Motstridende vurderinger av Bergeløkka

“Bergeløkka blir sett på som ett av de store utviklingsområdene i Larvik,” skriver Morten Bakkeli.

Foto: google.maps

 

Motstridende vurderinger av Bergeløkka.

Underskriftskampanjen om å utrede Bergeløkka og Alfred Andersen som det tredje alternativet fikk 251 signaturer på ei uke. Den kompletterende kampanjen om å utrede Bommestad som det tredje alternativet fikk 221 signaturer på ei uke. Kampanjen der man kun ønsker Kongegata har kun samlet inn 90 underskrifter på over ei uke. Minstekravet er 200 signaturer. Dette er klar tale fra Larviks befolkning. Det ønsker et tredje alternativ. En venn av meg snakket med én av NSBs lokførere, og han mente at Bergeløkka var en meget god løsning.

Jeg har lest både Eirik Lokna Nygårds mastergradsoppgave fra 2013 og Bane NORs analyse av Bergeløkka-løsningen. Det er påfallende at flere av de tingene som Nygård framhever som positive ved Bergeløkka er utelatt av Bane NOR.

Bane NOR skriver at med Bergeløkka blir det lengre vei for syklende og gående til stasjonen. Hvorfor refererte ikke Bane NOR til Nygårds idé? Han foreslo at for å bedre tilgjengeligheten til området kunne man vurdere å anlegge en gang- og sykkeltrasé under Bøkeskogen. Dersom dette lot seg gjøre, ville passasjerer som ankommer stasjonen fra sør – dvs. sentrumsområdet – slippe å gå en omvei rundt skogen. I og med at stasjonen er forespeilt under bakkenivå kunne denne traséen legges i plan med stasjonsområdet og føres ut i en utgang mot sør. Visuelt kunne dette også være en god løsning, da passasjerene ville komme ut på toppen av byen med utsikt over sjøen.

Bane NOR skriver at Bergeløkka er omkranset av Farrisvannet, E18, Bøkeskogen, Farriselva og veisystemet i Hammerdalen, det er altså svært begrenset areal rundt en eventuell stasjon for utvikling av et godt kollektivknutepunkt, i tillegg til byutvikling og fortetting rundt kollektivknutepunktet.

Nygård har en helt annen oppfatning: Det vil være tilstrekkelige arealer til å bygge ut stasjonen som et trafikalt knutepunkt som også vil være hovedknutepunktet for bussrutene. Området egner seg godt til dette, da beliggenheten kan bli et naturlig sentrum der regional trafikk møter den lokale trafikken. På denne måten vil også de regionale rutene slippe å kjøre ned til sentrum for å treffe korresponderende ruter som kan frakte passasjerene videre … Denne lokasjonen ligger både i tett tilknytning til det lokale hovedvegnettet, samt det regionale nettet og E18. Det gjør at tilgjengeligheten med bil er stor i dette området. Det vil også være plass til å opprette nok parkeringsplasser til det behovet som trengs, selv om det foretrekkes å legge disse under bakken for å spare de frie arealene til annet bruk.

Bergeløkka blir sett på som ett av de store utviklingsområdene i Larvik. Stasjonsområdet kan inkluderes i et helt nytt byområde, og har mye potensiale for utbygging da det er relativt få hensyn å ta med tanke på eksisterende bebyggelse. Dette står i sterk kontrast til Bane NORs påstand om at Bergeløkka ikke vil gi byutvikling.

Ikke minst på grunn av divergensene mellom Nygårds mastergradsoppgave og Bane NORs analyse, bør Bane NOR utrede Bergeløkka på nytt.

 

Morten Bakkeli
Mesterfjellveien 

 

Les også tidligere innlegg “Ny vurdering av Bergeløkka stasjon?”

Les også tidligere innlegg “Nå må vi ikke sove i timen igjen” på denne linken.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : [email protected] hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg