at prinsippet om likebehandling ikke etterleves.”

Du kan høre behandling av sak 230/18 i onsdagens kommunestyre. Velg Sak 230/18 på denne linken. 

 

Les også innlegget “Vil vi virkelig ha sentrum her ?” på denne linken. 

 

Kontakt meg gjerne på mail adresse : [email protected] hvis du har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *